Hei mormor – her er jeg igjen!
Uff – nå har det vært veldig kaldt her veldig lenge! De siste par ukene har temperaturen ute stort sett vært mellom -15 og -22 grader – helt til i dag da den gikk opp til bare -4 grader. Det vil si at det har ikke akkurat vært mye vits i å finne på noe utendørs, så Synnøve er litt oppgitt over det. Heldigvis er vi jo på jobb hver dag - ellers hadde vi vel bare sittet hjemme rundt peisen og fôret den med ved - så jeg får da opplevd en del og sett mange mennesker og dyr likevel… I dag kunne vi endelig løpe en tur i skogen igjen uten å bare fryse – det var herlig! Etterpå var vi noen ærend rundt omkring, men da lå jeg og Oona, Serwa og Inka igjen i bilen og slappet av.
Når det gjelder blærekatarren min er jeg liksom ikke helt sikker på åssen det går – som sagt har jeg jo aldri følt meg dårlig og jeg er ikke så tørst lenger, men legen min er visst fortsatt ikke helt fornøyd med urinen min. Jeg har nå i hvert fall stort sett blitt veldig flink til å gå mot døra når jeg skal gjøre noe – t.o.m. når jeg er i full gang med å leke – unntak er når jeg tisser i det dumme buret… Det er egentlig bare for å si nøyaktig hva jeg mener om å være der inne… Synnøve sier det virker nesten som jeg er sengevæter – kanskje jeg må få meg sånt tisselaken med alarm som noen barn har…? Ofte skjer det at jeg har tisset en skvett i løpet av natten/morgenen – uten at jeg nødvendigvis har sagt noe om at jeg må – og så har det visst forekommet at jeg har gått inn der og tisset på kvelden før jeg har lagt meg også… Jeg kom til å gjøre det her en kveld akkurat idet Synnøve var i ferd med å legge inn rene tepper, og da ble hun ikke veldig imponert…
Jeg vokser stadig – nå veier jeg 21 kg. Synnøve sier at jeg egentlig begynner å bli mer en unghund enn valp i kroppen nå – jeg er lengre og sterkere og har mer kontroll. Jeg har blitt smalere og lengre i kroppen, men beina/labbene er ganske kraftige – jeg har like tykke bein/store labber som Oona. Som tidligere nevnt – veldig praktisk å bli lang. Nå kan jeg hjelpe til å rydde oppå alle benker og høyere bord, og det har jeg virkelig lagt mye innsats i den siste uken! Det er utrolig hvor mye spennende og interessant som er å finne på benker og bord! Som vanlig er Synnøve veldig lite takknemlig for all ryddehjelpen jeg kan bidra med – hun blir skikkelig sur når hun oppdager hva jeg gjør… Det samme gjelder egentlig også mormor Eva – forrige søndag spiste vi middag hos henne igjen, og mens de satt på stua og spiste så var jeg flere ganger på kjøkkenet og hentet sausesleiva, stekespaden, m.m. til dem, og så begynte jeg på oppvasken uten at noen så ut til å sette overhodet pris på min innsats… (Dessverre er det sjelden det er noe mat som behøver å ryddes bort på benken – det er visstnok et resultat av at det har bodd RR’er både hos Eva og Synnøve i mange år allerede…)
Jeg holder også på å lære meg å åpne dører selv – særlig utgangsdøra utenfra – da slipper jeg å forstyrre Synnøve når jeg vil inn igjen! Jeg synes det også må være en nyttig ting for meg å kunne, og ikke minst en hjelp for Synnøve at jeg kan klare det meste selv. Imidlertid er hun ikke enig eller imponert over dette heller, så hun prøver faktisk å sabotere for meg ved å låse eller holde igjen håndtaket så jeg ikke får det til! Men jeg skal nå fortsette å trene på det, jeg! Gamle Inka er den eneste i familien her som kan å åpne dører – begge veier - og hun sier i hvert fall at det er veldig kjekt å kunne det. Inka er også den som har mest erfaring på det der med såkalt ”benkesurfing”, så det er faktisk en del tips man kan plukke opp hvis man snakker pent med de gamle… Hun gjør visst ingen av delene så ofte lenger nå som tidligere – hun er visst litt stiv i ryggen – så hun er sikkert glad for at jeg i den nye generasjonen viderefører slike kunnskaper. (Serwa og Oona gjør visst ingen av delene – men Serwa er så høy at hun rekker et stykke inn på benken selv om hun har alle fire beina i gulvet.)
Samarbeidet med tannfeen er fortsatt pågående. Jeg har fått veldig mange fine nye hvite tenner nå, og stadig flere er på vei – av og til klør det og er litt sårt, og da surver jeg litt… For et par dager siden mistet jeg den første hjørnetanna mi – da ble Synnøve lei seg! Eller… jeg er forresten litt usikker på om hun mente det…??
De siste to ukene har det ikke vært tirsdagstreninger – det har vært alt for kaldt – man kan ikke trene i -22 grader… Nå sist tirsdag ble det derfor bestemt at det skulle være pizza som juleavslutning i stedet for trening. Flott, tenkte jeg – jeg har aldri vært på pizzarestaurant før, det blir sikkert moro! Men nei – det var visst bare menneskene som skulle ha pizza – ikke vi hundene som faktisk er hele årsaken til at treningene eksisterer! Vi hundene måtte til og med være igjen hjemme!! (Det var for kaldt til å vente i bilen også.) Det vil si at jeg ble dyttet inn i det derre buret igjen og før jeg skjønte noen ting hadde Synnøve bare dratt! Da ble jeg forbanna, altså! Greit nok at Oona lå i senga ved siden av, så teknisk sett var jeg ikke helt alene; greit nok at vi hadde fått hver vår tyggeplate; greit nok at jeg akkurat hadde vært ute på do og kan egentlig holde meg i mange timer nå; greit nok at jeg hadde hatt det veldig travelt på jobben store deler av den dagen så jeg var egentlig veldig sliten; og greit nok at jeg da pleier å sove mesteparten av kvelden, men likevel!?!?!! Riktignok sov jeg da Synnøve kom hjem etter maaange timer (i hvert fall to), men jeg hadde ryddet litt i teppene der inne og tisset, så jeg tror hun skjønte at det der satte jeg ikke veldig pris på. Hvis hun først har latt meg få flytte inn her, skal hun da ikke bare reise fra lille meg – vi skal da være sammen – hele tiden!! Det verste er at hun sier vi må trene mer på at jeg er alene… Jeg er allerede bortskjemt, sier hun…(?)
I kveld er Serwa og Inka her på besøk igjen – det er ganske koselig. Serwa blir med og leker litt – helt til det ”tar av” for meg og jeg bare må spurte rundt og rundt inne her og Serwa står i midten og roper heia hver gang jeg passerer og er bortom henne, men da sier både Inka og Synnøve at vi må slutte. Det er bare lov med litt forsiktig, stille leking innendørs. Det er visst heller ikke lov å kjefte og bjeffe hvis jeg vil ha tilbake et bein eller noe som Serwa har tatt. Ellers pleier jeg egentlig ikke å si så mye – bortsett fra at jeg har et ganske stort ”grynterepertoar” når jeg er sliten og skal legge meg til å sove…
Juleforberedelser strir vi egentlig ikke så mye med – julefeiringen tas visst med knusende ro her i huset, så vi får se hva det blir til – jeg har da hørt at man skal feire jul spesielt for barna, dvs. meg!? Jeg har ikke engang fått adventskalender!! Jeg får håpe jeg får noen julegaver, da – pleier visstnok å være noe lite å tygge på til de firbeinte, så de andre gleder seg… Jeg har forresten hørt at Inka begynte å åpne julegaver allerede i begynnelsen av oktober – kvalitetskontroll, kalte hun det – av noen gaver som ”onkelen” min og hans svært lite hundeglade samboer skulle få…
Stor nuss og slafs fra Baby-Gadi
PS. Oppdaget plutselig at Synnøve har sneket inn et bilde av meg tatt mens jeg sover – det var vel ikke nødvendig, synes jeg – viser meg ikke akkurat fra min mest flatterende side… På et annet bilde kan du forresten se at jeg har et lite hakk på siden av snuta – fikk det av Serwa en dag jeg foreslo at vi kunne leke inne i bilen mens den kjørte… Også et bilde hvor jeg jobber med å få leverpostei ut av en Kong – hardt arbeid, men ganske godt! (De ler av meg fordi jeg alltid står så rart når jeg jobber med den – nesten på hodet – de mener jeg burde legge meg ned med den, men det funker slik for meg!)
