Brev og bilder fra Baby-Gadi

Hei mormor – håper det går bra med deg!

Tusen takk for hyggelig julehilsen!

Nå har jeg endelig fått juleferie – det blir sikkert godt, men det er visst egentlig bare èn ekstra fridag – også jeg som har jobbet 5 dager i uka siden jeg flyttet til Norge! Er det ikke ulovlig med barnearbeid, da?? Vi skal visst jobbe fire dager neste uke også, men da er det litt kortere dager enn vanlig. Det betyr i hvert fall at vi kan sove litt lenger om morgenen enn vi pleier - det er bra for jeg tror jeg er i ferd med å bli en ”B-hund” (akkurat sånn som Synnøve ønsker seg) – det har vært fryktelig hardt å stå opp halv åtte om morgenen for å gå ut og tisse i det siste… Det er veldig godt å komme inn igjen og legge seg i buret og sove litt til…

På én måte spiller det nesten ingen rolle hva vi driver med om dagen – kanskje artigere å være på jobb enn hjemme – det er jo fortsatt mellom -18 og -25 grader ute her, og det skal visst fortsette sånn en god stund til så det er veldig begrenset hvor mye man kan være ute… Fryktelig kjedelig!! Julefeiringen blir nok i stor grad bestående av vedbæring og fyring… Det er alt for kaldt til å være noe særlig ute for lenge av gangen, og dessuten skadet Oona seg i labben (fikk et hull i huden mellom tærne) sist søndag, så hun bør ta det litt med ro uansett har legen sagt. (Det er visst ikke første gang Oona har måttet bli lappet sammen – sånn skjer, sier hun, når man gir bånn gass i skogen og er en tynnhudet og tynnpelset hund. Bare vent så skal du se, sier hun til meg…)

Jeg tisser egentlig ikke inne nå mer – jeg gir tydelig beskjed om når jeg må ut selv om det er -25, men jeg er fortsatt litt lekk… Så det hender at det blir litt vått etter meg uten at jeg helt legger merke til det selv, spesielt når jeg er innestengt i et bur og jeg absolutt ikke vil være der mer. Da er det egentlig ikke det at jeg må tisse, men det bare blir sånn… Jeg knasker tranebærkapsler daglig og Synnøve håper alt ordner seg etter som jeg blir eldre og mer utviklet, pluss at det kan hjelpe at det blir mindre kaldt ute, så det er bare å vente og se.

Ellers har jeg det jo ganske bra. I dag veide jeg 22.8 kg. Siden vi er mest inne om dagen må man jo bare finne på moroa selv, og det er jeg ganske flink til – om jeg skal si det selv! Humøret er alltid på topp – det samme kan bare ikke sies om både de to- og firbeinte som jeg omgir meg med… Jeg prøver også stadig å vise at jeg fikk en god start i livet der jeg ble lært at det er viktig å være hjelpsom og høflig, så det prøver jeg å etterleve etter beste evne. Jeg synes selv at jeg er veldig flink til å hjelpe til – spesielt med det der med rydding, da – ingen oppgave for stor, ingen oppgave for liten – og jeg jobber meget rask og effektivt! Mye rart som ligger og flyter rundt omkring, altså – inkludert oppå bord og benker. Dersom alt hadde sin faste plass – inni skap og skuffer - hadde det jo ikke vært noe problem, så da er det jo bare å sette i gang å få ting unna, synes nå jeg!

Tannfeen er ikke helt ferdig hos meg enda – det er fortsatt igjen 3-4 tenner som hun ikke har hentet, men det forsvinner tenner nesten daglig. Det er bra de blir borte og erstattet med noe mer solid siden de ikke var mer holdbare – det har vært litt vanskelig å tygge på bein og lignende i det siste med så mye løse tenner i munnen! Jeg håper de nye tennene varer litt lengre enn 3-4 måneder – ellers må det vel være en reklamasjonssak??

Jeg jobber fortsatt med å lære meg det med å åpne dører – jeg får det ikke helt ordentlig til enda, og jeg tror nok det bl.a. skyldes litt mangel på støtte, hjelp og oppmuntring fra mine nærmeste som jeg bor sammen med. Jeg opplever det heller tvert i mot – jeg blir motarbeidet med låste dører og andre former for sabotasje. Jeg leser at bror Themba får det til begge veier nå, og da er det ikke til å unngå at jeg føler at jeg blir hemmet og ligger etter i utviklingen i forhold til mine søsken, og det er ingen god følelse for en liten valp, altså! Det er jammen bra at jeg, som nevnt, har så godt humør, ellers er det fort gjort å få mindreverdighetskomplekser…  

Det er heldigvis èn dør som jeg har fått til å åpne nesten konsekvent nå – helt til de siste dager hvor de har begynt å låse den også… Det er døren ut til venterommet fra resten av klinikken. Når jeg ikke jobber bak disken på venterommet, men holder på med noe et annet sted og hører det går i ytterdøren, prøver jeg å være førstemann til å ta imot og hilse på kunden som kommer (som sagt, høflig). Det klarte jeg også – flere ganger – helt til de begynte å låse den døren. Det er visstnok ”ikke ønskelig” at jeg skal jobbe fast med kundemottak – angivelig fordi jeg er så entusiastisk…?!? Jeg – den søteste, snilleste lille valpen som finnes – alle må da vel bli sjarmert av meg??? På den annen side – andre ganger når jeg virkelig er opptatt med noe veldig viktig som jeg bare ikke kan gå i fra, dvs. mat, DA plutselig hender det at det kommer noen som maser om at de vil hilse på meg. For eksempel i forgårs – da var jeg midt i lunsjen – og den er det jo litt jobb med siden jeg får servert den i en sånn ”dings” som jeg må bruke hodet, labber og nesa for å rulle bortover gulvet slik at fôrkulene kommer ut èn og èn (ganske slitsomt), da plutselig troppet det opp en 3-4 stykker som gjerne ville snakke med meg. Men det kunne de bare glemme da, altså – de får komme tilbake en annen gang det passer bedre. Jeg har da faktisk prioriteringer, og mat er alltid på toppen av listen! Synnøve nærmest tvang meg til å avbryte måltidet for å så vidt hilse på dem, men jeg hadde ikke mange sekundene til overs for dem. De har da vitterlig både 1 og 2 hunder hjemme alle sammen, så de trenger da ikke nødvendigvis plage meg når jeg ikke har tid!

Jeg lurer litt på om jeg skal bli en slags service-hund, eller i hvert fall en alt-mulig-håndtlanger-hund (i tillegg til klinikk-hund). Jeg kan jo videreutvikle den hjelpsomheten min – og det synes Synnøve og Hanne (som vi jobber med) kan være en god ting, bare jeg lærer meg å hjelpe til med det de mener er ”nyttige” ting (men hva som er nyttig ser jeg jo selv, synes nå jeg…). I dag, for eksempel, har jeg trent på bl.a. å bære diverse gjenstander fra den ene til den andre av de to – telefonen, metallkopper i forskjellige størrelser, nøkkelknipper og Leatherman multiverktøy, og jeg er veldig flink! Treningen i dag var visstnok også en slags begynnelse eller ”tørrtrening” på feltsøk og andre brukshundøvelser som jeg skal lære mer om når det blir mildere ute. Hanne sa at hvis jeg lærer meg å bære hammer og annet verktøy så kan jeg være med henne og sette opp hestegjerde på gården hennes til sommeren også! Jeg fikk ikke til å bære hammeren i dag, men jeg skal trene mer på det for jeg kan gjerne være med å gjerde, bare ikke de derre ekle corgiene hennes blander seg inn…! Forrige uke var den strenge gamle corgi-dama innom igjen, enda jeg har sagt til Hanne at det er unødvendig at hun kommer mer. Hun er jo så sur og det nytter ikke å få henne med på noen ting – jeg prøvde å kjefte litt på henne også, men det fikk jeg ikke lov til av Hanne og Synnøve… Det er visst ikke lov til å bjeffe til man får det som man vil - men hvordan skal man få sagt ordentlig i fra hva man vil, og spesielt når man blir frustrert, da??

Det kommer stadig litt mer av det hvite pulveret som legger seg på bakken også, men jeg har på en måte vent meg til det nå – selv om man fortsatt blir litt kald og våt av å være lenge ute i det. Samtidig kan det være ganske morsomt å løpe fort fort så det spruter rundt en!

Jeg håper vi kan være litt ute i løpet av jula i hvert fall – vi får se på været. Ellers skal vi stort sett ta det med ro. På søndag kommer det noen fra Australia på besøk til mormor Eva – lurer på om de kjenner pappa’n min? Det burde de jo – siden de er fra samme sted??! Jeg skal høre med dem, så kan de evt. hilse fra meg. (Pappaene til Oona og Serwa er også fra Australia, så det må være mange RRer på det stedet – kanskje like mange som her i Stange?) De menneskene kan ikke være så lure, da – siden de kommer fra sommer i varme sør-Australia  for å tilbringe juleferien i 20 kuldegrader på Hedemarken…

Jeg skal hilse veldig mye fra Synnøve og de andre her og ønske deg og Damene en riktig hyggelig og fredelig jul – håper dere kan kose dere og slappe av!

Du hører fra meg igjen, og vi sees i 2011!

Stor julenuss og juleslafs fra

Baby-Gadi

Hilsen og bilder fra Decibel

Hej Berit
Hoppas det är bra med er. Här är det bara bra. Decibel har passerat 23kg på vågen nu, börjar bli tungt.. Hihi..Hon är rumsren några veckor tillbaka och sover gärna hela natten igenom. Hon har lärt sig spåra och sökning med godis och leksaker och att söka efter husse och matte. 

Igår var vi på sista valpträffen på brukshundsklubben, både Decibel och vi har fått glädje och verktyg i vardagen. Det finns några bilder på bloggen från gårdagen.

Jag undrar om du har kontaktuppgifterna till de andra valparna här i Stockholm, vi tänkte se om de är intresserade av att träffas.

Klem fra oss alla

Julehilsen med bilder fra Ines

Hej Berit! 

Det var ett tag sedan vi hörde av oss men du vet hur det är med   julstressen, fullt upp. Allting flyter på utan problem, Ines är en riktig mönstervalp  hon är alltid glad och väldigt trygg och lugn. Det är inga problem att lämna henne kortare stunder, hon går och lägger sig bredvid Moira och har aldrig förstört något här hemma. Det enda som har hänt är att hon har kissat inne men det händer ju när vi är hemma också. Som längst har vi lämnat henne i ca 3 timmar och några gånger har hon inte ens gjort inne, hon kommer alltid nedhoppande från soffan när vi öppnar ytterdörren, oavsett om vi bara varit borta i 10 minuter. Hon blir inte heller stressad när hon märker att vi ska gå utan ligger kvar i soffan, det är jätteskönt och jag hoppas att det håller i sig, det är så jobbigt när man vet att hundarna mår dåligt av att bli lämnade. Jag har aldrig använt buren till Ines utan sätter för med kompostgaller för att hindra henne att komma åt farliga saker eller saker vi är rädd om. Ines och Moira får vara i vardagsrummet och delar av köket när vi lämnar dem.

Tyvärr har vi haft otroligt kallt i vinter, de sista veckorna har vi haft över -20 grader mest hela tiden, och många dagar har det varit runt -30, det går inte att gå ut med hundarna, man får släppa ut dem på gården och släppa in dem direkt de gjort ifrån sig. Ines får kramp i benen av kylan och det är svårt att träna rumsrenhet, men det får bli som det blir, hon blir väl rumsren hon också till slut. Det som är mest synd är att det blir svårt att miljöträna henne, vi har varit till ridhuset och träffat andra hundar någon gång och sedan har jag ju kompisar med hundar, och där får hon följa med in när vi hälsar på. Men allt spännande som händer under promenader får vi vänta med till kylan ger med sig. Vi tränar hantering och sitt/ligg osv inomhus istället. Kloklippningen går jättebra den också, Anton har hjälpt mig hålla henne förut men nu gör jag det själv, hon försöker att komma undan lite men ger sig ganska snabbt.

Skickar några bilder från igår och idag, hon väger nu 19-20 kg och är ca 53-54 cm hög. Som du ser är hon världens finaste.

Ha en riktig god fortsättning på julen och ett gott nytt år, kramar från Lena med familj.

Julekort fra Baby-Gadi og Hera

Hilsen og bilder fra Themba

Hoppas att allt är bra med er!

Themba har tappat de sista valptänderna. Nu kan han öppna dörrar både utåt och inåt, bara ytterdörren som han inte orkar putta upp utifrån för att gå in när han har öppnat den.

Essi har löpt och uppvaktade Themba under höglöpet. Snacka om att vara desperat ... Han fattade inget men var glad att hon var så väldigt vänlig och gjorde lekinviter. Höll självklart noga koll och avbröt uppvaktandet och lämnade dem inte ensamma.

Någon smällde av en stor smällare i närheten häromdagen, han reagerade inte.

Någon söt julbild på Themba i tomteluva blir det inte tyvärr, har försökt men har fått ge upp.

När jag läser Baby-Gadis brev ( det är roligt att läsa om alla kullsyskonen och se bilder på dem, men hennes brev är något alldeles extra) så är de så lika. Inte bara utseendemässigt utan även deras beteenden och mentalitet. Hjälpa till att städa ( rydde) bänkar och bord och huset, jo, det känner vi till!

Varma hälsningar från en insnöad Kerstin

Brev og bilder fra Baby-Gadi

Hei mormor – her er jeg igjen!

Uff – nå har det vært veldig kaldt her veldig lenge! De siste par ukene har temperaturen ute stort sett vært mellom -15 og -22 grader – helt til i dag da den gikk opp til bare -4 grader. Det vil si at det har ikke akkurat vært mye vits i å finne på noe utendørs, så Synnøve er litt oppgitt over det. Heldigvis er vi jo på jobb hver dag - ellers hadde vi vel bare sittet hjemme rundt peisen og fôret den med ved - så jeg får da opplevd en del og sett mange mennesker og dyr likevel… I dag kunne vi endelig løpe en tur i skogen igjen uten å bare fryse – det var herlig! Etterpå var vi noen ærend rundt omkring, men da lå jeg og Oona, Serwa og Inka igjen i bilen og slappet av.

Når det gjelder blærekatarren min er jeg liksom ikke helt sikker på åssen det går – som sagt har jeg jo aldri følt meg dårlig og jeg er ikke så tørst lenger, men legen min er visst fortsatt ikke helt fornøyd med urinen min. Jeg har nå i hvert fall stort sett blitt veldig flink til å gå mot døra når jeg skal gjøre noe – t.o.m. når jeg er i full gang med å leke – unntak er når jeg tisser i det dumme buret… Det er egentlig bare for å si nøyaktig hva jeg mener om å være der inne… Synnøve sier det virker nesten som jeg er sengevæter – kanskje jeg må få meg sånt tisselaken med alarm som noen barn har…? Ofte skjer det at jeg har tisset en skvett i løpet av natten/morgenen – uten at jeg nødvendigvis har sagt noe om at jeg må – og så har det visst forekommet at jeg har gått inn der og tisset på kvelden før jeg har lagt meg også… Jeg kom til å gjøre det her en kveld akkurat idet Synnøve var i ferd med å legge inn rene tepper, og da ble hun ikke veldig imponert…

Jeg vokser stadig – nå veier jeg 21 kg. Synnøve sier at jeg egentlig begynner å bli mer en unghund enn valp i kroppen nå – jeg er lengre og sterkere og har mer kontroll. Jeg har blitt smalere og lengre i kroppen, men beina/labbene er ganske kraftige – jeg har like tykke bein/store labber som Oona. Som tidligere nevnt – veldig praktisk å bli lang. Nå kan jeg hjelpe til å rydde oppå alle benker og høyere bord, og det har jeg virkelig lagt mye innsats i den siste uken! Det er utrolig hvor mye spennende og interessant som er å finne på benker og bord! Som vanlig er Synnøve veldig lite takknemlig for all ryddehjelpen jeg kan bidra med – hun blir skikkelig sur når hun oppdager hva jeg gjør… Det samme gjelder egentlig også mormor Eva – forrige søndag spiste vi middag hos henne igjen, og mens de satt på stua og spiste så var jeg flere ganger på kjøkkenet og hentet sausesleiva, stekespaden, m.m. til dem, og så begynte jeg på oppvasken uten at noen så ut til å sette overhodet pris på min innsats… (Dessverre er det sjelden det er noe mat som behøver å ryddes bort på benken – det er visstnok et resultat av at det har bodd RR’er både hos Eva og Synnøve i mange år allerede…)

Jeg holder også på å lære meg å åpne dører selv – særlig utgangsdøra utenfra – da slipper jeg å forstyrre Synnøve når jeg vil inn igjen! Jeg synes det også må være en nyttig ting for meg å kunne, og ikke minst en hjelp for Synnøve at jeg kan klare det meste selv. Imidlertid er hun ikke enig eller imponert over dette heller, så hun prøver faktisk å sabotere for meg ved å låse eller holde igjen håndtaket så jeg ikke får det til! Men jeg skal nå fortsette å trene på det, jeg! Gamle Inka er den eneste i familien her som kan å åpne dører – begge veier - og hun sier i hvert fall at det er veldig kjekt å kunne det. Inka er også den som har mest erfaring på det der med såkalt ”benkesurfing”, så det er faktisk en del tips man kan plukke opp hvis man snakker pent med de gamle… Hun gjør visst ingen av delene så ofte lenger nå som tidligere – hun er visst litt stiv i ryggen – så hun er sikkert glad for at jeg i den nye generasjonen viderefører slike kunnskaper. (Serwa og Oona gjør visst ingen av delene – men Serwa er så høy at hun rekker et stykke inn på benken selv om hun har alle fire beina i gulvet.)

Samarbeidet med tannfeen er fortsatt pågående. Jeg har fått veldig mange fine nye hvite tenner nå, og stadig flere er på vei – av og til klør det og er litt sårt, og da surver jeg litt… For et par dager siden mistet jeg den første hjørnetanna mi – da ble Synnøve lei seg! Eller… jeg er forresten litt usikker på om hun mente det…??

De siste to ukene har det ikke vært tirsdagstreninger – det har vært alt for kaldt – man kan ikke trene i -22 grader… Nå sist tirsdag ble det derfor bestemt at det skulle være pizza som juleavslutning i stedet for trening. Flott, tenkte jeg – jeg har aldri vært på pizzarestaurant før, det blir sikkert moro! Men nei – det var visst bare menneskene som skulle ha pizza – ikke vi hundene som faktisk er hele årsaken til at treningene eksisterer! Vi hundene måtte til og med være igjen hjemme!! (Det var for kaldt til å vente i bilen også.) Det vil si at jeg ble dyttet inn i det derre buret igjen og før jeg skjønte noen ting hadde Synnøve bare dratt! Da ble jeg forbanna, altså! Greit nok at Oona lå i senga ved siden av, så teknisk sett var jeg ikke helt alene; greit nok at vi hadde fått hver vår tyggeplate; greit nok at jeg akkurat hadde vært ute på do og kan egentlig holde meg i mange timer nå; greit nok at jeg hadde hatt det veldig travelt på jobben store deler av den dagen så jeg var egentlig veldig sliten; og greit nok at jeg da pleier å sove mesteparten av kvelden, men likevel!?!?!! Riktignok sov jeg da Synnøve kom hjem etter maaange timer (i hvert fall to), men jeg hadde ryddet litt i teppene der inne og tisset, så jeg tror hun skjønte at det der satte jeg ikke veldig pris på. Hvis hun først har latt meg få flytte inn her, skal hun da ikke bare reise fra lille meg – vi skal da være sammen – hele tiden!! Det verste er at hun sier  vi må trene mer på at jeg er alene… Jeg er allerede bortskjemt, sier hun…(?)

I kveld er Serwa og Inka her på besøk igjen – det er ganske koselig. Serwa blir med og leker litt – helt til det ”tar av” for meg og jeg bare må spurte rundt og rundt inne her og Serwa står i midten og roper heia hver gang jeg passerer og er bortom henne, men da sier både Inka og Synnøve at vi må slutte. Det er bare lov med litt forsiktig, stille leking innendørs. Det er visst heller ikke lov å kjefte og bjeffe hvis jeg vil ha tilbake et bein eller noe som Serwa har tatt. Ellers pleier jeg egentlig ikke å si så mye – bortsett fra at jeg har et ganske stort ”grynterepertoar” når jeg er sliten og skal legge meg til å sove…

Juleforberedelser strir vi egentlig ikke så mye med – julefeiringen tas visst med knusende ro her i huset, så vi får se hva det blir til – jeg har da hørt at man skal feire jul spesielt for barna, dvs. meg!? Jeg har ikke engang fått adventskalender!! Jeg får håpe jeg får noen julegaver, da – pleier visstnok å være noe lite å tygge på til de firbeinte, så de andre gleder seg… Jeg har forresten hørt at Inka begynte å åpne julegaver allerede i begynnelsen av oktober – kvalitetskontroll, kalte hun det – av noen gaver som ”onkelen” min og hans svært lite hundeglade samboer skulle få…

Stor nuss og slafs fra Baby-Gadi

PS. Oppdaget plutselig at Synnøve har sneket inn et bilde av meg tatt mens jeg sover – det var vel ikke nødvendig, synes jeg – viser meg ikke akkurat fra min mest flatterende side… På et annet bilde kan du forresten se at jeg har et lite hakk på siden av snuta – fikk det av Serwa en dag jeg foreslo at vi kunne leke inne i bilen mens den kjørte… Også et bilde hvor jeg jobber med å få leverpostei ut av en Kong – hardt arbeid, men ganske godt! (De ler av meg fordi jeg alltid står så rart når jeg jobber med den – nesten på hodet – de mener jeg burde legge meg ned med den, men det funker slik for meg!)

Hilsen fra Kira

Hejsan. Lilla Kira är inte så liten längre! Hon har börjat ha mycket egna ideer och testar oss mycket just nu. Tyvärr funkar det inte dom testen hon gjort och eftersom hon är en mycket mjuk men tuff hund så testar hon bara en sak en gång, funkar det inte så testar vi inte det något mer utan tar något annat. Hon testade bla att försöka bestämma över soffan, men då tog matte ner mig med en bestämd men mjuk hand och då blev det genast lite fjäskigt ;) 

Vi har börjat träna på att ställa upp och springa fint brevid matte så vi ska kunna ta hem massa priser till våren;) Kira är ju dock väldigt bakhög just nu så hon ser lite lustig ut på bilden ;) Men det är ju första träningspasset så allt kommer bli mycket bättre innan utställning. 

Kira har börjat tappa en hel del tänder och ser ut som en tandlös gumma ;) Så hon tuggar på allt, dessutom växer hon mycket nu och har det jobbigt i kroppen, rastlös, pipig, sprätter i benen mm mm.

Kira har blivit jätte duktig med att göra behoven ute nu :) Hon visar när hon vill ut och ropar man på henne och säger " ska vi gå ut och kissa" så kommer hon snabbt och springer ut och kissar. Hon håller sig även hela vägen från sovrummet på övervåningen till dörren på nedervåningen. Hon är stålt nu för hon har lärt sig gå i trappan ;) Hon ökar fort i vikt och väger nu 20 kg. Ingen liten flicka längre.

Kramar Therese och Kira

Hilsen fra Themba

Hej! Kallt och ganska mycket snö här och kallare ska det bli. Hundarna fick färsk rå lammlever i maten igår. Themba slukade den. Kommer ihåg nu hur det var att ha hanhund när jag ser att  Themba inte kan ha något i munnen och kissa samtidigt, något som mina tikar alltid har kunnat men ingen av hanarna...

Themba tycker att tandborstning är jättebra och det är ju positivt. Tyvärr använder han toalettborsten till det.

Themba ser allt och hör allt, inget undgår honom. Blixtsnabb är han också. Ligger han och sover i ett annat rum och man drar ut facket i kylskåpet för att ta fram potatis/ sätta på sig sockor så vips så har han snott en potatis/socka innan man ens hinner reagera. Hittade en oöppnad coca-cola burk under badrumsskåpet när jag städade, med små tandavtryck på, märkte inte ens när han snodde den ur kylskåpet.

Orkiden på bordet i TV-rummet fick jag flytta upp på bokhyllan någon dag efter han kom hem, några dagar senare fick den sällskap av orkideerna som stod i fönstret. Bokkhyllornas övre hyllor/ovansida och byråernas ovansida är fulla av saker. Bordet som stod i hallen och skulle in i förrådet står kvar och är också en bra förvaringsplats än så länge, han börjar få lång räckvidd nu...

Sällskap i duschen fick jag häromdagen, hade nog inte stängt dörren ordentligt. Han kan inte öppna dörrar riktigt än, men det jobbar han på så det är bara en tidsfråga.

Har aldrig haft en hund som pratar så mycket, undrar om det är fler i kullen som gör det. Gnällt har han aldrig gjort. Stänger dörren när jag dammsuger och torkar golvet i ett rum, då sitter han utanför och muttrar över att vara utestängd från det roliga.

Vårt lugna liv är inte lugnt längre, men det blir många skratt åt hans påhittighet och hyss och livet är aldrig tråkigt! Vi är så glada över Themba!

Kram Kerstin

Hilsen fra Maximus

Min nya plats i vårt nya kök som äntligen ar färdigt!

Nytt brev fra Baby-Gadi :0)

Hei mormor – jeg er syk!!!

I hvert fall sier legen min det – jeg kan ikke si at jeg har tenkt over det selv – jeg føler meg ikke akkurat dårlig… Jeg har blærekatarr, sier hun! Der ser dere hvordan det går, da – dere som maser om at jeg skal tisse ute i all slags vær – jeg har sagt hele tiden at det kan umulig være bra for meg!

Som den greie valpen jeg er har jeg virkelig prøvd å være flink den siste uken, men de siste to-tre dagene har det liksom blitt litt ekstra vanskelig å holde seg lenge nok til å rekke ut. Jeg måtte til og med opp og ut natt til fredag en tur for å tisse – og det er en stund siden sist! Tørst har jeg vært også. Så da jeg hadde et stort uhell (stor dam) på gulvet på jobben på fredag (igjen) sjekket Synnøve litt nærmere, og da viste det seg at ikke alt var helt som det skulle – sånn som hun mistenkte. Så nå får jeg tranebærkapsler og noen andre rosa piller, og jeg tror kanskje jeg er litt bedre – jeg er i hvert fall ikke fullt så tørst lenger. Tranebærkapsler skal jeg visst spise en god stund fremover uansett, sier Synnøve, slik at det er mindre sjanse for at jeg blir dårlig igjen – det er lenge igjen av vinteren enda! Usj! De kapslene er ganske store og smaker ikke noe godt, men Synnøve bare dytter dem ned i halsen på meg – nesten ned i magesekken tror jeg, så da spiller det visst ingen rolle hvordan de smaker… De rosa pillene er litt bedre – de smaker litt merkelig de også, men hvis jeg vet jeg får en godbit rett etterpå er det greit – da kan jeg bare svelge dem ned ganske raskt.


Det har jo vært kaldt denne uka, da – det har variert fra 5 til 17 kuldegrader, så det er kanskje ikke noe rart at en liten valp med lite hår får blærekatarr… De siste dagene har vi derfor ikke gjort så mye utendørs, og spesielt ikke etter at Synnøve oppdaget at jeg ikke var helt i orden. I går, lørdag, var derfor ganske kjedelig – vi var bare inne og hjemme, så jeg måtte finne på mesteparten av moroa selv. Heldigvis har jeg Oona å tygge/henge litt på, og hun sier jo ingenting selv om det visst blir små hull og hevelser i huden hennes etter de spisse tennene som jeg fortsatt har igjen… Det verste som skjedde var at jeg måtte dusje og pusse tenner – man kunne nesten tro jeg skulle på fest eller julebord, men det var ikke tilfellet..! Det var ikke spesielt morsomt – særlig det der med å ha en børste i munnen syntes jeg var et ganske merkelig konsept, men det gikk litt bedre da jeg fikk tygge på den som samtidig som Synnøve børstet litt. Jeg prøvde også å si at det kunne umulig være lurt for meg å dusje siden jeg var syk, men Synnøve mente at det spilte ingen rolle siden det var varmt inne her og jeg tørket fort etter grundig frottering, så da var det bare å stå til… Dusjkabinettet er jeg jo godt kjent med fra før – er inne der mange ganger om dagen – også etter at jeg dusjet i dag. Ganske spennende å være inni der, og nå har jeg funnet ut hvordan man åpner skyvedøren der også, så da kan jeg gå inn og ut som jeg vil selv om Synnøve lukker igjen døra. Jeg synes bare ikke det var nødvendig å sprute slik med vannet over hele meg, men som sagt, Synnøve skal jo alltid bestemme og ha det slik hun vil så det var visst ikke til å unngå at jeg ble våt… Heldigvis hadde hun rett i det der med at jeg ble fort tørr igjen, så da gikk det ganske bra likevel.


I dag har vi også vært mest innendørs – vi var bare en rask tur i skogen så
vi alle skulle få løpt av oss litt energi… Det var ikke så veldig kaldt i skogen, jeg kledde godt på meg og løp i full fart mesteparten av tiden, så jeg ble ikke kald. Det var skikkelig godt å få komme ut og løpe og løpe, for det var enda mer kjedelig her hjemme i dag! Nå løper jeg mye fortere enn før, og klarer nesten å henge med Oona og Serwa – med mindre de virkelig legger inn høygiret, da… Men det kommer nok en dag hvor jeg løper like fort som dem! Jeg har blitt mye flinkere til å klatre opp og ned skråninger og berg også – beina mine gjør liksom mer som jeg vil nå – før hadde de en tendens til bare å være i veien på en måte… Det er riktignok en god stund til jeg har så kontroll på kroppen som Oona, men jeg skal fortsette å trene!


Tidligere denne uka har vi jobbet hver dag som vanlig – jeg har hilst på masse mennesker og noen hunder – bl.a. lekt litt med en norwich terrier og en amerikansk cocker spaniel – begge like gammel som meg eller litt yngre.


Flere av slektningene våre fra Ilseng har også vært innom, men jeg fikk ikke
hilse på dem fordi et par av dem har visst hostet litt i det siste og Synnøve sa at jeg kan godt bli litt eldre før jeg får kennelhoste…(?) Jeg snakket bare litt med ”oldemor” Mette, og det var jo koselig. Det nye på jobben, som jeg ikke er så begeistret for, er at det hender jeg blir stengt i et bur bak disken, mens de andre slipper! Det skjer bl.a. når jeg og hun Shih Tzuen prøver å ha det litt moro mens vi likevel er bak disken der og ingenting skjer. Oona og Serwa blir riktignok litt sure, og spesielt Oona begynner å kjefte på oss for at vi skal være rolige. Det i seg selv er jo egentlig ikke noe å bry seg om – hun følger jo ikke opp kjeftinga med noen konsekvenser uansett, men Synnøve mener det blir så bråkete – og da er det jeg som må lide for det og sitte i bur – og ikke Oona som faktisk er den som bråker!! Andre ganger må jeg sitte i buret bare fordi jeg ikke har giddet å bare sitte bak disken der, men har hoppet over sperringen og går rundt på venterommet for å sjekke om alt fôret og andre ting er på plass, om det er noe det er tomt for, osv., og ikke minst snakker jeg med kunder/mennesker/dyr som kommer innom. Kundebehandling kaller jeg det, men nei da – det er visst ikke lov!? Vel, da får de ikke skylde på meg om noen føler at de ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet når de var innom, så lenge jeg var stuet bort i et bur!


På tirsdag var vi som vanlig på hundetrening – det var ikke så mange kuldegrader da, jeg brukte vinterjakke og hadde med meg teppe + var ofte
innom den varme bilen så jeg ble egentlig ikke så veldig kald - jeg vet ikke i hvor stor grad det evt. hadde noen innvirkning på urinveisinfeksjonen min.


Det skal visst bli kaldere neste uke, så da får vi se hva det blir til med
hundetreningen – det er mulig vi trener inne i et parkeringshus. Vi trente
på sånne vanlige ting – sitt, dekk, stå, bli, og sånn. Jeg er visst veldig
flink – jeg klarte til og med å bli sittende i noe som heter ”felles sitt”
med de andre hundene (som alle er eldre enn meg – jeg satt på teppe) selv om Synnøve gikk litt unna, og det er kun tredje treningen jeg er på, altså!
Eneste gangen det ble litt vanskelig var da hunden som satt ved siden av meg
ble ropt inn til føreren sin – da var det visst meningen at jeg skulle bli igjen, men det var ikke så lett å huske! Imidlertid var Synnøve forberedt på det, og tråkket på båndet mitt så jeg kom ikke så langt. Det var greit, sa Synnøve – det var ikke annet å forvente at jeg glemte meg litt, men samtidig må jeg trene på det så kanskje jeg husker det til en annen gang! En annen ting som også er litt vanskelig er å gå ved siden av Synnøve og se opp på henne, og ikke se hvor jeg går eller hva de andre hundene driver med. Men det skal vi også trene mer på så da får jeg det nok til, sier Synnøve. På jobben har jeg også trent litt med Hanne som vi jobber sammen med – vi trener på at jeg skal bære gafler (i skaftet) og andre ting av metall for det er visst noen hunder som synes det er litt ekkelt. Det synes ikke jeg – jeg har tidligere hatt både skrutrekker og nøkler i munnen, jeg – og ikke minst har jeg båret brusbokser rundt i huset! Apropos brusbokser – vet du at de lager en artig pfffff-lyd hvis man skulle komme til å lage et hull i dem?! Og så spruter det ut noe væske som smaker ganske godt… Det har bare skjedd én gang, da – for etter det ble brusboksene flyttet slik at jeg ikke fikk tak i dem mer…


På fredag veide jeg forresten 19 kg, så jeg har vokst litt denne uken også…
De menneskene som vi trener sammen med på tirsdager er like overrasket hver gang over hvor mye jeg har forandret meg siden de så meg en uke tidligere…! Jeg tenker ikke akkurat over det selv – annet enn at det er ganske praktisk å bli lengre/høyere for da er det for eksempel lettere å hoppe opp i sofaen/bilen, og ikke minst rekker man lenger inn på benker og bord dersom
det er noe man skal ha tak i der… Det er liksom greit når man kan ordne mest
mulig selv...!


Bildene denne gang er både fra lek og avslapping. Et par av dem er fra forrige søndag da vi var hos mormor Eva på ettermiddagen. Ett er også av meg og Roomba - støvsugeren - den er kul, altså! Man kan stå på den, og plutselig lager den rare lyder, begynner å snakke eller durer bortover gulvet - og den forandrer retning hvis man er bortpå den. Artig!


Har mamma Diva fått tak i den musa? Synnøve håper at jeg aldri trenger å
lære meg å drepe mus - selv om det kan være en nyttig egenskap - hun vilabsolutt ikke ha mus inne i huset her (men det har visst skjedd)...
Fortsett å fyre der ute i skogen - det gjør vi også!


Hils til alle!
Stor slafs fra

Baby-Gadi