Mormor – nå har samlingen min med sløyfer og rosetter økt igjen!
Jeg fikk i dag nemlig enda en gul og rød rosett (BIR) og i tillegg en litt større hvit og blå en (BIG)!!
Også har jeg fått egne lysestaker – 2 stk til og med – OG jeg har vunnet en pose med mat bare til meg!!
Jeg har nemlig vært på tur igjen i dag – til Eidsvoll og Letohallen også denne gangen, dvs. vi tilbrakte mesteparten av dagen i sola utenfor hallen. Hege D. og Wicki kom og hentet oss i morges – jeg prøvde å få med Wicki på å leke baki bilen mens vi kjørte, men hun ville ikke så da måtte jeg til slutt bare legge meg ned og slappe av jeg også… Endelig kom vi da frem, fikk parkert, og gikk laaangt før vi til slutt fikk satt fra oss alt vi hadde med, satt opp buret til meg og rigget oss til. Etter hvert kom det flere kjentfolk – oldemor Mette, Hege N., Gypsy, Bee - og mange andre som jeg ikke kjenner så godt.
Da prikkedyrene var ferdige ble det vår, dvs. RRene, sin tur – og jeg var blant de første av dem. Dommermannen var litt snål – han var ikke spesielt høflig og hilste ikke eller noe før han bare begynte å rote rundt inne i munnen min… Jeg syntes det var litt merkelig fremgangsmåte, men tenkte at han fikk da bare drive på til han var ferdig så det var da greit nok for meg. (Noen av de andre – både RRer og flere – syntes at han virket skummel med hele fremtoningen sin, men jeg tenkte i grunnen ikke over det, jeg…) I hvert fall så rotet og rotet han rundt i munnen min og telte og telte – og fant til slutt ut at jeg har èn mindre tann enn det som står i anatomiboka at hunder vanligvis har…! Det har selvfølgelig Synnøve visst hele tiden så det kom ikke som noen overraskelse, men hun syntes det var opp til dommeren å finne det ut hvis han syntes det var så viktig. Selv kan jeg ikke akkurat si at jeg har tenkt over det – jeg har da aldri hatt problemer med å få i meg maten, så jeg kan ikke skjønne at det er noe å henge seg opp i?!
Han syntes visst at jeg løp litt rart også – etter det som står på lappen som han sendte med meg hjem - uten at noen andre helt forsto hva han mente med det. Tvert imot sa alle andre at jeg var veldig flink, løp veldig bra og har fine bevegelser… (Men vi hadde en veldig liten ring selv om det var utendørs!) Uansett skjønte han tydeligvis likevel at jeg (selvfølgelig) var den vakreste og smarteste RR-valpen, så han kunne ikke annet enn å gi meg den gule og røde rosetten!
Dommermannen heter Walter Van Den Broeck og er fra Belgia. På den gule lappen jeg fikk med meg hjem står det: Good head. Good ridge. Misses P2 left under. A little straight behind. Good coat. Moves inregulary. (Skal kanskje være “irregularly”?)
Etterpå kunne vi slappe av og kose oss i sola – ja, jeg måtte stort sett være i det buret med soltak som vanlig – se på de voksne RRene og skravle med folk før vi utpå ettermiddagen gikk inn i hallen for at jeg skulle løpe mer der inne. Der møtte jeg ei annen, mye hyggeligere dommerdame – og det var hun som ga meg den hvite og blå rosetten pluss den største lysestaken og fôrposen. På plassen bak meg kom det en Basset Hound og Synnøve måtte nesten le litt da hun hørte eieren si at den fikk ”fnatt” av høyttaleranlegget – for oss andre så den til forveksling helt rolig ut med sine hudfolder, hengende øyelokk, utovervridde forbein og tassende ganglag…
Fordi jeg fikk den hvite og blå rosetten skulle jeg visst være med å løpe i ring enda en siste gang! Jeg løp så flott og elegant jeg kunne inn i den store ringen, men den dommerdama som sto der da så jo nesten ikke på meg en gang! Jeg begynte å bli sliten, men jeg stilte meg opp og logret og hilste høflig på dama da hun kom forbi. Av en eller annen merkelig grunn syntes hun nok ikke likevel at jeg fortjente å få med meg enda flere rosetter eller mer krystall og fôr hjem. Hun plukket i stedet frem noen andre hårete ulldotter til slutt, og vi måtte bare gå ut igjen uten å få med oss noen ting…! Synnøve – og resten av heiagjengen fra Ilseng – sa imidlertid at det gjorde ingenting og at jeg uansett hadde vært kjempeflink i dag!!! Ikke hadde jeg noen turnoppvisning eller fant på noen andre krumspring i dag, heller – så handleren min ble ikke så rød i ansiktet eller streng i stemmen på noe tidspunkt – i det hele tatt så oppførte jeg meg minst like bra som de voksne hundene! (Bortsett fra at jeg kanskje fortsatt har litt vanskelig for å slappe av hvis jeg ikke er inne i det buret, mener Synnøve…) Synnøve sa at hun var aller mest fornøyd med at jeg ikke lot meg ”vippe av pinnen” av den første dommermannen som var så brå og uhøflig – ikke akkurat den beste valpedommeren, men jeg lot meg altså ikke affisere i motsetning til flere av hundene som er eldre enn meg.
Det var veldig godt å komme hjem igjen og få slappet av ordentlig etter en sånn lang og begivenhetsrik dag! Det eneste dumme er at jeg enda ikke har fått lov til å smake på maten jeg vant! Og jeg hadde egentlig lyst til å smake på den allerede mens vi enda var inne i ringen… Den er da min!! Hm – kanskje jeg får den til frokost på sengen i morgen?
Sender med en del bilder som Hege Dufseth tok i dag, så kan du se selv!
Stor slafs fra en trøtt, sliten, men fornøyd
Norske -Gadi
