Hej Berit,
Hoppas att allt är bra!
Jag har uppdaterat Decibels blogg med lite nya bilder.
Vi har kört både långt och kort med Decibel i bilen och hon
sköter sig utmärkt (sover) vad vi än gör. För ett par veckor
sedan var vi på namngivningskalas tillsammans med 25 andra,
både barn och vuxna, i en tvårumslägenhet. Efter 10minuter
la sig Decibel mitt på golvet i vardagsrummet och sov.
Vi hade räknat med kaos, men så blev det inte =)
Klem fra Decibel, Ann-Charlott och Johan
http://decibel.aaspere.se/
onsdag 29. juni 2011
søndag 26. juni 2011
Ines på utstilling i Avesta den 20:juni 2011:O))
På lördagsmorgonen packade jag och Anna bilen för att åka till Avesta på deras nationella utställning. Jag skulle ställa ut Ines och Anna skulle visa upp sin 5 månader gamla Schnauzervalp Sally för uppfödaren. Jag hade med mig tygburen för första gången och hade föreställt mig att jag skulle sitta vid ringen och titta på bedömningen med en kaffekopp i handen och en hund i buren.
Avesta är en av mina favoritutställningar, det är stora gräsmattor och gott om utrymme, ingen fin bruksmiljö eller slottspark bara en vanlig idrottsplats men så skönt att kunna röra sig utan att behöva trampa på någon annans packning.
Det var 25 anmälda i rasen och i juniorklassen startade 5 tikar. Domaren, Laura Cox, från Irland var jättetrevlig och bra med hundarna. Hon tog ganska lång tid på sig med varje hund och kände igenom dem ordentligt. När det var dags för att titta på bettet så backade Ines lite, jag tog tag i hakskinnet för att hålla fast henne men det tillät inte domaren. Hon ville inte skrämma Ines utan tog sig tid och pratade och kelade lite med henne tills hon fick se på tänderna. Klok människa.
Ines skötte sig bra i ringen idag, även om hon är livlig och har svårt för att vara still, och vi fick en riktigt bra kritik och ett CK, jag har uppdaterat under resultat. För övrigt så gick det inte så bra med buren, Ines vägrade att sitta där när det fanns så mycket roligt att göra. Hon vill helst bara leka med alla. Men jag blev tröstad av en snäll man med RR-hane som kom fram och hälsade på Ines och sa att jag hade en så fin och så glad hund. "Det är så här dom ska vara som juniorer om det ska bli bra när dom är 2 år, dom måste tycka att utställning är roligt" och det är väl sant kanske även om matte blir helt slut.
torsdag 23. juni 2011
Brev fra Mygg-Gadi :(
Mormor – jeg har vært på sportrening!!!
…og jeg var ikke alene… Det var minst èn million mygg der også – og alle var visst ute etter meg….
Disse bildene er tatt for ca 4 timer siden da vi kom hjem fra treningen. Heldigvis har jeg egen lege – og det var veldig kjekt så jeg kunne få en heftig sprøyte med kortison så fort vi kom hjem… Det har hjulpet litt – alle vablene på kroppen er nesten borte nå, og jeg er ikke riktig fullt så hoven i ansiktet lenger… Legen sier at hun aldri har sett en så allergisk reaksjon på myggstikk (for det kan ikke ha vært noe annet), men så har hun aldri sett så mange mygg på ett sted heller, da… (Store var de også – Flisa-myggen blir jo bare en mini-mygg i forhold…)
Det klør litt, men det går visst bra hvis jeg ligger helt stille og sover – det gikk greit å spise middag også, heldigvis.
Nå skal jeg visst få anti-mygg midler (kanskje et sånt kjekt halsbånd som mamma og bestemor har) og antagelig også allergi-medisiner før vi drar på trening neste gang…
Synnøve sier at jeg ligner mest på en Shar Pei – og jeg tror ikke hun mener det som et kompliment… Hadde hun villet hatt Shar Pei, så hadde hun kjøpt seg en, sier hun…
Forsiktig nuss fra
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Mygg-Gadi
…og jeg var ikke alene… Det var minst èn million mygg der også – og alle var visst ute etter meg….
Disse bildene er tatt for ca 4 timer siden da vi kom hjem fra treningen. Heldigvis har jeg egen lege – og det var veldig kjekt så jeg kunne få en heftig sprøyte med kortison så fort vi kom hjem… Det har hjulpet litt – alle vablene på kroppen er nesten borte nå, og jeg er ikke riktig fullt så hoven i ansiktet lenger… Legen sier at hun aldri har sett en så allergisk reaksjon på myggstikk (for det kan ikke ha vært noe annet), men så har hun aldri sett så mange mygg på ett sted heller, da… (Store var de også – Flisa-myggen blir jo bare en mini-mygg i forhold…)
Det klør litt, men det går visst bra hvis jeg ligger helt stille og sover – det gikk greit å spise middag også, heldigvis.
Nå skal jeg visst få anti-mygg midler (kanskje et sånt kjekt halsbånd som mamma og bestemor har) og antagelig også allergi-medisiner før vi drar på trening neste gang…
Synnøve sier at jeg ligner mest på en Shar Pei – og jeg tror ikke hun mener det som et kompliment… Hadde hun villet hatt Shar Pei, så hadde hun kjøpt seg en, sier hun…
Forsiktig nuss fra
tirsdag 21. juni 2011
Brev og bilder fra Norske-Gadi
Mormor – du er den beste duskedame og heiagjeng jeg har hatt!!!
Så bra at du (og mamma Diva og bestemor Gadi) kunne komme og være heiagjeng for meg på RR-spesialen i helga!!! Det var jo tydelig at det hjalp!!! Til og med dommeren skjønte nok at den ”duskedama” som sto og heiet på sidelinjen var mormoren min!!! (Ikke rart hun ikke turte annet enn å sende med meg noen sløyfer og rosetter hjem…!)
Bortsett fra at vi måtte stå veldig tidlig opp to dager på rad – enda det var helg – var det ganske artig medd RR-dagene! Det vil si – søndagen var best, da – lørdagen var litt kjedelig innimellom for det regnet en del, men Oona, Serwa, Inka og jeg lå jo tørt og godt og slappet av i teltet vårt. Søndag morgen var det jo mye bedre vær, og da vi kom til Malungen var jo du på plass allerede – så artig! Plutselig var det i gang og det vår tur – jeg skulle jo inn i juniorklassen – for første gang på offisiell ”voksenutstilling”! Jeg var faktisk den yngste av alle som var med i den offisielle utstillingen – jeg hadde jo fylt 10 måneder bare dagen før! Det var mange deltagere så det var lenge å vente før dommeren og eleven hennes skulle se litt nøyere på meg. De virket jo ganske hyggelige og hilste pent på meg før de begynte å plukke og ta på meg overalt. Det var jo greit nok – jeg syntes bare de var litt uhøflige da de begynte å diskutere snuta mi bokstavelig talt rett over hodet på meg – som om jeg ikke var der! Dommeren mente visst at den var noe kort – vel, vel – jeg har blitt kalt ”pitbulltryne” før, jeg – det var visst en periode i barndommen min da snuta mi virket enda kortere og bredere enn det den er nå – så jeg tok meg ikke spesielt nær av det… Til slutt ville dommerdama at jeg skulle løpe – og det er jo alltid morsomt, så Synnøve og jeg løp av gårde rundt i den store ringen – og jeg prøvde å løpe så elegant jeg kunne! Dommeren hadde sagt dagen før at hun ønsket at RRer skulle se ut som om de kunne dra på ”lejonjakt” uten å bli ”lejonmat”, så jeg forsøkte å vise at jeg har masse muskler og spenst så jeg kan klare å hoppe unna en løve! Vi måtte løpe flere runder før hun var fornøyd, og til slutt kom den hyggelige ringsekretæren med et rødt bånd til oss og sa at jeg var ”Excellent” – derfor skulle jeg få komme inn og løpe mer litt senere!!!
Synnøve sa at jeg hadde vært kjempeflink og endelig fikk jeg litt godbiter!!! Det hadde vært smått med dem tidligere, men det var visst fordi dommerdama hadde sagt at det ikke var lov i ringen – hun mener visst at vi hunder skal kunne stå stille lenge nok og bli sett på og tatt på av dommeren uten å måtte bli distrahert/fôret med godteri! Alle ble jo først litt overrasket av dette, men så sa Synnøve etter at hun hadde tenkt seg om at det var jo egentlig greit nok – i en lydighetsring er det jo heller ikke lov med godbiter, så da bør det egentlig ikke være noe annerledes i en utstillingsring. Det gjelder bare å ha trent nok på forhånd! Imidlertid innrømmet hun at hun var overrasket over at jeg klarte å stå så stille med så god kontakt og konsentrere meg så lenge uten annet enn verbal belønning!! Hrmf – akkurat som om jeg ikke kan når jeg vil!! Jeg er da ikke dum, heller – trent mye lydighet har jeg også!!
Etter enda mer venting fikk vi komme inn i ringen igjen. Da skulle vi løpe om kapp med de andre som hadde fått rødt bånd av ringsekretæren – det var ikke så veldig mange andre tatt i betraktning at vi var opprinnelig 14 stykker i klassen. Vi løp og løp – i flere runder – og til slutt var det bare oss og en ekvipasje til som løp. Den andre hunden løp først foran meg, men så viftet dommeren med armene og Synnøve og jeg satte opp farten, passerte den andre hunden og kom først frem til den røde hundefiguren som sto fremst på kortsiden der dere satt – det vil si vi vant! Det var da jeg fikk øye på deg, mormor – du hoppet og danset og viftet og skrek!! Jeg syntes det så kjempemorsomt ut og ble veldig glad – Synnøve begynte også å le – og det gjorde jammen ganske mange av de andre som satt rundt der også!! Så kom den hyggelige ringsekretæren tilbake og ga oss et nytt rødt bånd i tillegg til et rosa – det betydde visst at vi skulle få komme tilbake og løpe enda mer, myye senere på dagen! Attpåtil fikk vi en fin bok om nesearbeid – der står det visst mange nyttige tips om ting vi kan gjøre så jeg kan få brukt nesa mi enda mer enn det jeg gjør allerede – og ikke minst fikk vi en stor sekk med fôr – en av de sekkene som hadde vært innom hos oss på klinikken før de ble kjørt ut til Malungen, og akkurat den sekken som jeg hadde tenkt jeg skulle åpne for kvalitetskontroll på jobben før Synnøve kom og halte meg vekk….!!
Da alle – du også, mormor – endelig hadde roet seg litt, sa Synnøve at det var best jeg gikk og la meg i buret sammen med Oona for å hvile meg før vi skulle inn igjen. Først fikk jeg heldigvis resten av frokosten min – det glemte jeg nemlig å fortelle deg, mormor – jeg hadde jo nesten ikke fått frokost den morgenen!! Alle de 3 andre hadde fått vanlig frokostporsjon, mens jeg bare fikk noen få, usle fôrknupper… Forrett, kalte Synnøve det – visstnok fordi jeg skulle være ekstra skjerpet i utstillingsringen! Dummeste jeg har hørt – hvordan kan man være ekstra skjerpet hvis man står der med blodsukkeret langt nede i klørne??? Stålvilje og konkurranseinstinkt, kaller jeg det – at jeg altså likevel klarte å vise meg frem fra min beste side til tross for at jeg var nærmest halvt ihjelsultet!! Uansett var det i hvert fall godt å endelig få et skikkelig måltid før jeg kunne tusle inn i teltet vårt og ta meg en god lur.
Langt utpå dagen hadde dommeren endelig sett på alle tispene, og vi skulle inn i ringen igjen og løpe med alle de andre som også hadde fått rosa bånd. Vi sto aller fremst i rekka og ledet an hele forsamlingen rundt i ringen. Vi løp og stoppet, løp enda mer og stoppet igjen flere ganger – for hver gang vi stoppet sendte dommeren noen av de andre ut av ringen – de var nok for trege til å løpe... Til slutt sto vi bare fire stykker igjen!! Da hadde vi god plass og kunne gi alt! Vi ledet også i siste løperunden, men da vi passerte dommeren stoppet hun oss ved den grønne hundefiguren så vi endte sist av de fire… Det var jo litt dumt, tenkte jeg – men før jeg fikk tenkt noe mer, kom jo du, mormor, i full fart inn i ringen og både jeg og Synnøve fikk masse nusser og klemmer – så da var det sikkert ikke så dumt likevel…! Da vi fikk summet oss litt oppdaget vi at det var oldemor Mette og Zahra (samboeren til bestefar Milo) som sto på plassen foran oss – og det viste seg at de andre foran oss også var sjampinjonger (eller er det championer?) fra før – og altså en del eldre enn meg! Det vil si – hun svenske som vant (og som også ble BIR) var ikke norsk sjampinjong fra før, men fikk certet og ble det der og da. Jeg måtte derfor nøye meg med reserve certet – og det er jo bra det også! Jeg fikk i hvert fall en stor, lyseblå rosett til samlingen min! Alle sa jeg hadde vært kjempeflink og er kjempepen (alt det der visste jeg jo fra før) – og jeg fikk masse gratulasjoner fra en haug med mennesker – og det tror jeg du også gjorde, mormor?!
Tidligere på dagen hadde ringsekretæren også gitt meg en lapp hvor det sto at jeg også skulle være med å konkurrere om premien for beste/peneste hode! Vi skulle derfor enda en gang inn i ringen igjen, men denne gangen slapp vi å løpe og det var heller ikke så nøye at vi skulle stå veldig pent. Det viktigste var at vi skulle se på dommeren og sette opp det vakreste uttrykket i ansiktet som vi kunne – og det faller jo selvfølgelig svært naturlig for meg… Igjen var det opprinnelig mange i ringen, igjen sendte dommeren ut den ene etter den andre – og igjen var vi blant de fire siste! Jeg konsentrerte meg så hardt jeg kunne for vise mitt mest sjarmerende meg, men av en eller annen merkelig grunn valgte hun likevel ut en annen som fikk premien… Det var greit, sa Synnøve – hun er visst ikke SÅ glad i champagne… (Hadde jeg visst på forhånd at premien kun var godteri beregnet på mennesker, vet jeg ikke om jeg hadde giddet å prøve så hardt, altså…)
Til slutt fikk vi med oss at bestefar Milo ble BIR Veteran (heia bestefatter’n) – så da må vi i vår familie si oss fornøyde med RR-dagene 2011! Endelig kunne vi så pakke sammen hele flyttelasset vårt og dra hjem for å slappe av litt etter en begivenhetsrik dag. Det var kjempekoselig at du, mamma Diva og bestemor Gadi ville bli med hjem til mormor Eva etterpå – da fikk jeg anledning til å vise dere litt av Stange vestbygd, og at vi har det ganske fint her også med god plass til å løpe!!
Dommerdama heter forresten Leni Finne, og på den lappen jeg fikk av henne hadde hun diktert følgende:
Korrekte proporsjoner. Kraftig benstamme. Korrekt hodeform, dog anelse kort i snutepartiet. Trevligt uttrykk. Vackra mørke øyne. Velb. øron. Korrekt hals og overlinje. Knapt forbryst. Anelse brandt overarm. Korrekt brystk. Velvinklet bak. Tilrekkelig ridge. Korrekt steglengde. Anelse utådvridne haser.
Tusen, tusen takk, mormor – for at du kunne komme og heie meg frem!! Det er jo umulig å si hvordan det hadde gått dersom du ikke hadde vært der og trådt til for fullt!!!
Det verste med hele greia – sier Synnøve – er at det kan hende vi nesten er ”nødt” til å være med på flere utstillinger nå – siden det gikk så bra på denne… Du stiller vel da, mormor??
Snakkes!
Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi
![]()
![]()
![]()
Så bra at du (og mamma Diva og bestemor Gadi) kunne komme og være heiagjeng for meg på RR-spesialen i helga!!! Det var jo tydelig at det hjalp!!! Til og med dommeren skjønte nok at den ”duskedama” som sto og heiet på sidelinjen var mormoren min!!! (Ikke rart hun ikke turte annet enn å sende med meg noen sløyfer og rosetter hjem…!)
Bortsett fra at vi måtte stå veldig tidlig opp to dager på rad – enda det var helg – var det ganske artig medd RR-dagene! Det vil si – søndagen var best, da – lørdagen var litt kjedelig innimellom for det regnet en del, men Oona, Serwa, Inka og jeg lå jo tørt og godt og slappet av i teltet vårt. Søndag morgen var det jo mye bedre vær, og da vi kom til Malungen var jo du på plass allerede – så artig! Plutselig var det i gang og det vår tur – jeg skulle jo inn i juniorklassen – for første gang på offisiell ”voksenutstilling”! Jeg var faktisk den yngste av alle som var med i den offisielle utstillingen – jeg hadde jo fylt 10 måneder bare dagen før! Det var mange deltagere så det var lenge å vente før dommeren og eleven hennes skulle se litt nøyere på meg. De virket jo ganske hyggelige og hilste pent på meg før de begynte å plukke og ta på meg overalt. Det var jo greit nok – jeg syntes bare de var litt uhøflige da de begynte å diskutere snuta mi bokstavelig talt rett over hodet på meg – som om jeg ikke var der! Dommeren mente visst at den var noe kort – vel, vel – jeg har blitt kalt ”pitbulltryne” før, jeg – det var visst en periode i barndommen min da snuta mi virket enda kortere og bredere enn det den er nå – så jeg tok meg ikke spesielt nær av det… Til slutt ville dommerdama at jeg skulle løpe – og det er jo alltid morsomt, så Synnøve og jeg løp av gårde rundt i den store ringen – og jeg prøvde å løpe så elegant jeg kunne! Dommeren hadde sagt dagen før at hun ønsket at RRer skulle se ut som om de kunne dra på ”lejonjakt” uten å bli ”lejonmat”, så jeg forsøkte å vise at jeg har masse muskler og spenst så jeg kan klare å hoppe unna en løve! Vi måtte løpe flere runder før hun var fornøyd, og til slutt kom den hyggelige ringsekretæren med et rødt bånd til oss og sa at jeg var ”Excellent” – derfor skulle jeg få komme inn og løpe mer litt senere!!!
Synnøve sa at jeg hadde vært kjempeflink og endelig fikk jeg litt godbiter!!! Det hadde vært smått med dem tidligere, men det var visst fordi dommerdama hadde sagt at det ikke var lov i ringen – hun mener visst at vi hunder skal kunne stå stille lenge nok og bli sett på og tatt på av dommeren uten å måtte bli distrahert/fôret med godteri! Alle ble jo først litt overrasket av dette, men så sa Synnøve etter at hun hadde tenkt seg om at det var jo egentlig greit nok – i en lydighetsring er det jo heller ikke lov med godbiter, så da bør det egentlig ikke være noe annerledes i en utstillingsring. Det gjelder bare å ha trent nok på forhånd! Imidlertid innrømmet hun at hun var overrasket over at jeg klarte å stå så stille med så god kontakt og konsentrere meg så lenge uten annet enn verbal belønning!! Hrmf – akkurat som om jeg ikke kan når jeg vil!! Jeg er da ikke dum, heller – trent mye lydighet har jeg også!!
Etter enda mer venting fikk vi komme inn i ringen igjen. Da skulle vi løpe om kapp med de andre som hadde fått rødt bånd av ringsekretæren – det var ikke så veldig mange andre tatt i betraktning at vi var opprinnelig 14 stykker i klassen. Vi løp og løp – i flere runder – og til slutt var det bare oss og en ekvipasje til som løp. Den andre hunden løp først foran meg, men så viftet dommeren med armene og Synnøve og jeg satte opp farten, passerte den andre hunden og kom først frem til den røde hundefiguren som sto fremst på kortsiden der dere satt – det vil si vi vant! Det var da jeg fikk øye på deg, mormor – du hoppet og danset og viftet og skrek!! Jeg syntes det så kjempemorsomt ut og ble veldig glad – Synnøve begynte også å le – og det gjorde jammen ganske mange av de andre som satt rundt der også!! Så kom den hyggelige ringsekretæren tilbake og ga oss et nytt rødt bånd i tillegg til et rosa – det betydde visst at vi skulle få komme tilbake og løpe enda mer, myye senere på dagen! Attpåtil fikk vi en fin bok om nesearbeid – der står det visst mange nyttige tips om ting vi kan gjøre så jeg kan få brukt nesa mi enda mer enn det jeg gjør allerede – og ikke minst fikk vi en stor sekk med fôr – en av de sekkene som hadde vært innom hos oss på klinikken før de ble kjørt ut til Malungen, og akkurat den sekken som jeg hadde tenkt jeg skulle åpne for kvalitetskontroll på jobben før Synnøve kom og halte meg vekk….!!
Da alle – du også, mormor – endelig hadde roet seg litt, sa Synnøve at det var best jeg gikk og la meg i buret sammen med Oona for å hvile meg før vi skulle inn igjen. Først fikk jeg heldigvis resten av frokosten min – det glemte jeg nemlig å fortelle deg, mormor – jeg hadde jo nesten ikke fått frokost den morgenen!! Alle de 3 andre hadde fått vanlig frokostporsjon, mens jeg bare fikk noen få, usle fôrknupper… Forrett, kalte Synnøve det – visstnok fordi jeg skulle være ekstra skjerpet i utstillingsringen! Dummeste jeg har hørt – hvordan kan man være ekstra skjerpet hvis man står der med blodsukkeret langt nede i klørne??? Stålvilje og konkurranseinstinkt, kaller jeg det – at jeg altså likevel klarte å vise meg frem fra min beste side til tross for at jeg var nærmest halvt ihjelsultet!! Uansett var det i hvert fall godt å endelig få et skikkelig måltid før jeg kunne tusle inn i teltet vårt og ta meg en god lur.
Langt utpå dagen hadde dommeren endelig sett på alle tispene, og vi skulle inn i ringen igjen og løpe med alle de andre som også hadde fått rosa bånd. Vi sto aller fremst i rekka og ledet an hele forsamlingen rundt i ringen. Vi løp og stoppet, løp enda mer og stoppet igjen flere ganger – for hver gang vi stoppet sendte dommeren noen av de andre ut av ringen – de var nok for trege til å løpe... Til slutt sto vi bare fire stykker igjen!! Da hadde vi god plass og kunne gi alt! Vi ledet også i siste løperunden, men da vi passerte dommeren stoppet hun oss ved den grønne hundefiguren så vi endte sist av de fire… Det var jo litt dumt, tenkte jeg – men før jeg fikk tenkt noe mer, kom jo du, mormor, i full fart inn i ringen og både jeg og Synnøve fikk masse nusser og klemmer – så da var det sikkert ikke så dumt likevel…! Da vi fikk summet oss litt oppdaget vi at det var oldemor Mette og Zahra (samboeren til bestefar Milo) som sto på plassen foran oss – og det viste seg at de andre foran oss også var sjampinjonger (eller er det championer?) fra før – og altså en del eldre enn meg! Det vil si – hun svenske som vant (og som også ble BIR) var ikke norsk sjampinjong fra før, men fikk certet og ble det der og da. Jeg måtte derfor nøye meg med reserve certet – og det er jo bra det også! Jeg fikk i hvert fall en stor, lyseblå rosett til samlingen min! Alle sa jeg hadde vært kjempeflink og er kjempepen (alt det der visste jeg jo fra før) – og jeg fikk masse gratulasjoner fra en haug med mennesker – og det tror jeg du også gjorde, mormor?!
Tidligere på dagen hadde ringsekretæren også gitt meg en lapp hvor det sto at jeg også skulle være med å konkurrere om premien for beste/peneste hode! Vi skulle derfor enda en gang inn i ringen igjen, men denne gangen slapp vi å løpe og det var heller ikke så nøye at vi skulle stå veldig pent. Det viktigste var at vi skulle se på dommeren og sette opp det vakreste uttrykket i ansiktet som vi kunne – og det faller jo selvfølgelig svært naturlig for meg… Igjen var det opprinnelig mange i ringen, igjen sendte dommeren ut den ene etter den andre – og igjen var vi blant de fire siste! Jeg konsentrerte meg så hardt jeg kunne for vise mitt mest sjarmerende meg, men av en eller annen merkelig grunn valgte hun likevel ut en annen som fikk premien… Det var greit, sa Synnøve – hun er visst ikke SÅ glad i champagne… (Hadde jeg visst på forhånd at premien kun var godteri beregnet på mennesker, vet jeg ikke om jeg hadde giddet å prøve så hardt, altså…)
Til slutt fikk vi med oss at bestefar Milo ble BIR Veteran (heia bestefatter’n) – så da må vi i vår familie si oss fornøyde med RR-dagene 2011! Endelig kunne vi så pakke sammen hele flyttelasset vårt og dra hjem for å slappe av litt etter en begivenhetsrik dag. Det var kjempekoselig at du, mamma Diva og bestemor Gadi ville bli med hjem til mormor Eva etterpå – da fikk jeg anledning til å vise dere litt av Stange vestbygd, og at vi har det ganske fint her også med god plass til å løpe!!
Dommerdama heter forresten Leni Finne, og på den lappen jeg fikk av henne hadde hun diktert følgende:
Korrekte proporsjoner. Kraftig benstamme. Korrekt hodeform, dog anelse kort i snutepartiet. Trevligt uttrykk. Vackra mørke øyne. Velb. øron. Korrekt hals og overlinje. Knapt forbryst. Anelse brandt overarm. Korrekt brystk. Velvinklet bak. Tilrekkelig ridge. Korrekt steglengde. Anelse utådvridne haser.
Tusen, tusen takk, mormor – for at du kunne komme og heie meg frem!! Det er jo umulig å si hvordan det hadde gått dersom du ikke hadde vært der og trådt til for fullt!!!
Det verste med hele greia – sier Synnøve – er at det kan hende vi nesten er ”nødt” til å være med på flere utstillinger nå – siden det gikk så bra på denne… Du stiller vel da, mormor??
Snakkes!
Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi
 |
| Norske Gadi |
 |
| mormor Gadi |
 |
| Mamma Diva |
fredag 17. juni 2011
torsdag 16. juni 2011
Brev fra Zimba (H-kullet) og familie
Hei Berit.
Nä er det en stund siden vi har skrevet til deg, her er alt bare i fineste orden.
Som du sikkert har fätt med deg har vi siden januar en hannhund som ble omplassert til oss, Zimba og Leo har gätt veldig fint ilag fra dag en, Leo er en skikkelig gladgutt som bare vill leke ä det er ikke alltid sä enkelt for Zimba siden han er en voksen hund og ha en unghund rundt seg hele tiden men Zimba er veldig tälmodig med Leo og fölger med pä leken sä godt han klarer.
Vi er kjempeglad for at vi har to hunder her nä, da er det ikke sä kjedelig for zimba eller for oss, de to er bare kjempekoselig og sörger for at vi har noe og gjöre til en hver tid, det er helt utrolig og tenke pä at zimba blir 4 är i är tiden flyr vekk när man har det göy :)
I är har det ikke blitt sä mye med utstillling siden vi fikk Leo og han hadde litt problemer i starten med andre mennesker og var veldig usikker og nervös men det er heldigvis gätt over takket vaere mye arbeid fra väres side og zimba sä klart.
Vi gleder oss veldig til i juli da drar vi pä en fire dagers sommershow til Vejen i danmark med fire dager utstilling med fire forskjellige dommere.
I Helgen var vi i saarbrucken og kom pä en fjerde plass i äpen klasse med ti andre hunder i ringen.
Kritikk: 3.5 är hannhund,stor oppbygd hannhund,veldig substans-full,fint hode ä utrykk,faste linjer pä overkroppen,bakbeiner lite vinklet,god brystdybde,for ikke lovt til og bli tykkere!,må hevde seg i front bevegelse.
Plassering: SG4 (Sehr Gut 4)
Häper alt er bra med deg og de firbeinte.
Mange hilsner fra
Barbara,Christian,Leo og Zimba
Nä er det en stund siden vi har skrevet til deg, her er alt bare i fineste orden.
Som du sikkert har fätt med deg har vi siden januar en hannhund som ble omplassert til oss, Zimba og Leo har gätt veldig fint ilag fra dag en, Leo er en skikkelig gladgutt som bare vill leke ä det er ikke alltid sä enkelt for Zimba siden han er en voksen hund og ha en unghund rundt seg hele tiden men Zimba er veldig tälmodig med Leo og fölger med pä leken sä godt han klarer.
Vi er kjempeglad for at vi har to hunder her nä, da er det ikke sä kjedelig for zimba eller for oss, de to er bare kjempekoselig og sörger for at vi har noe og gjöre til en hver tid, det er helt utrolig og tenke pä at zimba blir 4 är i är tiden flyr vekk när man har det göy :)
I är har det ikke blitt sä mye med utstillling siden vi fikk Leo og han hadde litt problemer i starten med andre mennesker og var veldig usikker og nervös men det er heldigvis gätt over takket vaere mye arbeid fra väres side og zimba sä klart.
Vi gleder oss veldig til i juli da drar vi pä en fire dagers sommershow til Vejen i danmark med fire dager utstilling med fire forskjellige dommere.
I Helgen var vi i saarbrucken og kom pä en fjerde plass i äpen klasse med ti andre hunder i ringen.
Kritikk: 3.5 är hannhund,stor oppbygd hannhund,veldig substans-full,fint hode ä utrykk,faste linjer pä overkroppen,bakbeiner lite vinklet,god brystdybde,for ikke lovt til og bli tykkere!,må hevde seg i front bevegelse.
Plassering: SG4 (Sehr Gut 4)
Häper alt er bra med deg og de firbeinte.
Mange hilsner fra
mandag 13. juni 2011
RR spesialen 2011
I år var RR spesialen på Malungen Gjestegård i Stange. Norske-Gadi skulle stille søndagen den 11 juni tidlig, da hun debuterte som junior. Synnøve, eier, var der på vakt alle 3 dagene som vetterinær! Norske-Gadi har lenge klagd litt på liten entusiasme i heiagjengen og nå skulle hun debutere i klassen for juniorer. Da ble de i heiagjengen konkurenter og mamma Diva, mormor Gadi og jeg gjorde oss klare til å være heiagjeng/duskedamer for henne.
Med det meste pakket og klart, fikk Damene luftet seg og fikk mat kl.04.00 og 05.30 var vi reiseklare. Været var veldig bra på kjøreturen, overskyet og to, tre dråper regn kom på veien oppover. Vi hadde sjekket YR jevnlig i dagene føre og det så lovende ut på denne dagen. På denne tiden av døgnet var det liten trafikk og vi kom raskt og greit frem.
Vel fremme møtte vi mange gode venner og kjente som alltid. Synnøve og Gadi var der og hele Ilsenggjengen var også på plass. Hege D. og Synnøve hadde telt vi kunne være i og komme unna været, også hvis solen meldte seg.
Solen skinte, som bestilt, etter hvert, og det ble en helt toppen dag for to og firbente og så spennende da! Den spenningen stod Synnøve og norske-Gadi for. Norske-Gadi stilte for første gang i klassen juniorer og var den yngste i sin klasse. Dommeren var finsk og streng. Det ble mange blåfargede bånd hun delte ut. Det var utrolig mange i hver klasse. Totalt var det en 120-125 RR der av begge kjønn.
Norske-Gadi og handler Synnøve løp som en drøm, som vanlig. Oppstillingen for dommeren, med en dommerelev hun lærte opp tok sin tid, men der sto Gadi stødig og lot seg ikke affisere. Dommeren hadde også sagt tydelig ifra om at godbiter i ringen var IKKE lov, det ble vanskelig for mange, da det stort sett er godbiten og kontakten med handleren som får alle hundene til å stå der så lenge! Og ingen løp en eller to ganger for denne dommeren nei, her var det runde på runde i solsteika. Veldig varmt ble det etterhvert, men Gadi klarte den bøjen også hun og virket veldig på allerten over hele dagen. Norske-Gadi og Synnøve vant tilslutt juniorklassen!!! JIPPIII, så stolte vi var. Hejagjengen, altså vi og alle rundt oss, klappet, ropte og skrek G A D I og viftet verre, til og med dommeren smilte aldri så lite:o)
Så var det så klart også mange andre som skulle i ilden, mens norske-Gadi kunne hvile seg litt til neste runde, med resten av tispene.
Morfar Milo hadde dagen før fått pris for beste velbeholdte veteran og ble denne dagen BIR-veteran, vi gratulerer så mye. Vel fortjent Milo og Mette.
Alle resultatene blir å se på NRRK's nettsider, så jeg tar meg friheten til å konsentrere meg om vår going:O)
Norske-Gadi's andre mormor Eva, mammaen til Synnøve kom litt etter Gadi vant juniorklassen. Hun hadde kommet hjem fra Spania om natten, men jammen orket hun å komme og heie hun også. Det er neimen ikke noen dårlig heiagjeng norske-Gadi har. Den er av det trofaste slaget. Vi fikk hilst på Eva også og satt i sammen når Gadi skulle inn igjen. Hvordan skulle dette gå da, med den alle disse utrolig fine RR-Damene i tispeklassen....og så mange de var. Her måtte de deles opp og det var runde på runde for alle sammen. Alle disse hadde jo fått Exelent og rød sløyfe.
Dommeren gikk jo rundt og takket flere og flere som måtte gå ut. Synnøve og Gadi gikk hun forbi, i runde etter runde og jeg kan betro dere at min hvilepuls var høy;=)) Tilslutt var det fire-4 tisper igjen og Synnøve og Gadi var med i den gruppa så vi var vel omtrent spinnville der og da!
På denne spesialutstillingen stilte junior-Gadi opp som yngste og endte opp som 4 beste tispe med reserve certet.
GRATULERER så mye Synnøve og rosett-Gadi, dette var helt toppen og vi var så stolte og glade alle sammen.
Når alt var ferdig på utstillingen ble vi innvitert hjem til Eva på grilling og god mat! Vi takket ikke nei til det! Eva har et nydelig hus og god plass til hunder som kan løpe frie. For en herlig slutt på en helt toppen dag for oss. Vi var ikke hjemme før 22.30 da fikk damene luftet seg igjen og spist, så velvet vi over og sovnet fornøyde alle tre.
Tusen takk til Eva, Synnøve og rosett vinneren Gadi for en spennende og veldig hyggelig dag. Vi gleder oss til dere kommer på besøk hit.
Stor takk til Ilsengjengen ungdommen og voksne, som tok seg så godt av Damene og meg selv.
Klemmer fra Berit, Gadi og Diva
Med det meste pakket og klart, fikk Damene luftet seg og fikk mat kl.04.00 og 05.30 var vi reiseklare. Været var veldig bra på kjøreturen, overskyet og to, tre dråper regn kom på veien oppover. Vi hadde sjekket YR jevnlig i dagene føre og det så lovende ut på denne dagen. På denne tiden av døgnet var det liten trafikk og vi kom raskt og greit frem.
Vel fremme møtte vi mange gode venner og kjente som alltid. Synnøve og Gadi var der og hele Ilsenggjengen var også på plass. Hege D. og Synnøve hadde telt vi kunne være i og komme unna været, også hvis solen meldte seg.
Solen skinte, som bestilt, etter hvert, og det ble en helt toppen dag for to og firbente og så spennende da! Den spenningen stod Synnøve og norske-Gadi for. Norske-Gadi stilte for første gang i klassen juniorer og var den yngste i sin klasse. Dommeren var finsk og streng. Det ble mange blåfargede bånd hun delte ut. Det var utrolig mange i hver klasse. Totalt var det en 120-125 RR der av begge kjønn.
Norske-Gadi og handler Synnøve løp som en drøm, som vanlig. Oppstillingen for dommeren, med en dommerelev hun lærte opp tok sin tid, men der sto Gadi stødig og lot seg ikke affisere. Dommeren hadde også sagt tydelig ifra om at godbiter i ringen var IKKE lov, det ble vanskelig for mange, da det stort sett er godbiten og kontakten med handleren som får alle hundene til å stå der så lenge! Og ingen løp en eller to ganger for denne dommeren nei, her var det runde på runde i solsteika. Veldig varmt ble det etterhvert, men Gadi klarte den bøjen også hun og virket veldig på allerten over hele dagen. Norske-Gadi og Synnøve vant tilslutt juniorklassen!!! JIPPIII, så stolte vi var. Hejagjengen, altså vi og alle rundt oss, klappet, ropte og skrek G A D I og viftet verre, til og med dommeren smilte aldri så lite:o)
Så var det så klart også mange andre som skulle i ilden, mens norske-Gadi kunne hvile seg litt til neste runde, med resten av tispene.
Morfar Milo hadde dagen før fått pris for beste velbeholdte veteran og ble denne dagen BIR-veteran, vi gratulerer så mye. Vel fortjent Milo og Mette.
Alle resultatene blir å se på NRRK's nettsider, så jeg tar meg friheten til å konsentrere meg om vår going:O)
Norske-Gadi's andre mormor Eva, mammaen til Synnøve kom litt etter Gadi vant juniorklassen. Hun hadde kommet hjem fra Spania om natten, men jammen orket hun å komme og heie hun også. Det er neimen ikke noen dårlig heiagjeng norske-Gadi har. Den er av det trofaste slaget. Vi fikk hilst på Eva også og satt i sammen når Gadi skulle inn igjen. Hvordan skulle dette gå da, med den alle disse utrolig fine RR-Damene i tispeklassen....og så mange de var. Her måtte de deles opp og det var runde på runde for alle sammen. Alle disse hadde jo fått Exelent og rød sløyfe.
Dommeren gikk jo rundt og takket flere og flere som måtte gå ut. Synnøve og Gadi gikk hun forbi, i runde etter runde og jeg kan betro dere at min hvilepuls var høy;=)) Tilslutt var det fire-4 tisper igjen og Synnøve og Gadi var med i den gruppa så vi var vel omtrent spinnville der og da!
På denne spesialutstillingen stilte junior-Gadi opp som yngste og endte opp som 4 beste tispe med reserve certet.
GRATULERER så mye Synnøve og rosett-Gadi, dette var helt toppen og vi var så stolte og glade alle sammen.
Når alt var ferdig på utstillingen ble vi innvitert hjem til Eva på grilling og god mat! Vi takket ikke nei til det! Eva har et nydelig hus og god plass til hunder som kan løpe frie. For en herlig slutt på en helt toppen dag for oss. Vi var ikke hjemme før 22.30 da fikk damene luftet seg igjen og spist, så velvet vi over og sovnet fornøyde alle tre.
Tusen takk til Eva, Synnøve og rosett vinneren Gadi for en spennende og veldig hyggelig dag. Vi gleder oss til dere kommer på besøk hit.
Stor takk til Ilsengjengen ungdommen og voksne, som tok seg så godt av Damene og meg selv.
Klemmer fra Berit, Gadi og Diva
onsdag 8. juni 2011
Brev fra Norske-Gadi
Er du fornøyd med nussene du fikk av meg, mormor??
Jeg lovte deg at du skulle få mange, og jeg holder i hvert fall det jeg lover!! Og jeg er like god på nusser som da jeg var liten og bodde hjemme hos deg, synes du ikke? Hvordan går det med tenna – sitter de på plass enda? Jeg tror egentlig jeg var ganske forsiktig…
Tusen takk for i går, forresten! Det var kjempemorsomt å få komme på besøk! Det som var litt rart var at alt hadde krympet veldig mye siden jeg var der sist…! Stua og terrassen var ikke lenger så stor, og tomta ute var heller ikke så uendelig diger som jeg husket den!? Det var også litt merkelig at den stolen du viste frem og som du sa valper hadde tygget på, var ødelagt aller nederst – nesten på undersiden. Jeg kan i hvert fall ikke ha vært med på å tygge på den – det må ha vært noen av de andre – jeg har aldri gjort sånn ugang, og dessuten hadde jeg i så fall ikke gnaget på den der nede – så liten har da aldri jeg vært!
Beklager at jeg veltet deg (hihi!), men jeg ble jo bare så veldig glad for å se deg igjen – og jeg så at du ikke helt hadde oppmerksomheten på hvor jeg var og hva jeg drev med, men snakket med Synnøve i stedet…!! Du slo deg vel ikke – det var ikke meningen å skade deg, altså – bare finne på litt ”hyss” fordi jeg ble så glad!?
Det var morsomt å få hilse på mamma Diva og bestemor Gadi igjen også – men aller mest moro var det å få leke med søster Kira igjen!! Hun var så kul å ”buse” med – akkurat som før!! Hadde det ikke vært så varmt så hadde vi orket enda mer! Bestemor Gadi var litt unødvendig streng, synes jeg – enda jeg til og med er oppkalt etter henne – men så har jeg jo møtt bestefaren min tidligere og skjønt at sånne besteforeldre tydeligvis kan være både strenge og humørløse, så det beste er nok bare å overse gamlingene – evt. ta igjen med dem... Det hjalp jo ikke på saken at Synnøve oppmuntret både henne og mamma Diva til å sette meg ordentlig på plass enda mye mer enn de faktisk gjorde – hun påstår at jeg trenger det fordi de jeg bor sammen med til daglig ikke er streng nok med meg – den oppsetsige tenåringen kaller hun meg! Det er da ikke sant – sånn unødvendig kjefting trenger jeg da ikke – jeg er gammel nok til å bestemme selv, og dessuten kunne jeg jo i verste fall ende opp med en knekk i selvtilliten…!! Dårlig gjort synes jeg også det var at mamma Diva ikke ble med oss på tur i skogen, men fant et eller annet tydeligvis helt fortreffelig å spise som hun ikke ville dele med oss andre eller fortelle hvor hun fant det! Kira og jeg er da tross alt døtrene hennes, så det minste hun kunne gjøre var å ta oss med til delikatessene!
De andre menneskene som var der virket ganske hyggelige de også. Den eneste jeg ikke er helt sikker på var hun ene, da – hun som sa at hun var min største fan – men samtidig var hun ikke villig til å dele rekesmørbrødet sine med meg!! Jeg tror faktisk hun satte en av de dumme rekene i halsen også – det måtte jo være derfor hun kom med de rare, kremtelignende lydene?? Jeg velger i hvert fall å tro at det var det som skjedde – det kan jo ikke være det at hun ble sur på meg bare fordi jeg slikket litt på maten hennes…?? Det ville i så fall være litt drøyt, da – å liksom skulle irettesette meg - Gadi – mormors egen lille gullklump – rett foran øynene på deg, mormor – og på din egen terrasse!! Da måtte jeg jo også evt. ha sett meg nødt til å vurdere eksklusjon fra fanklubben… Men jeg er storsinnet av natur og blir ikke lett fornærmet, så jeg velger å tro det beste – spesielt siden hun jo ellers virket ganske ålreit… Mener å huske at jeg har hilst på henne før også…
Jeg (og Synnøve) kommer veldig gjerne på besøk mange flere ganger og ser allerede frem til neste invitasjon! I mellomtiden håper jeg at du får anledning til å være sjef for heiagjengen min på RR-spesialen neste søndag (den 12. juni)! Jeg trenger deg virkelig da, for jeg mistenker at den vanlige heiagjengen min svikter meg helt – de skal visstnok til og med prøve å konkurrere mot meg!! Hvis du kommer så kan jeg til og med vurdere om jeg skal holde en aldri så liten turnoppvisning for deg – det er bare det at jeg tror Synnøve ikke blir så blid for det… (Men da kan jo du hjelpe meg? Du og jeg, vet du, mormor!!)
Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Stor slafs og enda flere nusser fra
Norske-Gadi
Jeg lovte deg at du skulle få mange, og jeg holder i hvert fall det jeg lover!! Og jeg er like god på nusser som da jeg var liten og bodde hjemme hos deg, synes du ikke? Hvordan går det med tenna – sitter de på plass enda? Jeg tror egentlig jeg var ganske forsiktig…
Tusen takk for i går, forresten! Det var kjempemorsomt å få komme på besøk! Det som var litt rart var at alt hadde krympet veldig mye siden jeg var der sist…! Stua og terrassen var ikke lenger så stor, og tomta ute var heller ikke så uendelig diger som jeg husket den!? Det var også litt merkelig at den stolen du viste frem og som du sa valper hadde tygget på, var ødelagt aller nederst – nesten på undersiden. Jeg kan i hvert fall ikke ha vært med på å tygge på den – det må ha vært noen av de andre – jeg har aldri gjort sånn ugang, og dessuten hadde jeg i så fall ikke gnaget på den der nede – så liten har da aldri jeg vært!
Beklager at jeg veltet deg (hihi!), men jeg ble jo bare så veldig glad for å se deg igjen – og jeg så at du ikke helt hadde oppmerksomheten på hvor jeg var og hva jeg drev med, men snakket med Synnøve i stedet…!! Du slo deg vel ikke – det var ikke meningen å skade deg, altså – bare finne på litt ”hyss” fordi jeg ble så glad!?
Det var morsomt å få hilse på mamma Diva og bestemor Gadi igjen også – men aller mest moro var det å få leke med søster Kira igjen!! Hun var så kul å ”buse” med – akkurat som før!! Hadde det ikke vært så varmt så hadde vi orket enda mer! Bestemor Gadi var litt unødvendig streng, synes jeg – enda jeg til og med er oppkalt etter henne – men så har jeg jo møtt bestefaren min tidligere og skjønt at sånne besteforeldre tydeligvis kan være både strenge og humørløse, så det beste er nok bare å overse gamlingene – evt. ta igjen med dem... Det hjalp jo ikke på saken at Synnøve oppmuntret både henne og mamma Diva til å sette meg ordentlig på plass enda mye mer enn de faktisk gjorde – hun påstår at jeg trenger det fordi de jeg bor sammen med til daglig ikke er streng nok med meg – den oppsetsige tenåringen kaller hun meg! Det er da ikke sant – sånn unødvendig kjefting trenger jeg da ikke – jeg er gammel nok til å bestemme selv, og dessuten kunne jeg jo i verste fall ende opp med en knekk i selvtilliten…!! Dårlig gjort synes jeg også det var at mamma Diva ikke ble med oss på tur i skogen, men fant et eller annet tydeligvis helt fortreffelig å spise som hun ikke ville dele med oss andre eller fortelle hvor hun fant det! Kira og jeg er da tross alt døtrene hennes, så det minste hun kunne gjøre var å ta oss med til delikatessene!
De andre menneskene som var der virket ganske hyggelige de også. Den eneste jeg ikke er helt sikker på var hun ene, da – hun som sa at hun var min største fan – men samtidig var hun ikke villig til å dele rekesmørbrødet sine med meg!! Jeg tror faktisk hun satte en av de dumme rekene i halsen også – det måtte jo være derfor hun kom med de rare, kremtelignende lydene?? Jeg velger i hvert fall å tro at det var det som skjedde – det kan jo ikke være det at hun ble sur på meg bare fordi jeg slikket litt på maten hennes…?? Det ville i så fall være litt drøyt, da – å liksom skulle irettesette meg - Gadi – mormors egen lille gullklump – rett foran øynene på deg, mormor – og på din egen terrasse!! Da måtte jeg jo også evt. ha sett meg nødt til å vurdere eksklusjon fra fanklubben… Men jeg er storsinnet av natur og blir ikke lett fornærmet, så jeg velger å tro det beste – spesielt siden hun jo ellers virket ganske ålreit… Mener å huske at jeg har hilst på henne før også…
Jeg (og Synnøve) kommer veldig gjerne på besøk mange flere ganger og ser allerede frem til neste invitasjon! I mellomtiden håper jeg at du får anledning til å være sjef for heiagjengen min på RR-spesialen neste søndag (den 12. juni)! Jeg trenger deg virkelig da, for jeg mistenker at den vanlige heiagjengen min svikter meg helt – de skal visstnok til og med prøve å konkurrere mot meg!! Hvis du kommer så kan jeg til og med vurdere om jeg skal holde en aldri så liten turnoppvisning for deg – det er bare det at jeg tror Synnøve ikke blir så blid for det… (Men da kan jo du hjelpe meg? Du og jeg, vet du, mormor!!)
Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Stor slafs og enda flere nusser fra
Norske-Gadi
mandag 6. juni 2011
Minitreffen 4.juni 2011
Alt lå til rette på minitreffen, sol og sommer, glade teenvalper og maskotten Daffy. Mammaene Therese og Synnøve og fanklubben til I-kullet Veronica og Kent-Erik kom for å se på "ungdomsslynglene". Synnøve og Norske-Gadi var først ute og mormor Gadi, mamma Diva og jeg var raskt på plass for å hilse, veldig spente for å se Norske-Gadi live! Ut kom hun sprettende vakker som en sommerdag:) Hun hilste først på mammaen sin og mormor Gadi. Synnøve og jeg hadde jo også et hilserituale og praten gikk;=)) Når Norske-Gadi ble oppmerksom på meg, var jeg ikke forberedt for å si det slik.. Ut av det grønne kom det fra oven en brun kanonkule på 37,5 kg og "mormora" gikk rett i bakken så brillene spratt meteren unna! Så fort jeg fikk igjen pusten kom latteren og jeg lå lenge nede å bare lo, mens hun, Norske-Gadi syntes det var fælandes gøy og overøste meg med nusser, mange og våte!
Så kom Therese med sin Kira og Daffy. Daffy er en springer spaniel! Kira er så vakker og litt mer forsiktig enn Norske-Gadi, så jeg ble ikke overasket denne gangen, men jeg gikk jo med sjøben resten av dagen:O) Alle disse tre jentene var fortsatt i løp. Så vi tobenten deres tok på oss tursko og vandret inn i skogen, så de kunne blir kjente med hverandre! Åhh hvor de hadde det gøy, ruste rundt og hadde seg i et tempo du sjeldent ser, vi snakker jo RR her da, ler.....jeg ble fort klar over at Diva ikke hang med på turen og jeg visste med en gang at hun hadde funnet noe spiselig. Det er jo uten tvil det eneste som kunne ha lokket henne fra å være med på dette var MAT i noen form:(
Ikke kom hun under turen heller og jeg vet jo at Diva alltid vet hvor jeg er og aldri "går hun seg bort" heller! Hun dukket opp nede på tomten når vi kom hjem igjen, siklende og ikke helt seg selv. Lurer veldig på hva hun fikk i seg, opprørt mage hadde hun ihvertfall og kroppspråket var lavt!
Med mine Damer på soveværelset, så Diva fikk det litt kjølig og rolig, ble det mat på tobentene. Veronica meldte også sin ankomst og Kent-Erik kom etter på motorsykkelen. Nyoperert i magen var han og det var veldig modig med tanke på flyvende store hunder, men de hadde fått rast av seg det meste i skogen og veldig varmt var det! Så for hans del, gikk det veldig greit:)
Praten rundt bordet gikk livelig og det ble mange en god latter, når vi fortalte om hyss på våre firbenter ;=)) Jeg koste "gørren" av meg for å si det slik! Makan til herlige valpeeiere og vakre, goe hunder, skal du lete lenge etter.
En lang, toppen dag og mere lek på de firbente etter de hadde tatt seg en siesta i varmen! Synnøve og Therese tok mange fine bilder og de sendte de til meg samme kveld:) Objektiv som bare en "mormor" kan være så syntes jeg disse jentene mine var det vakreste jeg har sett og for et lynne, helt i min smak!!!
Dette er ikke siste gangen vi skal treffes, det ble vi enige om. I løpet av sommeren kommer nok flere valper og da kommer disse to også så gjerne igjen, hvis de har den minste mulighet!
Tusen takk for en herlig dag alle to og firbenter hilser den stolte "mormora"
Vi sees snart igjen:O)) Klem Berit
PS: Mormor Gadi rødt halsbånd
Mamma Diva blått halsbånd
Kira uten halsbånd
Norske-Gadi brunt halsbånd
Daffy = Daffy
Så kom Therese med sin Kira og Daffy. Daffy er en springer spaniel! Kira er så vakker og litt mer forsiktig enn Norske-Gadi, så jeg ble ikke overasket denne gangen, men jeg gikk jo med sjøben resten av dagen:O) Alle disse tre jentene var fortsatt i løp. Så vi tobenten deres tok på oss tursko og vandret inn i skogen, så de kunne blir kjente med hverandre! Åhh hvor de hadde det gøy, ruste rundt og hadde seg i et tempo du sjeldent ser, vi snakker jo RR her da, ler.....jeg ble fort klar over at Diva ikke hang med på turen og jeg visste med en gang at hun hadde funnet noe spiselig. Det er jo uten tvil det eneste som kunne ha lokket henne fra å være med på dette var MAT i noen form:(
Ikke kom hun under turen heller og jeg vet jo at Diva alltid vet hvor jeg er og aldri "går hun seg bort" heller! Hun dukket opp nede på tomten når vi kom hjem igjen, siklende og ikke helt seg selv. Lurer veldig på hva hun fikk i seg, opprørt mage hadde hun ihvertfall og kroppspråket var lavt!
Med mine Damer på soveværelset, så Diva fikk det litt kjølig og rolig, ble det mat på tobentene. Veronica meldte også sin ankomst og Kent-Erik kom etter på motorsykkelen. Nyoperert i magen var han og det var veldig modig med tanke på flyvende store hunder, men de hadde fått rast av seg det meste i skogen og veldig varmt var det! Så for hans del, gikk det veldig greit:)
Praten rundt bordet gikk livelig og det ble mange en god latter, når vi fortalte om hyss på våre firbenter ;=)) Jeg koste "gørren" av meg for å si det slik! Makan til herlige valpeeiere og vakre, goe hunder, skal du lete lenge etter.
En lang, toppen dag og mere lek på de firbente etter de hadde tatt seg en siesta i varmen! Synnøve og Therese tok mange fine bilder og de sendte de til meg samme kveld:) Objektiv som bare en "mormor" kan være så syntes jeg disse jentene mine var det vakreste jeg har sett og for et lynne, helt i min smak!!!
Dette er ikke siste gangen vi skal treffes, det ble vi enige om. I løpet av sommeren kommer nok flere valper og da kommer disse to også så gjerne igjen, hvis de har den minste mulighet!
Vi sees snart igjen:O)) Klem Berit
PS: Mormor Gadi rødt halsbånd
Mamma Diva blått halsbånd
Kira uten halsbånd
Norske-Gadi brunt halsbånd
Daffy = Daffy
Abonner på:
Innlegg (Atom)
