Ja – ikke en slik stresset, masete setter eller noe sånt, altså – det blir for slitsomt - pluss at de er jo ikke fuglehunder sånn på ordentlig – de skal jo bare peke på fuglene… Nei – en ordentlig fuglehund fanger jo fuglene helt selv!!! Så langt har jeg fått tak i to stykker!! Og jeg jobber iherdig hver gang vi er ute i skogen for å få tak i flere – jeg skal nok klare det! Det er flest av dem på de store flatene der skogen ble hugget i vinter. De ligger nede i kvisthaugene, og så flyr de av gårde når de ser at jeg kommer! Jeg tror at de prøver å erte meg, for de flyr veldig lavt i luften foran meg – så da kan de ha det så godt når jeg får tak i dem! Synnøve sier imidlertid at det nok ikke er sant – antagelig prøver de å lokke meg vekk fra redene sine… Æsj – spiller det noen rolle, da? Det er da vel nok fugler i verden – det kryr jo av dem over alt, og tross alt har jeg ikke tatt så mange?!? Synnøve og mormor Eva er ikke så glade for min nye interesse – de sier det er stygt gjort og at jeg kan bli satt i fengsel for miljøkriminalitet! Er det sant, mormor?? Jeg spiser ikke opp dem, altså – jeg slipper dem etter en stund – ”catch-and-release” er det noe som heter – det er jaktformen som jeg praktiserer. Imidlertid påstår dyrlegen at det ikke går an å gjøre med fugler – om ikke andre skader så får de sjokk og dør av langt mindre – og det vil ikke hjelpe med umiddelbar veterinærbehandling… Jaja – som sagt, er det så nøye..?
Sender med noen bilder så du kan se selv – de er kanskje ikke helt skarpe, men man må løpe mye og fort for å få tak i de fuglene! På et par av bildene kan du se at jeg har fugl i munnen – så jeg skrøner ikke!
Jeg trener fortsatt blodspor ukentlig, men nå som jeg har oppdaget fuglejakt synes jeg egentlig det er mye mer actionfylt og spennende! Det kan man i hvert fall ikke si om blodspor – synes egentlig det er litt kjedelig, jeg…
Ellers har vi det veldig travelt på jobben om dagen – mange hunder og katter som går inn og ut, så det er mye å følge med på. Jeg har i hvert fall blitt litt flinkere til å stort sett holde meg bak disken og bare kikke på avstand på alle som passerer forbi (da får jeg mest ros og godbiter også). Det er mye rart, altså… Jeg er veldig fascinert av kattunger – jeg ønsker meg veldig en – eller i hvert fall å få hilst på en… Men Synnøve sier at det tør hun ikke – hun synes visst at jeg er vel intens i min interesse…(?)
I helga var jeg forresten i 70-års dag. Det var litt kjedelig, for jeg måtte ligge en del i bilen, men innimellom var det artig også! Det var noen barn der som gjerne ville hilse på meg, leke med meg og kose med meg! Det var så gøy – barn er morsomme skapninger!
Håper dere har det bra!
Snakkes!
Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi
