Hei mormor – håper det går bra med deg!
Tusen takk for hyggelig julehilsen!
Nå har jeg endelig fått juleferie – det blir sikkert godt, men det er visst egentlig bare èn ekstra fridag – også jeg som har jobbet 5 dager i uka siden jeg flyttet til Norge! Er det ikke ulovlig med barnearbeid, da?? Vi skal visst jobbe fire dager neste uke også, men da er det litt kortere dager enn vanlig. Det betyr i hvert fall at vi kan sove litt lenger om morgenen enn vi pleier - det er bra for jeg tror jeg er i ferd med å bli en ”B-hund” (akkurat sånn som Synnøve ønsker seg) – det har vært fryktelig hardt å stå opp halv åtte om morgenen for å gå ut og tisse i det siste… Det er veldig godt å komme inn igjen og legge seg i buret og sove litt til…
På én måte spiller det nesten ingen rolle hva vi driver med om dagen – kanskje artigere å være på jobb enn hjemme – det er jo fortsatt mellom -18 og -25 grader ute her, og det skal visst fortsette sånn en god stund til så det er veldig begrenset hvor mye man kan være ute… Fryktelig kjedelig!! Julefeiringen blir nok i stor grad bestående av vedbæring og fyring… Det er alt for kaldt til å være noe særlig ute for lenge av gangen, og dessuten skadet Oona seg i labben (fikk et hull i huden mellom tærne) sist søndag, så hun bør ta det litt med ro uansett har legen sagt. (Det er visst ikke første gang Oona har måttet bli lappet sammen – sånn skjer, sier hun, når man gir bånn gass i skogen og er en tynnhudet og tynnpelset hund. Bare vent så skal du se, sier hun til meg…)
Jeg tisser egentlig ikke inne nå mer – jeg gir tydelig beskjed om når jeg må ut selv om det er -25, men jeg er fortsatt litt lekk… Så det hender at det blir litt vått etter meg uten at jeg helt legger merke til det selv, spesielt når jeg er innestengt i et bur og jeg absolutt ikke vil være der mer. Da er det egentlig ikke det at jeg må tisse, men det bare blir sånn… Jeg knasker tranebærkapsler daglig og Synnøve håper alt ordner seg etter som jeg blir eldre og mer utviklet, pluss at det kan hjelpe at det blir mindre kaldt ute, så det er bare å vente og se.
Ellers har jeg det jo ganske bra. I dag veide jeg 22.8 kg. Siden vi er mest inne om dagen må man jo bare finne på moroa selv, og det er jeg ganske flink til – om jeg skal si det selv! Humøret er alltid på topp – det samme kan bare ikke sies om både de to- og firbeinte som jeg omgir meg med… Jeg prøver også stadig å vise at jeg fikk en god start i livet der jeg ble lært at det er viktig å være hjelpsom og høflig, så det prøver jeg å etterleve etter beste evne. Jeg synes selv at jeg er veldig flink til å hjelpe til – spesielt med det der med rydding, da – ingen oppgave for stor, ingen oppgave for liten – og jeg jobber meget rask og effektivt! Mye rart som ligger og flyter rundt omkring, altså – inkludert oppå bord og benker. Dersom alt hadde sin faste plass – inni skap og skuffer - hadde det jo ikke vært noe problem, så da er det jo bare å sette i gang å få ting unna, synes nå jeg!
Tannfeen er ikke helt ferdig hos meg enda – det er fortsatt igjen 3-4 tenner som hun ikke har hentet, men det forsvinner tenner nesten daglig. Det er bra de blir borte og erstattet med noe mer solid siden de ikke var mer holdbare – det har vært litt vanskelig å tygge på bein og lignende i det siste med så mye løse tenner i munnen! Jeg håper de nye tennene varer litt lengre enn 3-4 måneder – ellers må det vel være en reklamasjonssak??
Jeg jobber fortsatt med å lære meg det med å åpne dører – jeg får det ikke helt ordentlig til enda, og jeg tror nok det bl.a. skyldes litt mangel på støtte, hjelp og oppmuntring fra mine nærmeste som jeg bor sammen med. Jeg opplever det heller tvert i mot – jeg blir motarbeidet med låste dører og andre former for sabotasje. Jeg leser at bror Themba får det til begge veier nå, og da er det ikke til å unngå at jeg føler at jeg blir hemmet og ligger etter i utviklingen i forhold til mine søsken, og det er ingen god følelse for en liten valp, altså! Det er jammen bra at jeg, som nevnt, har så godt humør, ellers er det fort gjort å få mindreverdighetskomplekser…
Det er heldigvis èn dør som jeg har fått til å åpne nesten konsekvent nå – helt til de siste dager hvor de har begynt å låse den også… Det er døren ut til venterommet fra resten av klinikken. Når jeg ikke jobber bak disken på venterommet, men holder på med noe et annet sted og hører det går i ytterdøren, prøver jeg å være førstemann til å ta imot og hilse på kunden som kommer (som sagt, høflig). Det klarte jeg også – flere ganger – helt til de begynte å låse den døren. Det er visstnok ”ikke ønskelig” at jeg skal jobbe fast med kundemottak – angivelig fordi jeg er så entusiastisk…?!? Jeg – den søteste, snilleste lille valpen som finnes – alle må da vel bli sjarmert av meg??? På den annen side – andre ganger når jeg virkelig er opptatt med noe veldig viktig som jeg bare ikke kan gå i fra, dvs. mat, DA plutselig hender det at det kommer noen som maser om at de vil hilse på meg. For eksempel i forgårs – da var jeg midt i lunsjen – og den er det jo litt jobb med siden jeg får servert den i en sånn ”dings” som jeg må bruke hodet, labber og nesa for å rulle bortover gulvet slik at fôrkulene kommer ut èn og èn (ganske slitsomt), da plutselig troppet det opp en 3-4 stykker som gjerne ville snakke med meg. Men det kunne de bare glemme da, altså – de får komme tilbake en annen gang det passer bedre. Jeg har da faktisk prioriteringer, og mat er alltid på toppen av listen! Synnøve nærmest tvang meg til å avbryte måltidet for å så vidt hilse på dem, men jeg hadde ikke mange sekundene til overs for dem. De har da vitterlig både 1 og 2 hunder hjemme alle sammen, så de trenger da ikke nødvendigvis plage meg når jeg ikke har tid!
Jeg lurer litt på om jeg skal bli en slags service-hund, eller i hvert fall en alt-mulig-håndtlanger-hund (i tillegg til klinikk-hund). Jeg kan jo videreutvikle den hjelpsomheten min – og det synes Synnøve og Hanne (som vi jobber med) kan være en god ting, bare jeg lærer meg å hjelpe til med det de mener er ”nyttige” ting (men hva som er nyttig ser jeg jo selv, synes nå jeg…). I dag, for eksempel, har jeg trent på bl.a. å bære diverse gjenstander fra den ene til den andre av de to – telefonen, metallkopper i forskjellige størrelser, nøkkelknipper og Leatherman multiverktøy, og jeg er veldig flink! Treningen i dag var visstnok også en slags begynnelse eller ”tørrtrening” på feltsøk og andre brukshundøvelser som jeg skal lære mer om når det blir mildere ute. Hanne sa at hvis jeg lærer meg å bære hammer og annet verktøy så kan jeg være med henne og sette opp hestegjerde på gården hennes til sommeren også! Jeg fikk ikke til å bære hammeren i dag, men jeg skal trene mer på det for jeg kan gjerne være med å gjerde, bare ikke de derre ekle corgiene hennes blander seg inn…! Forrige uke var den strenge gamle corgi-dama innom igjen, enda jeg har sagt til Hanne at det er unødvendig at hun kommer mer. Hun er jo så sur og det nytter ikke å få henne med på noen ting – jeg prøvde å kjefte litt på henne også, men det fikk jeg ikke lov til av Hanne og Synnøve… Det er visst ikke lov til å bjeffe til man får det som man vil - men hvordan skal man få sagt ordentlig i fra hva man vil, og spesielt når man blir frustrert, da??
Det kommer stadig litt mer av det hvite pulveret som legger seg på bakken også, men jeg har på en måte vent meg til det nå – selv om man fortsatt blir litt kald og våt av å være lenge ute i det. Samtidig kan det være ganske morsomt å løpe fort fort så det spruter rundt en!
Jeg håper vi kan være litt ute i løpet av jula i hvert fall – vi får se på været. Ellers skal vi stort sett ta det med ro. På søndag kommer det noen fra Australia på besøk til mormor Eva – lurer på om de kjenner pappa’n min? Det burde de jo – siden de er fra samme sted??! Jeg skal høre med dem, så kan de evt. hilse fra meg. (Pappaene til Oona og Serwa er også fra Australia, så det må være mange RRer på det stedet – kanskje like mange som her i Stange?) De menneskene kan ikke være så lure, da – siden de kommer fra sommer i varme sør-Australia for å tilbringe juleferien i 20 kuldegrader på Hedemarken…
Jeg skal hilse veldig mye fra Synnøve og de andre her og ønske deg og Damene en riktig hyggelig og fredelig jul – håper dere kan kose dere og slappe av!
Du hører fra meg igjen, og vi sees i 2011!
Stor julenuss og juleslafs fra
Baby-Gadi
