Hei mormor!
Pr. akkurat nå i skrivende stund har jeg ingen bandasjer eller åpne sår noen steder! (Små, tørre skorper etter diverse overfladiske oppskrapinger teller ikke…) Poten min grodde egentlig ganske fort, så den er helt i orden igjen. Jeg har imidlertid en liten kul under huden i nakken akkurat nå – den dukket plutselig opp for noen dager siden og vi vet ikke helt hva det er, men den holder på å krympe så vi satser på at det ikke er noe å bry seg om. Løpetid har jeg fortsatt, men den begynner å bli ”bedre” den også…
Jeg har snakket med legen min og hun har allerede lagt klotanga i bilen – det var nok en lur idè for hun kan være litt glemsk på enkelte ting. (På andre ting, for eksempel hva som er lov og ikke lov og sånt, har hun irriterende nok en hukommelse som en elefant – glemmer aldri…) Hun prøver også veldig hardt å huske på å ta med markkur til meg fra jobben i morgen – er visst et krav om at jeg skal spise det mens jeg er på besøk hos dere og før vi reiser til Norge igjen – det ville være litt flaut å glemme det hvis noen oppdaget. (Skulle vært artig og visst om reven(e) som tusler rundt i skogen hos dere husker på å spise sånn markkur etter forskriftene når den krysser grensen – og også fyller ut egenerklæringsskjemaet som den må ha med seg – kanskje den går med det i baklomma…??)
Vi holder også et øye med yr.no og håper de får rett i sine beregninger – det hender jo at de har det… Det hadde vært perfekt om det blir godt, varmt vær så vi kan være mest mulig ute – og vi skal komme beredt for en tur i skogen! (Jeg er jo selvfølgelig født klar til enhver tid, og Synnøve hadde også allerede tenkt tanken på at hun skulle ha med/på passende klær/sko.)
Alltid morsomt å hilse på nye mennesker – enten de har hørt om meg fra før eller ikke!! (Samtidig gjør det kanskje ingenting om de vet litt om meg fra før – da er de jo litt forberedt…) Selv om ”vi” jobber med ”saken” har jeg nok en tendens til fortsatt å bli litt vel entusiastisk når jeg treffer mennesker som jeg synes ser hyggelige ut (og det gjør jo de fleste) – og spesielt hvis jeg allerede har lagt inn turboen – noe som nok fort kan skje på lørdag når jeg får hilse på dere igjen! Evt. nyopererte – og spesielt i magen – og jeg er nok kanskje ikke beste matchen da, nei… (37,5 kg meg dunk rett i magen er vel ikke akkurat anbefalt eller spesielt behagelig…) Jeg må nok evt. i hvert fall ha litt hjelp av Synnøve til å roe litt for å vise hensyn til vedkommende, og det går det også hvis det er nødvendig – jeg får jo ikke lov til å være helt ”villstyring” når det ikke passer seg. (Jeg kan være – og er stort sett – rolig altså, men det kan jo fort ”ta litt av” for meg når det foregår morsomme ting rundt meg….)
Du skal få mange nuss av meg, mormor – jeg er ganske raus med dem - kanskje du må holde litt på tenna, men jeg kan både nusse, slafse og kose forsiktig også… Jeg er som før nevnt ganske god til å bare kose med å legge hodet inntil skulderen/hodet og/eller kinn mot kinn (og av og til bite bare lite grann i øret samtidig…).
Jeg ser at søster Ines også hadde hatt lyst til å komme, men ikke kan pga jobbing – det var jo litt dumt. Du må nok ha et treff til senere en gang, mormor – vi kan komme da også, vi – og søndager går jo greit for oss også (det får ikke hjelpe om mormor Eva ikke får kvoten fra Systembolaget hver gang noen av oss er i Sverige…). Jeg tror at Ines og jeg kunne ha funnet på mye gøy sammen – det er tydelig at hun er min søster med historiene om at hun raser rundt i skogen/hogstfelt og steinrøyser – det er jo i grunnen akkurat sånn som jeg gjør, det…!! (Hvis hun fortsetter sånn er det vel bare et tidsspørsmål før hun også må sy litt…)
Vi gleder oss veldig vi også!! Vi kommer som sagt så fort vi kan – etter at vi har gjort runden i noen butikker – men vi kan altså ikke love at vi rekker til dere til klokken 12. Vi tror vi skal finne veien (GPS er kjekt å ha) – hvis ikke så ringer vi.
Bare si fra hvis det er noe annet vi skal ta med!
Snakkes og sees snart!
Stor slafs fra Gadi-rampen og klem fra Synnøve
