Mormor – kan jeg ha sett for mye påskekrim??
Synnøve beskylder meg for det – hun påstår i hvert fall at jeg innbiller meg ting som ikke har skjedd/kommer til å skje. Men hva skal man tro, da – når man kommer til et sted i skogen hvor mosen har blitt sparket opp og det er masse blodsøl der??? Og man løfter hodet litt og lukter/ser litt fremover, og blodflekkene fortsetter i en liten stripe innover i skogen? Da er det vel naturlig å tro at det må ha hendt noe forferdelig, og man kan aldri vite hva som skjuler seg bak trærne – kan jo hende det sitter en morder på lur som bare er ute etter å skade en liten hundevalp!?! Greit nok at jeg er ganske tøff, men dumdristig er jeg virkelig ikke – jeg har da ikke så veldig lyst til å gå foran og rett inn i en sånn potensiell farlig situasjon! Til slutt fikk Synnøve overtalt meg – så vi gikk på en måte sammen etter den stripa med blod, og jeg fikk masse ros hver gang jeg satte nesa nedi blodet og viste henne hvor det gikk. Heldigvis gikk det ikke mer enn 10-15 meter før blodstripa sluttet, og akkurat ved de siste dråpene lå det en haug med godteri, og da jeg kom dit fikk jeg enda mer ros mens jeg spiste godteriet! Så da var det kanskje verdt det – og tross alt skjedde det jo ikke noe skummelt… Mulig jeg skal prøve litt hardere neste gang, for da kommer jeg antagelig enda fortere frem til godteriet og får enda mer ros… For vi skal visst gjøre det flere ganger – mange flere ganger, sier Synnøve. Dette var bare ”oppvarming” til det kurset jeg er påmeldt…
Jeg har ikke sett noe til noen påskekyllinger, påskeharer eller påskesjokolade, men vi har i hvert fall påskeferie nå og det er veldig deilig med et fantastisk vær!! Vi er mye ute om dagen – vi ligger nesten hele dagen på terrassen og koser oss i sola. Serwa og Inka er hos oss på påskeferie mens mormor Eva er et eller annet sted som heter India og Himalaya eller noe sånt. (Vet ikke helt hvor det er, men hun tok toget dit i hvert fall – vi kjørte henne til stasjonen.) Vi kan derfor ikke gå noe lengre turer enn vi pleier eller finne på alt for mye rundt omkring, for gamle Inka blir fort sliten så da må vi visst ta hensyn til henne og gjøre ting slik som hun vil, dvs. være mye hjemme og ta det med ro – hun blir jo snart 13 år gammel. Innimellom er det litt kjedelig, men det er jo egentlig ganske godt også da – å ligge rett ut i sola og bli varm og god i hele kroppen! Når vi først er i skogen kan vi nå løpe overalt – all snøen er borte og det er nesten helt tørt, så det er bare å gi full gass på kryss og tvers! Mye spennende å lukte på er det også!
Noen ganger prøver jeg også å fange litt fluer – de er ganske irriterende og jeg synes ikke at vi trenger å ha dem verken inne eller ute. Dessverre viser det seg å være ganske vanskelig, så det er ikke mange jeg får tak i…
Jeg har forresten fått eget rom nå! Synnøve syntes det var på tide at jeg var stor nok til å flytte fra soverommet til vaskerommet hvor det stooore buret står! Det var greit for meg – jeg er da ingen baby lenger, så det er klart jeg kan sove på eget rom om natta! Det er godt med plass i det store buret – det er bare at det trengs en del opprydding inni der – tydelig at ingen har sovet der på en stund. Jeg bruker derfor litt tid hver natt på å få den tykke madrassen, fleeceteppet jeg fikk av deg, og den store dyna til å ligge riktig…
Dessverre har også Svanhild Svane mistet øynene sine nå. Det må nok være en familie-svakhet…! Så da kan ikke hun være førersvane for Sture lenger… Heldigvis har også hun humøret og lyden sitt fortsatt i behold, så da gjør det ikke så mye…
Håper dere har det bra, kan koble ut alt det andre og kose dere i påsken! Også bør dere altså ikke se for mye på – eller lese for mye – påskekrim, for det er nok ikke lurt, tror jeg… (Og enda har ikke jeg sett på alt som har vært på TV – mange kvelder går jeg og strekker meg ut for meg selv på senga til Synnøve på soverommet lenge før leggetid…)
Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Stor påskebrun slafs fra
Norske-Gadi
Oona og Gadi
