…og jeg var ikke alene… Det var minst èn million mygg der også – og alle var visst ute etter meg….
Disse bildene er tatt for ca 4 timer siden da vi kom hjem fra treningen. Heldigvis har jeg egen lege – og det var veldig kjekt så jeg kunne få en heftig sprøyte med kortison så fort vi kom hjem… Det har hjulpet litt – alle vablene på kroppen er nesten borte nå, og jeg er ikke riktig fullt så hoven i ansiktet lenger… Legen sier at hun aldri har sett en så allergisk reaksjon på myggstikk (for det kan ikke ha vært noe annet), men så har hun aldri sett så mange mygg på ett sted heller, da… (Store var de også – Flisa-myggen blir jo bare en mini-mygg i forhold…)
Det klør litt, men det går visst bra hvis jeg ligger helt stille og sover – det gikk greit å spise middag også, heldigvis.
Nå skal jeg visst få anti-mygg midler (kanskje et sånt kjekt halsbånd som mamma og bestemor har) og antagelig også allergi-medisiner før vi drar på trening neste gang…
Synnøve sier at jeg ligner mest på en Shar Pei – og jeg tror ikke hun mener det som et kompliment… Hadde hun villet hatt Shar Pei, så hadde hun kjøpt seg en, sier hun…
Forsiktig nuss fra
