søndag 27. februar 2011

Hilsen og bilder fra Themba

Hej!
 
Allt är bra här!
 
Themba växer men är fortfarande väldigt valpig, min tidigare erfarenhet  är att en valp i en flock mognar senare.
 
Han är livlig, envis och mycket intelligent. Vill gärna vara till lags men är lite för ivrig, men vi tränar på det och gör framsteg. Gillar att bära saker och hämtar det man kastar/ gömmer. Stort föremålsintresse och vilja att samarbeta alltså.
 
Favoritplatsen ute är på snöhögen (som det finns bild på) från när Perra skottade taket  där han sitter och tittar lugnt och tyst på hundar och folk som går förbi. Tess kan skälla ibland på förbipasserande hundar, men han hänger inte på, vilket är väldigt bra.
 
Han dricker och kissar väldigt mycket, ska till veterinären på onsdag med urinprov för att utesluta att det är något annat än okynnesdrickande. Så får veterinären kolla varför han drar upp vänster mungipa och kisar ibland också. Kan bero på växande tänder, men skönt att  få det kollat då det har hållit på ett tag nu och inte går över.
 
Ha det bra!
Kerstin
 
 








 

torsdag 24. februar 2011

Brev og bilder fra norske-Gadi

Hei mormor – nå er jeg på luften igjen!!

Som du vet har vi hatt store problemer med datautstyret her hjemme de siste ukene, men nå sier Synnøve at det skal være i orden igjen, så da drister jeg meg frempå med labbene på tastene igjen… Og jeg vil gjerne understreke før noen kommer med mistanker og insinuasjoner: jeg har ikke hatt noe som helst med datakrasjen å gjøre – æresord og kors på halsen! Jeg ødelegger jo tross alt ingenting – jeg er da bare en liten, søt og uskyldig valp…

Jeg (og de andre i I-kullet) har blitt storesøster, mormor!! Jeg har fått hele 12 småsøsken – 6 gutter og 6 jenter – og de bor på Ilseng like borti her! Jeg har ikke fått lov til å hilse på dem – enda de er nesten 3 uker gamle og alle sier de vokser kjempefort og er veldig fine! Hege D. er godt fornøyd med dem, og de fleste av dem får visst en lignende farge som min – den jeg får så mye skryt for! Synnøve sier at det er ikke sikkert jeg får lov til å hilse på dem heller - enda jeg tror de skal komme og besøke oss på jobben om noen uker… Det som er litt rart er at mammaen deres også heter Diva – men det er jo ikke samme Diva som er mamma’n min og bor hjemme hos deg! Kanskje pappa Mig har en svakhet for sånne fine diva-damer…? Synnøve var der da flere av dem ble født, men jeg fikk ikke være med – jeg og Oona måtte være hjemme alene i mange, mange timer fordi det var ingen som trodde det skulle ta så lang tid og at det skulle være mange valper inni Diva-magen! Kjedelig var det, men jeg var veldig flink og sov mesteparten av tiden så det gikk bra.

Jeg har endelig fått hilse på bestefar (morfar) Milo også! Han kom innom på jobben for et par dager siden for at han og Oona skulle få gratulert hverandre med dagen. De ble visst 8 år gamle den dagen – tenk det – jeg visste de var gamle, men jeg trodde jammen ikke de var SÅ gamle, altså…! Bestefar Milo hadde også med et lite tyggebein som han hadde pakket pent inn i cellofan med sløyfer og greier. Det skulle visst være bursdagsgave til Oona, men jeg syntes nå at jeg kunne få det –  han hadde jo ikke med noe til meg! Det er da vel vanlig at besteforeldre har med gaver til barnebarna – særlig når de aldri har sett hverandre før?? Jeg tok beinet fra Oona et par ganger, men hver gang blandet Synnøve seg inn - som vanlig - og Oona fikk lov å gå for seg selv for å spise det opp… OK, da – tenkte jeg – da får jeg vel benytte anledningen til å bli litt bedre kjent med gamlefar – slektsforskning og familie er jo så ”in” for tiden. Men tror du han gadd å snakke med meg – et indirekte resultat av en ferieromanse han hadde i Sverige for noen år siden – neida! Han var akkurat like kjedelig som alle andre voksne RRer jeg har møtt! Han satte seg bare ned med ryggen til og lot som om han ikke så meg!! Jeg prøvde alt – jeg smisket, hoppet, danset, la meg ned, logret med halen, løp rundt ham, bjeffet, viste fram leker – absolutt alt! Det eneste jeg klarte å få ut av ham var noen rykninger i leppene og litt brumming… Da sa jeg fra høyt og tydelig hva jeg mente om slik avvisende oppførsel – jeg er da ikke redd for sånne gamle, kjedelige gubber! Dessuten er han så kliss lik Oona at det var umulig å ta den brumminga på alvor… Usj – det er frustrerende når man blir ignorert på den måten der, altså! (Mens han var der så hørte jeg bak ryggen på meg at Oona sa noe sånt som ”du kan jammen ta med deg hu der hjem igjen – hu er ditt ansvar mer enn mitt” til ham – vet ikke helt hvem eller hva hun mente med det, men det var da ingen som ble med da de dro…(?))

Denne uken har vi ikke vært på trening – det var litt dårlig vær og ingen andre som kunne/ville. Pga sen jobbing og kaldt vær på mandag dro vi heller ikke på det andre hundetreffet vi har vært på tre ganger etter jul. Det er en slags trening det også, og slektninger Bee og Gypsy pleier også å være der når det passer. I tillegg er det en hel masse andre hunder der, og det er derfor vi er der, sier Synnøve. Jeg trenger visstnok noe som heter variasjon og generalisering i treningen min – på et nytt sted med andre utfordringer og med mange flere og fremmede hunder. Det dumme er at jeg ikke får lov til å hilse på noen av dem – enda jeg har så lyst! På tirsdagstreningen forrige uke var vi i gågata midt i Hamar sentrum. Der har jeg jo vært flere ganger før – bare aldri på fellestrening, men jeg kan ikke huske at det har vært riktig så mye rart å se på tidligere!? Synnøve mener det er tydelig at jeg har kommet i en alder hvor jeg har blitt mye mer opptatt og observant på hva som skjer rundt meg, og at jeg derfor har glemt litt av ”barnelærdommen” min…  Hun maser stadig om at jeg må konsentrere meg bedre, men jeg konsentrerer meg da, jeg! Jeg konsentrerer meg om å få med meg absolutt alt det som skjer rundt meg – hodet og øynene mine virrer rundt i alle retninger…! Det er mulig hun mener at jeg skal bare følge med på hva hun driver med, men ærlig talt er ikke det så veldig spennende og vi kan da alltids ta det når vi kommer hjem igjen…

For noen uker siden var jeg med Synnøve, mormor Eva og ”onkel” Erland og besøkte noen andre i familien i Oslo. Oona og de andre måtte være igjen hjemme. Det var ganske artig å få være med bort på besøk, bortsett fra at jeg deler av tiden måtte ligge i bånd ved siden av stolen til Synnøve – det var visst for at jeg skulle ligge rolig og ikke bli alt for fristet til å hjelpe til med å rydde… Vi gikk en liten tur også og så en del hyggelige mennesker, men vi snakket ikke med noen. På vei hjem stoppet vi ved det store huset som heter Gardermoen – Erland skulle dit. Vi ble med inn – og der var det enda flere mennesker og mye rart å se på! Vi gikk litt rundt omkring i den store hallen, tok heisen, gikk opp den lange, litt skumle trappen fra ankomst- til avgangshallen og så måtte jeg gå på noen ekle rister på bakken. Synnøve sa jeg har gått på sånne før, men jeg kan ikke huske det. Jeg ble skikkelig sliten av en sånn dag, jeg – så jeg sov godt da vi endelig var hjemme igjen…

På jobben er det omtrent som før – bortsett fra at nå får jeg ofte lov til å passe resepsjonsdisken helt alene – Oona og Serwa jobber for tiden med andre oppgaver på et annet rom. Det har visst noe med at de har lett for å irritere seg over måten jeg jobber på, så Synnøve synes det kan bli for mye bråk… Det er ganske artig å ha alt ansvaret for kundemottak alene – stort sett klarer jeg å holde meg bak disken, men av og til bare må jeg frem for å hilse på noen som ser ekstra greie ut eller så går jeg for å kvalitetskontrollere noen fôrsekker eller noe sånt… Jeg har også lært meg å slå inn på kassaapparatet – det hadde hjulpet bra på omsetningen dersom jeg hadde fått gjort det mer! For eksempel her om dagen da en kunde skulle betale 150 kroner for noe, syntes jeg det var litt lite så jeg slo likesågodt inn at det kostet 1000 kroner. Dessverre var ikke kunden villig til å betale så mye, så Synnøve måtte overta… Noen dager, sånn som i dag, er det veldig travelt med mange mennesker innom og da blir jeg veldig sliten i hodet av å forsøke å få med meg alt. Til slutt må jeg bare legge meg ned for å slappe av, så da får heller Hanne og Synnøve klare seg uten min hjelp som best de kan. Man kan jo ikke forlange alt for mye av en liten valp som meg heller, da!

Du mormor, jeg må bare si deg en ting, men du må love å ikke si det til Themba, altså – for da er jeg redd han blir litt skuffet over meg… Jeg begynner å bli litt lei av det der med å rydde på benker og bord hele tiden… Jeg synes liksom at jeg oppnår så lite med det – Synnøve roter fortsatt like mye uansett hvor mye jeg anstrenger meg for å rydde, så jeg føler at min innsats er litt bortkastet. Kanskje jeg kan bruke energien min bedre på andre ting? Ikke har jeg funnet noe mer godt å spise siden den brødskiva jeg fortalte om, og når jeg tenker over det så har jeg i grunnen ikke så mye bruk for brødkniven, grønnsakskniven, saksa, fjernkontroller, telefoner, PC-musa og andre ting heller… Dessuten blir jo Synnøve forferdelig sur og er fryktelig utakknemlig når jeg bare prøver å hjelpe henne litt. Det er ikke det at jeg har sluttet helt, altså – jeg gidder bare ikke gjøre det til stadighet lenger… Dessverre har jeg heller ikke mestret det der med å åpne dører konsekvent enda – men der har jeg ikke gitt opp, bare så det er klart!

I neste nummeret av det norske RR-bladet kommer det forresten en artikkel som jeg – ja også Synnøve, da – har skrevet om hvor viktig det er å ta vare på tennene sine. Det er nemlig en ting jeg har blitt veldig bevisst på og opptatt av, sikkert pga at jeg jobber der jeg gjør. Det begynte med at jeg lurte på hva Synnøve drev med på badet hver kveld, så da ble jeg med henne og det så jo ganske morsomt ut, selv om jeg ikke har lyst til å prøve sånn elektrisk tannbørste som hun har. Imidlertid har jeg jo egen tannbørste og tannpasta, så nå har det blitt sånn at jeg følger etter Synnøve på badet hver kveld, sitter bak henne og venter til hun er ferdig, og så er det min tur til å pusse tennene! Jeg synes faktisk det er ganske artig, jeg – og de eneste gangene jeg har hoppet over tannpussen de siste 3-4 ukene er de få gangene jeg har vært så sliten på kveldene at jeg rett og slett ikke har orket.. Synnøve sier jeg er veldig flink og at jeg kommer til å se resultater av at jeg er så nøye på å ta vare på tennene mine når jeg blir gammel.

Til slutt vil jeg bare hilse til uheldige søster Asima i Danmark og ønske henne videre lykke til med rekonvalesensen! Jeg kan godt forstå at det er kjedelig å ikke få løpe og leke, så vi får håpe hun snart blir så bra at hun kan få lov til å gjøre det igjen!

Hils mamma Diva og bestemor Gadi!

Stor slafs fra Gadi!











tirsdag 22. februar 2011

Kira's første utstilling!

Hejsan
Idag har vi varit på utställning i Örebro. Kira skötte sig exemplariskt! Hon var jätte duktig utanför ringen och otroligt duktig i ringen. Brydde sig inte om de andra hundarna i ringen utan skötte sitt :) Hon var yngst i klassen, de andra var 8-10 månader. Jag var lite orolig över att hon inte skulle kunna trava ordentligt eftersom det är väldigt kul när matte springer, men hon gjorde inte ett enda galopp steg! Jätte duktig.

Hon blev trea i dag med HP. Dommaren älskade henne och sa att jag måste bara ge trean ett HP också och förklarade sedan för ettan och tvåan att sån kropp ska hundarna ha ;) Det hon föll på var att hon hade för hög svansföring i rörelse. Men dommaren sa att den hunden kommer bli något!! Jätte kul :)

Kritiken kommer här:
Vackert välformat huvud med utmärkt uttryck.
Bra hals
Utmärkt bröst för åldern
Välvinklad
Korrekt ridge, välmusklade lår
Utmärkt steg
Hög svans i rörelse
Bra färg och päls
3:a HP
Dommare: Eva Jönsson

Lite bilder kommer här också. Tyvärr kom en katt ivägen på ena ståbilden, men jag tyckte hon var så fin på den så du får den med ;)

Kramar Therese och en trött Kira




 

søndag 20. februar 2011

Hilsen fra Asima

Hej Berit + alle hunde

En lille hilsen fra hospitalet i Danmark. Det er nu 3 uger siden at Asima blev opereret. De første 2 uger var ikke meget sjove, da hun havde meget ondt selv om hun fik meget potent smertestillende + morfin. Men nu er det 3 uger siden, og hun begynder at bruge benet rigtig fin igen. Hun er selvfølgelig stadig meget halt, men absolut i bedring. Vi tog et røntgenbillede af hende i sidste uge, og alt lå som det skulle.

Hun har det rigtig godt og har klaret det hele meget flot. Så vi håber på det bedste. Hun er meget træt af ikke at må gå frit, men altid skal føres i snor, men det skulle gerne være slut om 3 uger. Så alt i alt en rigtig dejlig RR pige på 29 kg. 


Håber du har det godt og det samme for resten af kuldet.



Venlig hilsen
Asima + familie
Thomas

 Asima med sit flotte barberede før operation

mandag 7. februar 2011

På besøk hos Jorunn og Papito i Hagfors.

Gadi, Diva og jeg var hos Jorunn i 2 hyggelige uker. Dagen etter vi kom, var vi på besøk hos Britt og pappaen til Jorunn, som har et torp ikke langt unna Jorunns hus. Vi møtte Britt i en interiørbutikk like ved og tittet litt rundt...alle 3 tobente har en interesse for det. Derifra dro vi hjem til en nydelig brunsj som Jorunns pappa Bjørn hadde laget til oss. Behøver jeg å fortelle at torpet deres, var en drøm? Britt er en "altmuligkvinne" og snekrer, pynter så det var som klippet ut fra et blad:) For et nydelig sted og koselige mennesker:)









Været vekslet fra frysende kaldt -20 til sol og -5.  Vi var på dagelige turer med hundene, som lekte og koste seg. Diva fulgt Gadi og begynte å løpe hun også.  Det gikk fint med Papito, som har fjernet "kronjuvelene" sine av medisinske grunner. Jorunn og jeg var glade for at vi hadde VANN!!
Her på kjøkkenet måtte de 3 firbente ta til takke med soveplasser på gulvet, men i stuen så høynet sengekomforten seg da alle fikk ligge i sofaene...mye bedre syntes de!
 
Kira (som er på for) og bor hos Therese og Daniel med familie, bor bare en drøye 30 minutter unna. Jeg mailet Therese og vi ble innvitert til å komme dit. Papito og Gadi var igjen hjemme. Jorunn, Diva og jeg dro avsted for å hilse på. De bodde flott til for hunder og det var en glad Kira og hundesamboer Daffy med familie som møtte oss. Vi spiste nydelige kaker som Therese hadde laget, drakk kaffe mens praten gikk. Tusen takk Therese og Daniel for et hyggelig besøk. Det er så deilig å se at Kira har kommet til en så hundevennlig og kunnskapsrikt hjem. Når vi skulle dra hjem igjen, tok vi ut Diva så hun fikk hilst på datteren sin. Diva var mere interessert i lukten av geiter som også bor der. Det er spennende med nye lukter, men hun lekte da litt med datteren også. De er utrolig like Diva og Kira. Det er ikke vanskelig og se at de er mor og datter!


Legger ved noen bilder fra lek og kos av hundene og noen fra besøket hos Kira med familie;)
Klemmer fra Berit & co

onsdag 2. februar 2011

Brev og bilder fra Baby-Gadi

Hva er det jeg leser???  (Ja, klart jeg kan lese – jeg kan jo skrive…!!!) Du og mamma Diva og bestemor Gadi med flere har tydeligvis hatt en vill (nesten-)opplevelse i de svenske skogene!! Vi her er i hvert fall veldig, veldig lettet over at Diva, Gadi og onkel ikke helt fikk med seg hva som skjedde! Man kan si mye om ulven, men glad i hunder er han i hvert fall ikke… Synnøve har fortalt om at hun (så langt) har lappet sammen 2 hunder som har hatt en litt vel tett kontakt med et par ulike slektninger av den dere var i nærheten av, og det var visst ikke spesielt morsomt … Huff – grøss og gru! (Samtidig hadde det selvfølgelig vært artig for dere tobeinte om dere hadde fått en litt bedre kikk og med et kamera som virket – etter at de firbeinte brune satt trygt i bilen…)

Vi holder oss til skogene i Stange vestbygd, vi – her er det nok litt mindre ville tilstander og det er i hvert fall ikke (foreløpig) blitt observert ulv, men vi vet jo med sikkerhet er at den har streifet bare 20-25 km unna… Det begynner å bli veldig mye snø her også nå, men i den faste løypa vår i skogen der Eva og Synnøve tråkker med truger går det fortsatt noenlunde greit. Artig å brenne av litt energi så snøspruten står!

Denne uken har det jo vært full jobbing – mye å gjøre, men jeg har nå begynt å trene litt på å være rolig bak disken uten å ligge i bur og uten å hoppe over stengselet for å se meg rundt hele tiden, og jeg har begynt å bli flinkere! Innimellom klarer jeg ikke helt å la være å prøve og finne på noe, inkludert å ”pirke” litt på Oona og Serwa (noe som gjør at de blir litt sure), men jeg klarer også å ligge helt stille og bare slappe av uten å drive med hyss (hvis det ikke kommer inn noen, da – da er det straks vanskeligere igjen…). Synnøve sier hun stoler absolutt ikke på meg (hva hun nå mener med det?), men samtidig så blir hun av og til litt lei at jeg… - ehm  - ”hyler som en stukken gris” – når jeg på min side blir lei av å sitte i det dumme buret…! (Når jeg blir lei av å sitte i buret og sier i fra om det, så kan hun vel bare slippe meg ut da vel, så slipper hun å bli så lei hylingen min – burde jo være en enkel løsning!?! Men neida, jeg skal visst lære meg å ti stille og akseptere og sitte der så lenge Synnøve bestemmer – vel, vi får se på det…)

På tirsdag var vi også på hundetrening igjen. Det var første gangen etter jul, og jeg var igjen veldig flink og husket veldig mye selv om vi kanskje ikke har trent like mye på alt mens det har vært kaldt og julestemning… Måtte selvfølgelig ha med teppet når jeg skulle bli liggende eller sittende – greit nok at jeg kunne vise at jeg kan ”sitt” og ”dekk” uten teppe, men jeg risikerer ikke helsa ved å forbli i de posisjonene over tid med rumpa/magen bar rett på snøen, altså! (OK –  så hadde jeg lånt den hjemmestrikkede ull-Marius-genseren til Oona og den er litt stor og dekker ganske mye, men likevel…) Det er morsomt med trening, og man blir ganske deilig sliten av å konsentrere seg så mye, så vi håper alle at været nå ikke blir verre enn at det går an å trene jevnlig fremover!

Dere mennesker spiser forresten veldig mye rart, men det er nok mye godt også da! Her en dag jeg drev og ryddet litt på kjøkkenbenken (som jeg jo gjør – Synnøve satt på stua) oppdaget jeg plutselig at Synnøve hadde lagt igjen ei hel brødskive der, og det har aldri skjedd før! Den kunne selvfølgelig ikke ligge der, og beste og raskeste måten å få den ryddet bort på, var så klart å spise den selv umiddelbart! Som sagt, så gjort – jeg tok skiva med meg ned på gulvet – det var en tykk, seig skive så det var litt jobb med den. Det smakte på en måte litt av leverpostei (det har jeg fått før i Kong’en min), men samtidig var det en litt sånn ekstra piff på smaken… En ganske sterk piff egentlig - hvis jeg skal være helt ærlig - men det var jo mat og derfor uansett spiselig så jeg tygget nå i meg hele skiva så fort som mulig! Etterpå sjekket jeg selvfølgelig benken igjen om det var noe mer som jeg hadde oversett der oppe, men det var det dessverre ikke… Det var da jeg oppdaget at Synnøve stod i døra og kikket på meg, men hun sa ingenting om det jeg hadde gjort for èn gangs skyld – hun bare ristet på hodet mens hun gikk tilbake til sofaen og mumlet noe om brødskive dynket i tabasco-saus med hakket, fersk chili og et tynt lag med leverpostei oppå, og at det ikke skal gå an å spise sånt…!?!? Så grep hun mobilen og sendte melding til instruktør-Mari om at hennes ”ufeilbarlige metode” ikke holdt til å avlære og avskrekke benkestjelende RRer! (Mari lærer stadig noe nytt om RRer…) (Det var omtrent som fryktet og antatt fra Synnøves side - Inka lot seg heller ikke affisere av et veldig lignende triks i sin tid.) Skjønte lite av det der, jeg – men jeg fikk meg nå i hvert fall ei god brødskive! Etterpå har det bare ligget en halv chili-pepper på benken – jeg har hatt den med meg inn på stua noen ganger for å undersøke den litt nærmere – jeg er litt usikker på om den kan klassifiseres som mat/spiselig når den er sånn helt alene… På en måte virker det som den skal kunne spises, men samtidig brenner den fryktelig på leppa/tunga! Jeg har prøvd å bjeffe til den, kaste den rundt, hoppe på den og slå den, uten at den egentlig blir noe annerledes, så inntil videre har jeg bestemt meg for å overse den enn så lenge den er så dum… Utover det fortsetter jeg selvfølgelig med å hjelpe til med å rydde benker, bord, osv.

Jeg kan forresten fortelle at Sture Struts er ute av sykehuset igjen, og er nå like god, om ikke bedre, enn før og har ingen varige mèn! Heldigvis – for han er som sagt veldig morsom og han er klar for å være med på det meste!

Ha det bra til dere hører fra meg igjen!

Stor nuss og slafs fra

Baby-Gadi


PS. Uff – det høres tungvint og ille ut å ikke ha vann på så lenge! Håper hjelperne/huspasseren din har fått orden på sakene mens dere har vært borte på ”ferie”. Det er da utrolig (irriterende) at alle mulige problemer på forskjellige plan skal oppstå omtrent samtidig!?! Vi får satse på at alt ordner seg til det beste. Hilsen fra oss andre her også.




tirsdag 1. februar 2011

♥♥♥Vi i G-kullet fyller 7 år idag♥♥♥

Det er mormors vakre og oppvakte barnebarn Papito som har sniklogget seg inn hit...litt har man jo lært ...jeg som er oppvokst med en mor som sitter ved pc'en døgnet rundt...hihi..
Til mine søsken: mormor har nok egentlig ikke glemt oss, men siden hun har fått så mange barnebarn å huske på nå og det har skjedd mange uhell i huset så går det nok litt rundt i hodet hennes stakkars!
Så på vegne av den glemske, men snille mormor ønskes alle i G-GULLET et rungende:
Ja, må dom leva, Ja, må dom leva,
Ja, må dom leva uti hundrade år,
 
HURRAH, HURRAH, HURRAH, HURRAH!

GRATULERER MED DAGEN!

Håper alle mine kjære søsken får en fin fødselsdag og litt ekstra godis på 7 års-dagen idag...
Puss & kram
Papito
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...