Daniel, mitt barnebarn har forlatt oss.......

Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Aldri mer tid
for trøstende armer
for naken nærhet
for vennskap
for samvær
for kjærlighet


for markjordbær
for vårens første fioler
for solskinn
for sno og snø


Aldri mer tid
for familie
for venner
for glede
for sorg


Aldri mer tid
for oss
Din smerte er heldigvis over
og minnene vil hos alle bestå.


Sta som dvergbjørka stod du imot
sykdom og smerte,
mens alle som var glad i deg håpet på et mirakel,
men selv dvergbjørka må gi tapt
når stormen blir for sterk

Hvil i fred, Daniel ♥

Brev fra norske Gadi ;=))

Hei igjen mormor:)

Mormor - det er meg igjen! Jeg var i Letohallen igjen i formiddag og "hentet" enda en rosa rosett og en kaffekopp (tom, altså)! Det er visst veldig mange utstillinger for tiden - og enda er vi med på knapt halvparten - det får være grenser for hvor ivrige vi skal være, sier Synnøve. Det er jeg jo enig i - selv om man treffer en del kjente, så er det jo litt slitsomt også når man må stå opp så tidlig, og det er så mye rart å se på der. Det er jo morsommere å rase rundt på jordene eller i skogen - men heldigvis drar vi helst på de utstillingene som er relativt nære, så da rekker vi begge deler! Jeg vant juniorklassen også i dag - fikk CK, men likevel syntes dommerdama at det var 3 tisper som var penere enn meg! (2 av dem stilte i åpen klasse. Det var ganske mange flere tisper med, altså - bare så det er sagt...) Altså ble resultatet: Exc 1JKK CK 4BTK. Dommerdama er fra Belgia og heter Rita Reyniers. På den gule lappen dikterte hun: 14 months. Well developed for age. Good proportions in head and body. Good ear and tailset. Correct bite. Very good ridge, just long enough. Nice forechest. Expressive head. Depth of chest good for age. Good earset and hindquarters. Moves well, steady for age. Så da har jeg tydeligvis lykkes i å trene opp lendemuskulaturen min de siste 14 dagene... ;-) Jaja - sånn er det med utstillinger... Ørene mine var hun tydeligvis spesielt fornøyd med, siden hun nevner dem to ganger... I går hadde vi ikke tid til å dra på utstilling - på formiddagen hjalp jeg nemlig Synnøve med å trille hjul til bilen vår og sprute vann på den. Det var bare meg som fikk være med på det, og jeg tenkte at vi sikkert skulle gjøre noe som var morsomt, men så var det egentlig fryktelig kjedelig...! I hvert fall var jeg vakthund og holdt utkikk etter skumle ting mens Synnøve var konsentrert om hjulene og bilen - jeg sa høyt og tydelig fra til henne hver gang jeg hørte det rørte seg hos naboen, men hun var egentlig ikke så takknemlig for at jeg gjorde det... Etterpå gikk vi tur på jordene, og så dro vi hjem til arbeidskamerat Ayorou og Hanne. Da trodde jeg at vi skulle dit for å leke med Ayorou, men han lå visst bare inne foran ovnen og gadd ikke komme ut for å si hei engang... I stedet måtte jeg vente i bilen en stund mens Hanne og Synnøve holdt på inne i stallen - det var visst sånn hestetannpuss igjen. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hilse på ponnien Per, som jeg har møtt tidligere. Jeg synes fortsatt han var litt skummel, men kanskje ikke så mye som før - så Synnøve og Hanne gjorde ikke fullt så mye narr av meg som forrige gang jeg møtte ham... Til slutt skulle visst Per frisere seg - dvs. klippe håret sitt, så da dro vi hjem. Etter at vi kom hjem fra Letohallen i dag dro vi også en tur på jordene. Det er like morsomt hver eneste gang, det - å spurte over jordene og løpe av seg masse energi! I tillegg var det i dag godt å få bort noe av den verste ren hund shampo-lukta. Jeg måtte jo vaske meg i går kveld - igjen - og da rant møkkvannet i dusjen... Deilig da i dag å få tilbake det beskyttende jord/gjørmelaget som jeg er overbevist om at huden trenger... Alle var med på turen, selvfølgelig - Inka, Serwa er jo på besøk hos oss igjen om dagen - mormor Eva har lang høstferie i Spania. Sender med bilder som Mette G./Hege N. tok i dag. Det er bl.a. et bilde der jeg hilser på en baby som har flyttet inn hos ene broren til Bee. Jeg har aldri sett et så lite menneske før - det var ganske rart, men morsomt! Hun fikk et stort nuss av meg, og det syntes hun var helt greit! (På det bildet ser du forresten det nyeste halsbåndet mitt - det er visst håndlaget til meg av noen Masai-damer i Kenya - det har visst noe med Fair Trade å gjøre!) Ellers driver vi med de vanlige tingene – jobber, trener og går tur. De siste par ukene har vi vært på mini-RR-treff på tirsdager der vi trener litt lydighet, utstilling og sånn. Bl.a. så har flere av halvbrødrene mine vært der – og i tillegg til at de ligner på meg utenpå så har de en tendens til å gjøre ganske mye ut av seg – ergo lik meg på den måten også, sier Synnøve!?! Derfor mener hun visst at nettopp vi – Mig-barna – har ekstra godt av å trene og stimulere hodene våre regelmessig og variert slik at vi blir slitne og ikke finner på så mye hyss! På onsdager har vi da den andre treningen – nå er det litt for mørkt til å være i skogen, så vi har gått over til mer lydighet der også. Det begynner å bli ganske kaldt nå, så Synnøve lovte å ta med teppe eller helst jakke til meg neste gang, for jeg ble litt skjelven i fellesdekken til slutt forrige uke… Hils alle! Snakkes! Stor slafsenuss fraNorske-Gadi med fine ører..

Brev og bilder fra Decibel :o)

Hej Berit,

Hoppas att allt är bra med er.


Vi har lagt upp lite nya bilder på Decibels blogg
ifall du vill se hur fin hon är. Denna gång är det
bilder på när hon busar med sin ridgebackkompis Bo
som är ca 8 månader gammal.


Kram från Johan, Ann-Charlott och Decibel

Brev fra norske Gadi ;=))

Gratulerer med dagen, mamma Diva!! Håper du har hatt en morsom dag – bedre enn den jeg har hatt, i hvert fall… Jeg har vært i Vikingeskipet på Hamar og kastet bort mesteparten av en flott høstdag på en sånn stå-pent-og-løpe-elegant-i-ring-greie – IGJEN!! Det gikk vel ikke akkurat sånn veldig bra, men jeg fikk da Excellent og plassert som nummer 3 i juniorklassa, så da var det vel ikke helt galt …! Jeg slapp å få nok en sånn rosa rosett med hjem i dag – det var det vel i grunnen svært få som fikk – ingen av de andre juniorene heller. Dommeren hadde nok tatt på seg blå-gule eventyrbriller i dag – det var enkelte ting som var nesten litt for opplagt, og andre ting som ikke hang helt på greip, for å si det sånn… Han heter Hans Almgren, og på den gule lappen min står det:Bra størrelse. Utmerket kjønnspreg. Utmerket pigment. Velrundede øyne. Bra kjaker og bitt. Velansatte ører. Rundet hals. Fin overgang nakke/rygg. Bør få mer muskulatur i lendeparti. Lengde passende ei tispe. Mørk farge, jevn. Rørelse med noe kort steg bak. Artig temperament. Viser seg vel. Det der med at jeg ikke har nok muskulatur i lendepartiet skjønner jeg – og ikke bare jeg – fint lite av… Ett av mine kallenavn er jo nettopp Muskelbunten – og ingen skal komme og si at ikke jeg trener!! Riktignok er jeg slank (som man skal være, i følge legen min) så jeg har ikke akkurat noe spekklag i lendepartiet, og jeg har i hvert fall enorme, velutviklede muskler i hoftene/bakbeina – mulig at det gjør at lendepartiet ser litt smalt ut, men likevel…!?! Dersom dere har noen tips om å trene opp muskulaturen i lendepartiet (uten at lårmusklene blir større – de er nesten for store som de er), er det bare å komme med dem… Personlig så tenker jeg at jeg må få lov til å hoppe opp mer med forbeina – opp på bord/benker/mennesker, osv. – det er jo Synnøve sin skyld at jeg ikke gjør mer av det – hun blir jo så sur! Kanskje han hadde sett bevegelsene mine bedre og sett at jeg har lange nok steg dersom jeg hadde fått lov til å løpe en runde eller to alene??? Jeg var nemlig den eneste som ikke fikk anledning til det – jeg løp bare i fellesrundene først og til sist med de andre…!! Synnøve var ikke akkurat fornøyd med det – hun mistenker at dommeren for lengst hadde bestemt seg og gadd ikke bruke mer tid… Vel, vel – i hvert fall har jeg et ”artig temperament”….!! Det er da noe! Og jeg var veldig flink, sa Synnøve. Ikke var jeg redd for dommermannen – jeg lot ham klå på meg over alt, jeg sto stille og pent hele tiden jeg skulle, og jeg løp så godt jeg kunne da jeg fikk lov til det – det var det ikke alle som gjorde… De fleste andre kjente i den vanlige gjengen var der – i tillegg til mange andre – og det er vel så som så hvor fornøyde de er også… Jeg synes det var kjempemorsomt at Malin G. også var der – hun tullet masse med meg, og jeg er jo ikke akkurat den som er vanskelig å trekke opp…. Oldemor Mette tøyset litt med meg hun også, så vi fikk da noe moro ut av timene vi var der! (Synnøve sitter jo bare der og sier ”nei; nei, sa jeg; legg deg; ro deg ned; ikke dra i båndet; ikke rot i den ryggsekken”, osv, osv – hun er jo bare så negativ og så kjedelig å være med på tur…!!) Etterpå dro vi hjem og gikk en tur på jordet – og jeg fortsatte spurttreningen min på de store, åpne flatene – så kanskje det til slutt hjelper på lendepartiet…?;-) Nå ligger jeg på sofaen og er kjempesliten – jeg orker nok ikke store feiringen på dine vegne i dag, mamma… ”Onkel” Erland har visst også bursdag i dag – han er ute på en båt og skvalper rundt i Nordsjøen et sted… Sender med noen bilder – et av dem fra da jeg fikk smake bløtkake for hittil eneste gang. Det var ikke på bursdagen min, men bare et par dager etterpå…! (Men det var ikke noe lys på kaka, og den smakte egentlig litt rart…) Har du fått kake i dag, mamma? Også er det et par bilder der jeg trener kroppen min – bl.a. et fra da jeg har ”kick” på svabergene ved Mjøsa – det er ganske kult å rase rundt der nede og samtidig prøve å unngå bølgene!! Håper det går greit med dere! Stor bursdagsnuss til mamma Diva, slafsenuss til bestemor Gadi og et stort slafsenuss til mormor Berit!fraen sliten Gadi med lite muskler, men et artig temperament…

Jeg gratulerer H-kullet med 4 års dagen :o)

N Uch Exgate's Orfeus by Forrest "Milo" og  Gyllene Ridgens Gadiwana Gala  var foreldrene til H-kullet.

Det kom 8 valper, 4 tisper og 4 hanner den 8. oktober 2007.

Slafsenusser fra mamma Gadi og søster Diva, og ønsker om en flott bursdag fra "mormor" Berit

Brev fra norske-Gadi

Mormor – rosa er ikke helt min farge, men det er tydeligvis noen som synes det!



Jeg har nemlig vært på sånn fesjå igjen i dag – og fikk med meg enda en rosa rosett hjem – i tillegg til et glass - men ikke noe mer. Nå begynner jeg å få ganske mange rosa rosetter… Venninna mi Gypsy fikk en sånn rød, hvit og blå en, hun – det ønsker jeg meg også…


Det offisielle resultatet heter visst Exc, 1 JKK, CK (Jeg vant altså juniorklassa også denne gangen!)


Dommermannen som så på meg i dag heter Rui Oliveira og er fra Portugal. Han var ganske sparsommelig med ordene, men noe står det da på den gule lappen jeg fikk med meg hjem:


Nice head, very nice shape. Good front and corpus. Very nice shape and movement.


Heldigvis var vi inne i dag – i det derre store huset som heter Letohallen – der har jeg jo vært flere ganger før. Da slapp vi å bli så våte – for det har jo regnet en del i dag også. Derfor gikk vi ikke noen tur senere på dagen heller – Synnøve mente visst at jeg fikk klare meg med utstillingsopplevelsen, selv om vi ikke var der så lenge. Mange av de andre hadde vært der i går også, men det gadd ikke vi – da var jeg på rådyrjakt i stedet…(Hysj….)!! I ettermiddag har vi derfor bl.a. kost oss på sofaen – sender med bilder. ;-)


Ellers har jeg det bra om dagen – du har jo sett av bildene jeg har sendt deg før at jeg har det travelt på jobben. Det er ganske krevende å lære opp han derre Yoro, altså – i tillegg til makulering, kundebehandling og andre ting som i hvert fall jeg ser på som mine arbeidsoppgaver!


Blodsportreningen er over for i år nå – det ble egentlig mye morsommere igjen etter sommerferien – før det syntes jeg egentlig at hele greia hadde blitt fryktelig kjedelig… Imidlertid fikk visst Synnøve litt ekstra hjelp av Hege N. nå utover høsten for å gjøre det enklere for meg – de mente visst begge to at jeg var ”umoden”, og at det var derfor jeg ikke gadd å konsentrere meg skikkelig om å gå lange, 24 timer gamle spor!!? Hørt noe så dumt?! Jeg er da ingen frukt heller – og dessuten - hvis de insinuerer at jeg er barnslig, så er jeg ikke det så!! Jeg er da tross alt fortsatt verdens kuleste tenåring – ja, nå er jeg faktisk nesten voksen, og jeg kan og vet det meste – for ikke å si alt – jeg trenger her i livet! (Bare så synd at jeg har havnet sammen med Synnøve som stadig er like sta, herskesyk og uenig med meg…) Jaja – i hvert fall ble Synnøve og Hege N. mer fornøyde med meg, og det er jo lettere å følge sporet når det er ferskere og mer blod… Jeg tenker at jeg tar den derre sporingen på strak labb når våren kommer igjen.


Vi har også vært en del ganger på den andre hundetreningen etter sommerpausen. De par første gangene trente vi lydighet på en parkeringsplass på Hamar hvor det var så grov grus at det ikke gikk an verken å sette eller legge seg – æsj! Senere har vi vært i skogen og trent bruks – det er bare SÅ kjempemorsomt – og jeg får masse ros!!! Det vi har gjort mest av så langt er feltsøk – der jeg skal finne igjen forskjellige ting som Synnøve har mistet på et område i skogen. Kjempelett, egentlig – men det er ikke alltid jeg gidder å ta med de tingene jeg finner tilbake til Synnøve sånn med én gang. Imidlertid viser det seg at jeg får absolutt mest ros når jeg tar dem med og legger dem rett i hånda til Synnøve, så da gjør jeg det alltid til slutt- På én måte er det jo litt dumt av Synnøve å ikke passe bedre på tingene sine, men siden det er så morsomt å finne dem igjen så har jeg foreløpig ikke sagt noe på det…


Forrige uke skulle vi prøve en ny ting på trening. Jeg skjønte ikke helt hva det gikk ut på til å begynne med, jeg. Rundering kalte de det. Noen sto ute i skogen bak trærne og klappet i hendene – og så mente visst Synnøve at jeg skulle finne ut hvor hun/han hadde gjemt seg og hvem det var??!?? For det første var det nesten mørkt da det endelig var min tur – så det var umulig å se vedkommende skikkelig, og dessuten skal man da ikke bare storme bort til den/de/det man finner der ute i bushen – å gjøre sånt i den afrikanske villmarken kan jo være direkte livsfarlig!! Imidlertid viste det seg etter hvert at jeg kjente veldig godt alle de tre som hadde gjemt seg – og de hadde masse ros og godteri til meg da jeg skjønte hvem det var!! Så da var det egentlig ganske morsomt likevel, og de lo av meg og jeg følte meg kanskje litt dum for at jeg hadde bjeffet sånn på dem… (Ikke det at jeg var sint på ordentlig, altså – jeg bare ropte til dem at hvis de ikke passet seg så kom jeg til å stikke og overlate alt til Synnøve…) Neste gang skal jeg få prøve mens det fortsatt er dagslys – da tror jeg det blir enklere…


Heldigvis har det ikke regnet riktig hver dag i det siste – det er da noen dager innimellom hvor vi kan løpe i skogen eller på jordene uten å bli alt for våte og møkkete! Vi hundene har nå på oss oransje ”vester” når vi er på tur – det er for at vi ikke skal ligne for mye på rådyrene. Det er nemlig jakttider rundt her, og Synnøve og Eva har mer enn én gang fått høre fra rådyrjegere at vi RRer er veldig lik rådyr – men vi regner med at rådyr ikke har på seg slike vester, så da håper vi at evt. jegere ser forskjell…:-O


Jeg tror jeg har glemt å fortelle deg om den fotosessionen som det var snakk om i forbindelse med bursdagen min! Det viste seg at det de skulle ha bilder av var hoftene og albuene mine – og jeg skulle sove gjennom hele seansen!! Derfor husker jeg nesten ikke noe av det – jeg fikk bare et sånn stikk i låret, og da var jeg bare helt utafor resten av dagen slik jeg var før en gang… Dette skjedde på jobben – allerede dagen etter fødselsdagen! Bildene ble sånne rare svart/hvite, og Synnøve sendte dem til noen i Oslo som så på dem – og på en eller annen måte så de en B i hoftene mine og en 0 (A) på albuene mine!?! Jeg aner ikke hva det betyr, men Synnøve sier at det vil si at jeg sannsynligvis aldri kommer til å få vondt noen av de stedene, og at jeg tåler å drive med all den fysiske treningen jeg bare orker! Det er jo ganske kjekt å vite, og selv om jeg følte meg litt rar en stund var det ikke vondt eller noe. Jeg oppfordrer derfor alle søsknene mine som ennå ikke har gjort det, til å ta en tur til veterinæren og be om røntgen av hofter og albuer! Dessuten vet jeg om flere som også er interessert i å vite resultatene – pappa Mig har visstnok sett seg ut flere damer (han må være veldig dameglad, og ikke spesielt trofast…?), og da er det veldig viktig å vite mest mulig om oss barna hans som allerede er her!


Apropos fysisk trening – nettopp fordi Synnøve var fornøyd med åssen hoftene og albuene mine ser ut inni, fant hun ut her en dag at det var på tide at jeg skulle få prøve meg som trekkhund!! Hun kjøpte ordentlig sele til meg og belte til seg selv – og så ble Oona og jeg spent fast og vi la av gårde bortover veien. Jeg fikk være lederhund – og det var egentlig kjempemoro! Eneste som var litt dumt er at det er visst ikke lov til å snuse noe særlig – verken på den ene eller andre siden av veien – det blir i grunnen akkurat som når man går i vanlig bånd – og det er i hvert fall ikke lov til å snuse litt på høyre side av veien, og så krysse over til venstre side, og sånn frem og tilbake! Imidlertid fikk jeg veldig mye ros da jeg gikk rett frem og trakk i selen! Jeg trakk i grunnen både Oona og Synnøve, jeg – Oona hadde også på sele og gikk bak meg, og hun var heller ikke spesielt fornøyd med at jeg virret frem og tilbake over veien – hun så ganske oppgitt ut en stund… Mot slutten av turen kom det en fremmed dame gående bak oss et stykke – og hun sa til Synnøve at hun kunne godt forstå at det var slitsomt med valp (vet ikke helt hvem hun mente da - ikke jeg i hvert fall, for jeg er da ikke valp lenger?!?), men at det var veldig morsomt å se noen med så mye humør og livsglede! (DA mente hun i alle fall meg – jeg nærmest danset jo bortover veien med logrende hale og kikket meg rundt på alt som var å se – livet er jo herlig!)


Sender med noen bilder av litt av hvert!
Snakkes! Håper det går bedre med deg.


Stor slafsenuss til alle dere fra


Norske-Gadi