I hvert fall sier legen min det – jeg kan ikke si at jeg har tenkt over det selv – jeg føler meg ikke akkurat dårlig… Jeg har blærekatarr, sier hun! Der ser dere hvordan det går, da – dere som maser om at jeg skal tisse ute i all slags vær – jeg har sagt hele tiden at det kan umulig være bra for meg!
Som den greie valpen jeg er har jeg virkelig prøvd å være flink den siste uken, men de siste to-tre dagene har det liksom blitt litt ekstra vanskelig å holde seg lenge nok til å rekke ut. Jeg måtte til og med opp og ut natt til fredag en tur for å tisse – og det er en stund siden sist! Tørst har jeg vært også. Så da jeg hadde et stort uhell (stor dam) på gulvet på jobben på fredag (igjen) sjekket Synnøve litt nærmere, og da viste det seg at ikke alt var helt som det skulle – sånn som hun mistenkte. Så nå får jeg tranebærkapsler og noen andre rosa piller, og jeg tror kanskje jeg er litt bedre – jeg er i hvert fall ikke fullt så tørst lenger. Tranebærkapsler skal jeg visst spise en god stund fremover uansett, sier Synnøve, slik at det er mindre sjanse for at jeg blir dårlig igjen – det er lenge igjen av vinteren enda! Usj! De kapslene er ganske store og smaker ikke noe godt, men Synnøve bare dytter dem ned i halsen på meg – nesten ned i magesekken tror jeg, så da spiller det visst ingen rolle hvordan de smaker… De rosa pillene er litt bedre – de smaker litt merkelig de også, men hvis jeg vet jeg får en godbit rett etterpå er det greit – da kan jeg bare svelge dem ned ganske raskt.
Det har jo vært kaldt denne uka, da – det har variert fra 5 til 17 kuldegrader, så det er kanskje ikke noe rart at en liten valp med lite hår får blærekatarr… De siste dagene har vi derfor ikke gjort så mye utendørs, og spesielt ikke etter at Synnøve oppdaget at jeg ikke var helt i orden. I går, lørdag, var derfor ganske kjedelig – vi var bare inne og hjemme, så jeg måtte finne på mesteparten av moroa selv. Heldigvis har jeg Oona å tygge/henge litt på, og hun sier jo ingenting selv om det visst blir små hull og hevelser i huden hennes etter de spisse tennene som jeg fortsatt har igjen… Det verste som skjedde var at jeg måtte dusje og pusse tenner – man kunne nesten tro jeg skulle på fest eller julebord, men det var ikke tilfellet..! Det var ikke spesielt morsomt – særlig det der med å ha en børste i munnen syntes jeg var et ganske merkelig konsept, men det gikk litt bedre da jeg fikk tygge på den som samtidig som Synnøve børstet litt. Jeg prøvde også å si at det kunne umulig være lurt for meg å dusje siden jeg var syk, men Synnøve mente at det spilte ingen rolle siden det var varmt inne her og jeg tørket fort etter grundig frottering, så da var det bare å stå til… Dusjkabinettet er jeg jo godt kjent med fra før – er inne der mange ganger om dagen – også etter at jeg dusjet i dag. Ganske spennende å være inni der, og nå har jeg funnet ut hvordan man åpner skyvedøren der også, så da kan jeg gå inn og ut som jeg vil selv om Synnøve lukker igjen døra. Jeg synes bare ikke det var nødvendig å sprute slik med vannet over hele meg, men som sagt, Synnøve skal jo alltid bestemme og ha det slik hun vil så det var visst ikke til å unngå at jeg ble våt… Heldigvis hadde hun rett i det der med at jeg ble fort tørr igjen, så da gikk det ganske bra likevel.
I dag har vi også vært mest innendørs – vi var bare en rask tur i skogen så
vi alle skulle få løpt av oss litt energi… Det var ikke så veldig kaldt i skogen, jeg kledde godt på meg og løp i full fart mesteparten av tiden, så jeg ble ikke kald. Det var skikkelig godt å få komme ut og løpe og løpe, for det var enda mer kjedelig her hjemme i dag! Nå løper jeg mye fortere enn før, og klarer nesten å henge med Oona og Serwa – med mindre de virkelig legger inn høygiret, da… Men det kommer nok en dag hvor jeg løper like fort som dem! Jeg har blitt mye flinkere til å klatre opp og ned skråninger og berg også – beina mine gjør liksom mer som jeg vil nå – før hadde de en tendens til bare å være i veien på en måte… Det er riktignok en god stund til jeg har så kontroll på kroppen som Oona, men jeg skal fortsette å trene!
Tidligere denne uka har vi jobbet hver dag som vanlig – jeg har hilst på masse mennesker og noen hunder – bl.a. lekt litt med en norwich terrier og en amerikansk cocker spaniel – begge like gammel som meg eller litt yngre.
Flere av slektningene våre fra Ilseng har også vært innom, men jeg fikk ikke
hilse på dem fordi et par av dem har visst hostet litt i det siste og Synnøve sa at jeg kan godt bli litt eldre før jeg får kennelhoste…(?) Jeg snakket bare litt med ”oldemor” Mette, og det var jo koselig. Det nye på jobben, som jeg ikke er så begeistret for, er at det hender jeg blir stengt i et bur bak disken, mens de andre slipper! Det skjer bl.a. når jeg og hun Shih Tzuen prøver å ha det litt moro mens vi likevel er bak disken der og ingenting skjer. Oona og Serwa blir riktignok litt sure, og spesielt Oona begynner å kjefte på oss for at vi skal være rolige. Det i seg selv er jo egentlig ikke noe å bry seg om – hun følger jo ikke opp kjeftinga med noen konsekvenser uansett, men Synnøve mener det blir så bråkete – og da er det jeg som må lide for det og sitte i bur – og ikke Oona som faktisk er den som bråker!! Andre ganger må jeg sitte i buret bare fordi jeg ikke har giddet å bare sitte bak disken der, men har hoppet over sperringen og går rundt på venterommet for å sjekke om alt fôret og andre ting er på plass, om det er noe det er tomt for, osv., og ikke minst snakker jeg med kunder/mennesker/dyr som kommer innom. Kundebehandling kaller jeg det, men nei da – det er visst ikke lov!? Vel, da får de ikke skylde på meg om noen føler at de ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet når de var innom, så lenge jeg var stuet bort i et bur!
På tirsdag var vi som vanlig på hundetrening – det var ikke så mange kuldegrader da, jeg brukte vinterjakke og hadde med meg teppe + var ofte
innom den varme bilen så jeg ble egentlig ikke så veldig kald - jeg vet ikke i hvor stor grad det evt. hadde noen innvirkning på urinveisinfeksjonen min.
Det skal visst bli kaldere neste uke, så da får vi se hva det blir til med
hundetreningen – det er mulig vi trener inne i et parkeringshus. Vi trente
på sånne vanlige ting – sitt, dekk, stå, bli, og sånn. Jeg er visst veldig
flink – jeg klarte til og med å bli sittende i noe som heter ”felles sitt”
med de andre hundene (som alle er eldre enn meg – jeg satt på teppe) selv om Synnøve gikk litt unna, og det er kun tredje treningen jeg er på, altså!
Eneste gangen det ble litt vanskelig var da hunden som satt ved siden av meg
ble ropt inn til føreren sin – da var det visst meningen at jeg skulle bli igjen, men det var ikke så lett å huske! Imidlertid var Synnøve forberedt på det, og tråkket på båndet mitt så jeg kom ikke så langt. Det var greit, sa Synnøve – det var ikke annet å forvente at jeg glemte meg litt, men samtidig må jeg trene på det så kanskje jeg husker det til en annen gang! En annen ting som også er litt vanskelig er å gå ved siden av Synnøve og se opp på henne, og ikke se hvor jeg går eller hva de andre hundene driver med. Men det skal vi også trene mer på så da får jeg det nok til, sier Synnøve. På jobben har jeg også trent litt med Hanne som vi jobber sammen med – vi trener på at jeg skal bære gafler (i skaftet) og andre ting av metall for det er visst noen hunder som synes det er litt ekkelt. Det synes ikke jeg – jeg har tidligere hatt både skrutrekker og nøkler i munnen, jeg – og ikke minst har jeg båret brusbokser rundt i huset! Apropos brusbokser – vet du at de lager en artig pfffff-lyd hvis man skulle komme til å lage et hull i dem?! Og så spruter det ut noe væske som smaker ganske godt… Det har bare skjedd én gang, da – for etter det ble brusboksene flyttet slik at jeg ikke fikk tak i dem mer…
På fredag veide jeg forresten 19 kg, så jeg har vokst litt denne uken også…
De menneskene som vi trener sammen med på tirsdager er like overrasket hver gang over hvor mye jeg har forandret meg siden de så meg en uke tidligere…! Jeg tenker ikke akkurat over det selv – annet enn at det er ganske praktisk å bli lengre/høyere for da er det for eksempel lettere å hoppe opp i sofaen/bilen, og ikke minst rekker man lenger inn på benker og bord dersom
det er noe man skal ha tak i der… Det er liksom greit når man kan ordne mest
mulig selv...!
Bildene denne gang er både fra lek og avslapping. Et par av dem er fra forrige søndag da vi var hos mormor Eva på ettermiddagen. Ett er også av meg og Roomba - støvsugeren - den er kul, altså! Man kan stå på den, og plutselig lager den rare lyder, begynner å snakke eller durer bortover gulvet - og den forandrer retning hvis man er bortpå den. Artig!
Har mamma Diva fått tak i den musa? Synnøve håper at jeg aldri trenger å
lære meg å drepe mus - selv om det kan være en nyttig egenskap - hun vilabsolutt ikke ha mus inne i huset her (men det har visst skjedd)...
Fortsett å fyre der ute i skogen - det gjør vi også!
Hils til alle!
Stor slafs fra
