Jeg har nemlig vært på sånn fesjå igjen i dag – og fikk med meg enda en rosa rosett hjem – i tillegg til et glass - men ikke noe mer. Nå begynner jeg å få ganske mange rosa rosetter… Venninna mi Gypsy fikk en sånn rød, hvit og blå en, hun – det ønsker jeg meg også…
Det offisielle resultatet heter visst Exc, 1 JKK, CK (Jeg vant altså juniorklassa også denne gangen!)
Dommermannen som så på meg i dag heter Rui Oliveira og er fra Portugal. Han var ganske sparsommelig med ordene, men noe står det da på den gule lappen jeg fikk med meg hjem:
Nice head, very nice shape. Good front and corpus. Very nice shape and movement.
Heldigvis var vi inne i dag – i det derre store huset som heter Letohallen – der har jeg jo vært flere ganger før. Da slapp vi å bli så våte – for det har jo regnet en del i dag også. Derfor gikk vi ikke noen tur senere på dagen heller – Synnøve mente visst at jeg fikk klare meg med utstillingsopplevelsen, selv om vi ikke var der så lenge. Mange av de andre hadde vært der i går også, men det gadd ikke vi – da var jeg på rådyrjakt i stedet…(Hysj….)!! I ettermiddag har vi derfor bl.a. kost oss på sofaen – sender med bilder. ;-)
Ellers har jeg det bra om dagen – du har jo sett av bildene jeg har sendt deg før at jeg har det travelt på jobben. Det er ganske krevende å lære opp han derre Yoro, altså – i tillegg til makulering, kundebehandling og andre ting som i hvert fall jeg ser på som mine arbeidsoppgaver!
Blodsportreningen er over for i år nå – det ble egentlig mye morsommere igjen etter sommerferien – før det syntes jeg egentlig at hele greia hadde blitt fryktelig kjedelig… Imidlertid fikk visst Synnøve litt ekstra hjelp av Hege N. nå utover høsten for å gjøre det enklere for meg – de mente visst begge to at jeg var ”umoden”, og at det var derfor jeg ikke gadd å konsentrere meg skikkelig om å gå lange, 24 timer gamle spor!!? Hørt noe så dumt?! Jeg er da ingen frukt heller – og dessuten - hvis de insinuerer at jeg er barnslig, så er jeg ikke det så!! Jeg er da tross alt fortsatt verdens kuleste tenåring – ja, nå er jeg faktisk nesten voksen, og jeg kan og vet det meste – for ikke å si alt – jeg trenger her i livet! (Bare så synd at jeg har havnet sammen med Synnøve som stadig er like sta, herskesyk og uenig med meg…) Jaja – i hvert fall ble Synnøve og Hege N. mer fornøyde med meg, og det er jo lettere å følge sporet når det er ferskere og mer blod… Jeg tenker at jeg tar den derre sporingen på strak labb når våren kommer igjen.
Vi har også vært en del ganger på den andre hundetreningen etter sommerpausen. De par første gangene trente vi lydighet på en parkeringsplass på Hamar hvor det var så grov grus at det ikke gikk an verken å sette eller legge seg – æsj! Senere har vi vært i skogen og trent bruks – det er bare SÅ kjempemorsomt – og jeg får masse ros!!! Det vi har gjort mest av så langt er feltsøk – der jeg skal finne igjen forskjellige ting som Synnøve har mistet på et område i skogen. Kjempelett, egentlig – men det er ikke alltid jeg gidder å ta med de tingene jeg finner tilbake til Synnøve sånn med én gang. Imidlertid viser det seg at jeg får absolutt mest ros når jeg tar dem med og legger dem rett i hånda til Synnøve, så da gjør jeg det alltid til slutt- På én måte er det jo litt dumt av Synnøve å ikke passe bedre på tingene sine, men siden det er så morsomt å finne dem igjen så har jeg foreløpig ikke sagt noe på det…
Forrige uke skulle vi prøve en ny ting på trening. Jeg skjønte ikke helt hva det gikk ut på til å begynne med, jeg. Rundering kalte de det. Noen sto ute i skogen bak trærne og klappet i hendene – og så mente visst Synnøve at jeg skulle finne ut hvor hun/han hadde gjemt seg og hvem det var??!?? For det første var det nesten mørkt da det endelig var min tur – så det var umulig å se vedkommende skikkelig, og dessuten skal man da ikke bare storme bort til den/de/det man finner der ute i bushen – å gjøre sånt i den afrikanske villmarken kan jo være direkte livsfarlig!! Imidlertid viste det seg etter hvert at jeg kjente veldig godt alle de tre som hadde gjemt seg – og de hadde masse ros og godteri til meg da jeg skjønte hvem det var!! Så da var det egentlig ganske morsomt likevel, og de lo av meg og jeg følte meg kanskje litt dum for at jeg hadde bjeffet sånn på dem… (Ikke det at jeg var sint på ordentlig, altså – jeg bare ropte til dem at hvis de ikke passet seg så kom jeg til å stikke og overlate alt til Synnøve…) Neste gang skal jeg få prøve mens det fortsatt er dagslys – da tror jeg det blir enklere…
Heldigvis har det ikke regnet riktig hver dag i det siste – det er da noen dager innimellom hvor vi kan løpe i skogen eller på jordene uten å bli alt for våte og møkkete! Vi hundene har nå på oss oransje ”vester” når vi er på tur – det er for at vi ikke skal ligne for mye på rådyrene. Det er nemlig jakttider rundt her, og Synnøve og Eva har mer enn én gang fått høre fra rådyrjegere at vi RRer er veldig lik rådyr – men vi regner med at rådyr ikke har på seg slike vester, så da håper vi at evt. jegere ser forskjell…:-O
Jeg tror jeg har glemt å fortelle deg om den fotosessionen som det var snakk om i forbindelse med bursdagen min! Det viste seg at det de skulle ha bilder av var hoftene og albuene mine – og jeg skulle sove gjennom hele seansen!! Derfor husker jeg nesten ikke noe av det – jeg fikk bare et sånn stikk i låret, og da var jeg bare helt utafor resten av dagen slik jeg var før en gang… Dette skjedde på jobben – allerede dagen etter fødselsdagen! Bildene ble sånne rare svart/hvite, og Synnøve sendte dem til noen i Oslo som så på dem – og på en eller annen måte så de en B i hoftene mine og en 0 (A) på albuene mine!?! Jeg aner ikke hva det betyr, men Synnøve sier at det vil si at jeg sannsynligvis aldri kommer til å få vondt noen av de stedene, og at jeg tåler å drive med all den fysiske treningen jeg bare orker! Det er jo ganske kjekt å vite, og selv om jeg følte meg litt rar en stund var det ikke vondt eller noe. Jeg oppfordrer derfor alle søsknene mine som ennå ikke har gjort det, til å ta en tur til veterinæren og be om røntgen av hofter og albuer! Dessuten vet jeg om flere som også er interessert i å vite resultatene – pappa Mig har visstnok sett seg ut flere damer (han må være veldig dameglad, og ikke spesielt trofast…?), og da er det veldig viktig å vite mest mulig om oss barna hans som allerede er her!
Apropos fysisk trening – nettopp fordi Synnøve var fornøyd med åssen hoftene og albuene mine ser ut inni, fant hun ut her en dag at det var på tide at jeg skulle få prøve meg som trekkhund!! Hun kjøpte ordentlig sele til meg og belte til seg selv – og så ble Oona og jeg spent fast og vi la av gårde bortover veien. Jeg fikk være lederhund – og det var egentlig kjempemoro! Eneste som var litt dumt er at det er visst ikke lov til å snuse noe særlig – verken på den ene eller andre siden av veien – det blir i grunnen akkurat som når man går i vanlig bånd – og det er i hvert fall ikke lov til å snuse litt på høyre side av veien, og så krysse over til venstre side, og sånn frem og tilbake! Imidlertid fikk jeg veldig mye ros da jeg gikk rett frem og trakk i selen! Jeg trakk i grunnen både Oona og Synnøve, jeg – Oona hadde også på sele og gikk bak meg, og hun var heller ikke spesielt fornøyd med at jeg virret frem og tilbake over veien – hun så ganske oppgitt ut en stund… Mot slutten av turen kom det en fremmed dame gående bak oss et stykke – og hun sa til Synnøve at hun kunne godt forstå at det var slitsomt med valp (vet ikke helt hvem hun mente da - ikke jeg i hvert fall, for jeg er da ikke valp lenger?!?), men at det var veldig morsomt å se noen med så mye humør og livsglede! (DA mente hun i alle fall meg – jeg nærmest danset jo bortover veien med logrende hale og kikket meg rundt på alt som var å se – livet er jo herlig!)
Sender med noen bilder av litt av hvert!
Snakkes! Håper det går bedre med deg.
Stor slafsenuss til alle dere fra
Norske-Gadi
