Hilsen fra Decibel (i-kullet)

God Jul önskar Decibel, AnnCharlott och Johan!
Hoppas att allt är bra och att ni har fått riktigt mycket god mat.
Klem fra oss

Brev og bilder fra Norske-Gadi

Hei mormor!

Lenge siden sist! Det har visst ”plutselig” blitt jul og jeg har juleferie, så da er det på høy tid å sende en hilsen, tenkte jeg!!

Jeg har det bare bra – stort sett i hvert fall – altså bortsett fra de vanlige tingene som at jeg aldri får lov til noe som er gøy, jeg er omgitt av til dels humørsyke folk og hunder, osv, osv – men det er jo gammelt nytt og jeg bryr meg ikke om sånt…

Som du har skjønt, har jeg drevet med litt av hvert denne høsten. Jeg har jo ikke skrevet til deg siden jeg var på sånn derre greia de kalte mentalbeskrivelse (MH) – rart ord – dersom man ikke vet bedre kan man jo bli ledet til å tro at noen mente det er noe galt med hodet mitt så de måtte undersøke det, men det er det i hvert fall ikke!!

Uansett var det en merkelig dag. For det første regnet det noe aldeles fryktelig absolutt hele dagen – og du vet jo at jeg HATER regnvær, mormor – og for det andre måtte vi stå opp fryktelig tidlig på en lørdag og kjøre av gårde. Vi kjørte forbi Letohallen der vi pleier å være på utstilling og enda et lite stykke til. Så kom vi frem til en skog der det var masse andre biler og mennesker – og jeg så også et par andre hunder. Jeg måtte sitte en stund i bilen og vente, og det var greit – det regnet jo aldeles fryktelig der også, så jeg synes egentlig ikke at det var nødvendig å gå ut i det hele tatt! Imidlertid ble jeg til slutt halt med ut, og det var akkurat så kaldt og ille å komme ut i regnet som jeg fryktet! Synnøve satte på meg bånd og dro meg med bortover stien innover i skogen. Der sto det en gruppe mennesker – inkludert Hege N., men jeg som jo egentlig synes de fleste mennesker er ganske hyggelige, gadd ikke bry meg så mye om dem – jeg hadde fortsatt mest lyst til å gå tilbake til bilen. Litt bortenfor sto det en dame til som absolutt ville snakke med meg – hun virket jo grei nok (selv om hun var veldig våt, stakkar), så jeg var da høflig og ble med henne da hun tok meg med bort fra Synnøve en liten runde – etterpå ville hun ta på hele meg, og det var da også greit – det var jo akkurat sånn de gjør på utstilling. Så dro hun frem en lekefille fra under jakka si og skulle ha meg til å leke med henne – og Synnøve. Det gadd jeg ikke, altså – jeg er egentlig ikke så glad i å leke og dra i sånne filler – jeg har heller ikke gjort veldig mye av det med andre mennesker, i hvert fall. Dessuten – som sagt – det regnet…

Til slutt ga dama opp forsøket med å få med meg til å leke, så vi gikk videre bortover stien. Og da begynte det endelig å skje noe som var interessant! Det så ut som de hadde satt opp en slags lure coursing bane, bare at den var veldig kort! Artig! Da glemte jeg regnet og alt… Det var en fille som plutselig beveget seg bortover fra oss i et sikksakk-mønster, og jeg hadde fryktelig lyst til å løpe etter og vise at jeg kunne ta igjen den, men Synnøve holdt meg fast! Da hun endelig slapp meg ble jeg litt forvirret av at ”byttet” beveget seg i sikksakk, så jeg trodde den forsvant inn i skogen på siden av stien og jeg løp derfor inn der for å se etter den. Imidlertid var den ikke der, så jeg løp litt frem og tilbake for å finne den filla igjen, men siden banen var så kort hadde den allerede stoppet… Så ropte Synnøve på meg og vi gikk så litt tilbake og ventet noen minutter før jeg skulle få prøve én gang til! Denne gangen var jeg forberedt og enda mer klar – og jeg hylte til Synnøve at hun måtte slippe meg da jeg så filla begynte å bevege seg! Endelig slapp hun, og nå lot jeg meg ikke lure og klarte å få tak i filla før den stoppet! Yes!! Kjempemoro!

Dessverre fikk jeg ikke prøve mer enn to ganger – alle menneskene som så på lo og var nok kjempeimponerte over hvor god jeg er i LC, tror jeg. Etter at jeg hadde kommet så godt i gang og jeg hadde glemt regnet for en stund, trodde jeg at vi skulle finne på mer moro. Imidlertid måtte vi visst ta en pause først – ikke skjønner jeg poenget, men vi ble nå bare stående rett opp og ned i skogen der uten at det skjedde noen ting. Synnøve sto bare og så rett frem på trærne og de andre menneskene sto bare der de også. Kjedelig, altså – men det var tydeligvis ikke annet å gjøre enn å stå der og vente til det skjedde noe igjen… Jeg synes det var litt unødvendig å bare ”plante” seg til der i skogen og det fryktelige regnet – men på det tidspunktet hadde jeg jo blitt gjennomvåt og det var umulig å bli noe våtere uansett… Greit nok for Synnøve – og de andre menneskene – de hadde jo på seg fullt regntøy, men jeg gikk jo helt naken – selv om jeg har da regntøy hjemme jeg også…

Etter et par-tre minutter hvor vi bare hadde stått der og jeg bare hadde snust litt på bakken og sett meg rundt jeg også, kunne vi endelig gå videre innover i skogen. Etter et lite stykke stoppet vi igjen, og så hørte jeg plutselig noen slags bankelyder bak noen trær litt lenger frem. ”Aha” – tenkte jeg da – ”nå skal vi trene rundering – og det er jo også kjempegøy!” Imidlertid gjorde de menneskene der det på en litt annen måte enn jeg er vant med – for plutselig kom figuranten frem fra trærne helt av seg selv – mens Synnøve enda sto og holdt meg fast fordi jeg hadde kjempelyst til å løpe frem. Siden det regnet hadde figuranten naturlig nok på seg en kappe over hele kroppen – inkludert over hodet – men etter hvert tok hun av seg hetta, fant frem ei sånn lekefille til som hun kastet opp i lufta – og så plutselig forsvant hun bak en busk igjen. Endelig slapp Synnøve meg og jeg skulle løpe frem for å finne figuranten! Dette var jo skikkelig nybegynner-rundering, da – så det var jo ikke noe problem å finne igjen figuranten – jeg hadde jo selv sett hvor hun gjemte seg! Jeg tror forresten hun ikke kunne noenting om rundering, jeg – for hun hadde ikke med seg en sånn bit med hageslange som jeg skulle ta med tilbake til Synnøve heller – hun ville bare at hun og jeg skulle leke med den derre filla… Som sagt, det gadd jeg ikke – jeg løp heller videre for å se etter om jeg kunne finne flere figuranter i skogen. Jeg hadde nemlig fått øye på noen figurer inne i skogen på siden av der vi var, så jeg løp bort til dem for å sjekke hva det var. Det viste seg bare å være 2-3 metallplater som noen hadde malt bilder av mennesker på, så de var ikke videre interessante og jeg løp derfor tilbake til Synnøve igjen. Det var visst egentlig ikke meningen at jeg skulle bry meg om de figurene – de hadde visst ikke noe med oss å gjøre, så han ene mannen som var med gikk derfor bort og fjernet de figurene i tilfelle noen andre hunder også oppdaget dem.

Tydeligvis skulle vi ikke trene mer rundering etter dette – det var sikkert fordi den dama var helt håpløs, så da gikk vi enda et stykke videre og innover en litt smalere sti. Jeg gikk litt foran Synnøve og helt plutselig spratt det opp en høy figur – nærmest ingensteds fra – rett foran oss! Synnøve skvatt nok, for hun bråstoppet – og jeg var som sagt litt foran henne og stoppet jeg også. Siden jeg ble så overrasket og ikke helt rakk å se hva det var, knurret og bjeffet jeg litt på det der som plutselig dukket opp – sånn i tilfelle det var nødvendig. Imidlertid kom Synnøve seg ganske raskt over overraskelsen, så da jeg så at hun skulle til å gå videre fant jeg ut at jeg fikk sjekke litt nærmere hva det egentlig var det som spratt opp foran oss – og da jeg gikk helt bort og snuste viste seg at det bare var en tom kjeledress! Noen hadde sikkert hengt den ut til tørk etter vask, og glemt å ta den inn igjen før det begynte å regne… Så da gikk vi videre – bortsett fra at Synnøve tydeligvis hadde problemer med å bestemme seg for hvor vi skulle gå – det var jo en ukjent skog – for vi endte opp med å gå frem og tilbake forbi denne kjeledressen et par ganger før vi til slutt gikk tilbake samme vei som vi kom! Jeg benyttet anledningen til å kikke litt til på den kjeledressen da vi passerte rett forbi den noen ganger – bare for å se om jeg kunne kjenne igjen lukten eller identifisere den – så kanskje jeg kunne finne ut hvem som eide den slik at vi kunne minne dem på at de hadde glemt dressen sin…

Til slutt gikk vi altså ut igjen på den litt større stien vi hadde gått på tidligere og fortsatte bortover – og plutselig så raslet og skramlet det fryktelig på siden av der vi gikk! Det var en ganske kul lyd egentlig, så jeg kastet meg til den siden der lyden kom fra for å se hva det var! Synnøve stoppet også, så hun var nok også nysgjerrig på hva som hadde skjedd. Det viste seg at det lå en kasse der med en kjetting og et grytelokk oppå en bølgeblikkplate, og det var disse som hadde skramlet. Jeg holdt nesten på å stupe oppi selve kassa – jeg hadde i hvert fall veldig lyst til å plukke med meg enten det lokket eller kjettingen, men så vidt jeg visste hadde ikke vi mistet noe, så da tilhørte nok også det noen andre – så da lot jeg det ligge… Jeg må si at folk der ute i Ullensaker-skogene må være veldig uforsiktig med eiendelene sine når de er i skogen – så mye rart har da aldri vi kommet ut for på alle de turene vi har gått her i skogene i Stange! I det hele tatt var det en merkelig skogstur – med så mye forskjellig som skjedde og dukket opp – men ganske artig for så vidt – mye morsommere enn sånne ”dølle” hverdagsturer hjemme… Han ene mannen som var med – Sverre (Kirkemo) – het han visst – han sa bak ryggen på meg (men jeg hørte det likevel) at hun er visst bare ute og går en vanlig tur hun der… Ja – var vi ikke på tur, da – om ikke helt vanlig? Da vi skulle fortsette etter det skramlet hadde Synnøve igjen problemer med å bestemme seg for hvor vi skulle gå, så da også endte vi med å gå frem og tilbake noen ganger før hun fant retningen. Jeg for min del var veldig spent på om den kule lyden kom flere ganger, så jeg kikket oppi den kassa hver gang vi passerte i håp om at det skulle skje igjen, men dessverre gjorde det ikke det…

Da vi hadde gått enda et lite stykke kom vi til en litt åpen plass. Der stoppet Synnøve, og da måtte jeg også stoppe og så skulle vi snu oss og jeg stå ved siden av eller litt foran henne. Plutselig dukket det opp to hvite skikkelser frem fra noen trær lenger bort – en fra høyre og en fra venstre! Jeg ble faktisk litt usikker på hva dette var, og kjente at jeg der og da egentlig ikke hadde så stort behov for å finne ut av det heller, så jeg fant ut at jeg heller ville se litt nærmere på skogen bak oss – så kunne heller Synnøve gjøre hva hun ville… Jeg holdt imidlertid et lite øye med dem mens jeg gikk bak der og kikket meg rundt – og jeg så også at Synnøve ble stående helt stiv og stirre på dem. Skikkelsene fortsatte å komme sakte, men sikkert mot Synnøve – og etter å ha tenkt litt på saken fant jeg ut at jeg kanskje burde gå tilbake og hjelpe henne litt i tilfelle disse spøkelsene hadde tenkt å gjøre henne noe… Tross alt er jeg jo en vakthund – og dessuten hadde jo Synnøve bilnøklene i lomma, og uten dem kom jeg meg ikke tilbake inn i den tørre bilen… Jeg ”mannet” meg derfor opp og stilte meg foran Synnøve og begynte å knurre og bjeffe på de spøkelsene – faktisk måtte jeg bli ganske sint på dem – jeg kan ikke huske at jeg har vært så sint tidligere noen gang – jeg har vel egentlig aldri vært ordentlig sint før! De fortsatte nemlig å komme mot oss, men endelig skjønte de alvoret, stoppet og snudde seg. Da hadde de jo tydelig overgitt seg, så jeg følte meg ganske tøff og fortet meg bort til den som sto til høyre for oss for å undersøke litt nærmere hva dette egentlig var for noe. Da jeg kom frem til spøkelset fant jeg imidlertid ganske raskt en hånd som stakk ut fra klærne – det var jo altså bare et helt vanlig menneske med hvite klær og hvit hette!! Verre var det ikke! Jeg løp derfor videre den veien spøkelset kom fra for å se om det var flere som gjemte seg bak trærne, men det var det ikke. Da ropte Synnøve på meg og ba meg komme tilbake for å hilse på mennesket – hun hadde tatt av seg hetta og var bare ei helt vanlig, hyggelig dame! Da jeg hadde hilst på henne fortsatte jeg videre bort til det andre spøkelset – hun hadde ikke kledd av seg enda, men også der fant jeg ei hånd, så jeg bare hoppet opp og ga spøkelset en nuss utenpå maska for å si at jeg ikke var sint lenger nå – og så var jeg ferdig med hele greia…

Nå var vi neste tilbake ved bilen, og jeg kjente at jeg begynte å bli ganske kald etter å ha vært gjennomvåt en stund. Imidlertid ga hun seg ikke – hun dama som hadde vært med hele veien rundt og som prøvde å få meg med å leke helt i begynnelsen. Jammen dro hun frem lekefillen enda en gang og skulle igjen prøve å få meg til å leke både med seg og Synnøve! Det kunne hun bare glemme, altså – jeg hadde ikke noe mer lyst nå enn tidligere. Da ville dama at vi heller skulle løpe – og det var jo greit nok – så da begynte Synnøve og jeg å løpe frem og tilbake på skogsveien for å få opp varmen. Mens vi løp der smalt det plutselig til et par skudd fra bak noen trær litt lenger bort – så det var jo tydeligvis noen som var på jakt rett borti der også! Jeg skvatt jo ikke, men jeg ble litt nysgjerrig – så jeg måtte kikke litt bortover der skuddene kom fra. Det kunne jo hende at den som skjøt ikke var noe særlig god og at det kom et rådyr eller en elg eller noe i full fart ut av skogen – man vet jo aldri? Etter to skudd sluttet Synnøve å løpe, og vi bare sto der – det smalt enda et par ganger, og jeg kikket fortsatt bortover i retning skuddene, men jeg kunne ikke se noe annet enn kruttrøyk. (Kanskje det var noen som lekte cowboy og indianer i stedet?) Det var imidlertid ikke noe mer interessant som skjedde, så da lot jeg skogstur være skogstur og syntes det var på tide å komme under tak igjen. Heldigvis var Synnøve enig, så vi fortet oss tilbake til bilen – jeg fikk på meg den deilige tykke fleecejakka mi, og endelig var jeg i den tørre bilen igjen! Oona hadde sittet der og ventet – heldiggrisen – imidlertid var hun litt skjelven. Hun hadde hørt skudd og trodde sikkert vi hadde blitt skutt eller noe sånt, men det var det da aldri noen fare for, så jeg skjønner ikke hvorfor hun var redd?!

Etterpå gikk Synnøve bort og snakket med han Sverre og en annen dame – så fikk hun de arkene som jeg sendte deg tidligere – der hadde de visst skrevet ned hvordan jeg hadde oppført meg på den turen – og det kalte de mentalbeskrivelsen!?! Jeg skjønner det ikke helt, jeg – skal det jeg gjorde på den turen liksom vise hva som foregår inne i hodet mitt? Da tar de i så fall feil – for der foregår det mye mer enn som så!! Uansett var visst Synnøve fornøyd med hva som sto på de arkene – det var omtrent som forventet, sa hun. Noen av de andre menneskene var visst litt overrasket over det jeg hadde gjort – de hadde ikke forventet at en RR var helt sånn, sa de – men så var de visst mer vant til sånne masete belgiske sauebikkjer de, da – ikke sånne kule løvejegere som meg…

Hege N. og Bee var også ute og gikk tur i skogen etter meg – Synnøve ble med dem, men heldigvis slapp jeg å gå ut mer. Da de kom tilbake hadde også Synnøve fått nok av det evinnelige silregnet, så da reiste vi bare rett hjem. Det regnet fortsatt like mye hjemme også, så resten av dagen holdt vi oss bare inne – det var jo ganske kjedelig, for vi pleier jo å gå lengre turer enn bare den korte der på fridagene våre, men da hjalp jeg Synnøve med husarbeidet i stedet… Pga været fikk vi dessverre ingen bilder (eller video) fra denne formiddagen i skogen.

Neste dag dro vi også av gårde igjen – om ikke så tidlig. Denne gangen stoppet vi ved Letohallen, og etter et par timer der dro vi hjem igjen med min 5. lyseblå rosett og reserve cert… Når vi er inne på det med utstilling var vi også i år i Lillestrøm på Dogs4All i slutten av november. Det var jo en selsom opplevelse – med masse folk og hunder – men jeg ble da plassert som nr. 3 i en veldig stor åpen klasse – CK fikk jeg også. Synnøve sa at vi må være fornøyd med det – det var mer eller mindre det beste vi kunne oppnå med de navnene vi har, sa hun…!?!

Dommer var John Sigve Berg – han er jo norsk, men bor i Sverige og jeg har møtt ham én gang før også. Han dikterte følgende om meg på den gule lappen:

27 mnd. Feminin helhet. Utmerket type. Max størrelse. Bra hode. Mørke fine øyne. Korrekt bitt. Utmerket hals. Anelse steil fram. Velvinklet bak. Korrekt overlinje. Utmerket benstamme og poter. Anelse avfallende kryss. Skal fortsatt fylles ut i front. Bra bevegelser fra siden. Aning ustabil foran. Korrekt ridge. Utmerket pels. Mørk hvetefarge som ikke skal bli mørkere. Velvist. Trivelig temperament.

(Oldemor Mette tok mange fine bilder av meg i Lillestrøm, men hun har visst noen problemer med dataen så hun har ikke fått sendt dem til oss. Du har kanskje sett dem på FB?)

Apropos lure coursing så fikk jeg prøve det én gang til i høst også før snøen kom! (Du så vel bildene av meg fra LC-treffet hos Hege og Trond i novemberutgaven av bladet ”Vi med hund”? Nå er jeg kjendis!!) Etter den treninga hadde Trond videreutviklet maskinen sin enda litt mer, og han trengte derfor et stort jorde og frivillige til å teste den nye prototypen! Jeg var selvfølgelig raskt frempå med å melde meg som frivillig – og det var Ayorou Azawakh også – og siden han bor på gård passet det bra å bruke et av jordene hans. Banen ble denne gangen 400 meter lang, og det hadde regnet ganske kraftig på forhånd så det var vått og tungt – men like moro var det uansett!! Til og med Oona ble med og løp et par runder og syntes det var gøy – på Finnskogen var hun jo overhodet ikke interessert i å prøve, men denne gangen var hun ivrig! Hun løper selvfølgelig ikke så fort som meg – hun er jo tross alt snart 10 år gammel, men er i ganske god form for det!

Mormor Eva og Serwa har forresten vært i Spania i hele høst – de kom hjem for ca 2 uker siden. Jeg ble litt sur på Serwa da jeg møtte henne igjen – jeg syntes hun så så overlegen ut – fordi hun har reist med fly, løpt på stranda ved Middelhavet, blitt vant til å være på kafé og restaurant, ligget og solt seg på solseng (med håndkle over seg) + snakket spansk og engelsk med utenlandske hunder, osv. Jeg gjorde det i hvert fall helt klart at hun trengte ikke komme hjem igjen med nesa i sky – for å understreke det laget jeg et par hakk i den nesa… Da ble Synnøve sint på meg – og så minte hun meg på at heller ikke jeg synes det er så morsomt når andre hunder er sure på meg… Akkurat det syntes jeg var litt dårlig gjort å nevne… For noen uker siden var vi nemlig med RR-gjengen på Ilseng + et par halvsøsken til på tur, og det første som skjedde da var at Tuija knurret til meg og kalte meg en liten dr… eller noe i den duren… Det syntes jeg var så lumpent at jeg ville helst bare gå tilbake til bilen og vente der. Det fikk jeg imidlertid ikke lov til – men det ble ikke akkurat morsommere litt senere heller, da Gypsy og Enzo løp meg nesten rett ned så jeg måtte hyle – lenge, og jeg tror jeg ble ganske gul og blå på kroppen etterpå… Halvsøsknene ertet meg også – kalte meg svensk og andre styggere ting… Diva snakket også stygt til meg. Det ble riktig nok litt artigere etter hvert – og Oona var jo helt gal og synes hele turen var kjempemorsom! Underveis stoppet menneskene opp – tente bål og drakk kaffe/kakao. Det syntes jeg var innmari kjedelig – for da skulle liksom vi hundene bare sitte stille og vente – i 12 kuldegrader! Riktignok hadde vi med varmepose og vi hadde alle på oss vinterjakkene, men likevel – det var IKKE godt å ligge der… Synnøve og Oona sa at vi gjerne vil være med flere ganger når det passer seg sånn, men da tror jeg de kan dra uten meg… Jeg foretrekker nok å være den som er mest vill og gal og med full kontroll på tur i våre kjente omgivelser…

 

Jeg har i hvert fall blitt venner med Serwa igjen – sender med bilde fra en kveld hun var på besøk. Eneste dumme når hun er på besøk så blir det litt dårlig plass i sofaen til meg – på bildet hadde jeg endelig klart å komme oppi der da Synnøve reiste seg… Ellers klager Serwa veldig om dagen på at hun synes det er dårlig og kaldt vær og hun vil helst ikke være ute – i Spania var det visst mye bedre, så hun tok på seg sommerpelsen igjen der nede… Hun gleder seg nok til hun skal nedover igjen i februar.

 

Som sagt, nå har vi endelig juleferie og det er nå nesten julekvelden. I dag har vi ryddet litt og funnet frem noen nisser og sånt – jeg har vært med å hjelpe til – det ser du på bildet. Jeg er ikke helt fornøyd med plasseringen av alle nissene, så det kan hende jeg flytter litt på dem etter hvert – vi får se… Jeg pleier ikke få så mange gaver til jul, jeg – bare noen tyggepinner – det er visstnok fordi jeg er så bortskjemt og får gaver ellers i året, sier Synnøve…(?) Det siste jeg fikk for et par uker siden var en ny slags matkopp – den heter Dog Maze – altså en labyrint. Jeg fatter ikke poenget med den – hva er galt med en vanlig matkopp? Det er ganske tungvint å få i seg maten og det tar fryktelig lang tid – det må jo være helt feil i vårt moderne samfunn hvor det handler om å effektivisere? Det tar faktisk 7 minutter å få i meg middagen – det er minst 6,5 minutter lenger enn med en vanlig kopp – og det er 6,5 minutter av mitt liv hver dag som jeg aldri får tilbake!! Jeg sender med bilde av den også. Ellers i juleferien skal vi gjøre minst mulig og håper været blir OK så vi kan være ute og løpe litt!

 

Jeg hører du er syk, mormor og måtte bli hjemme – jeg håper du snart blir bedre så du får en fin jul likevel.

Jeg skal hilse fra alle her og ønsker deg, mamma Diva og bestemor Gadi en riktig god jul og et godt og spennende 2013!

Vi snakkes!

Stor juleslafsenuss fra

nisse-Gadi i Norge

Julehilsen fra Papito

Pyntet og klar for juleaften..pen gutt eller hva mormor?

Jeg ble veldig trist...det ser du vel...for at du er syk og ikke kan komme til oss på juleaften. Håper du blir frisk snart så du kan komme på besøk en annen gang. 

Pass godt på deg selv mormor og hils damene fra meg! 

Stooor slafs og kos fra Papito som også hilser til alle søsken og ønsker

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

♥♥♥

♥ Første advent♥

Det er første advent idag og julen nærmer seg raskt. Håper det står bra til med alle "valpene" som nå har blitt voksne hunder og deres familier.

Gadi, Diva & Berit ønsker alle som titter innom en koselig adventstid!

Norske-Gadi har vært på MH (mentalbeskrivelse)

MH Gyllene Ridgens I Belive in Gadi

NBFK avd Oslo/Akershus 20.10.2012

Beskrivere: Sverre Kirkemo og Heidi Lernæs

	1	2	3	4	5
1a KONTAKT Hilsing	Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk. Gj.føres ikke innen tiden	Unnviker kontakt ved å trekke seg unna	Aksepterer kontakt uten å besvare.Trekker seg ikke unna	Tar kontakt eller besvarer kontaktforsøk	Overdreven kontakttagende, f.eks hopper, gneller, bjeffer
1b KONTAKT Samarbeide	Følger ikke med tross gjentatte lokkeforsøk. Gj.føres ikke innen tiden	Følger med motvillig	Følger med, men er ikke engasjert i testleder	Følger med villig. Engasjerer seg i testleder	Følger med villig, er overdrevent engasjert i testleder eks. hopper, gneller, bjeffer
1c KONTAKT Håndtering	Avviser, knurrer og/eller bite forsøk Håndtering ikke gj.ført	Unnviker, trekker seg unna tar eller søker støtte hos fører	Aksepterer håndtering	Aksepterer, svarer med kontaktatferd	Aksepterer. Intensiv kontaktatferd mot testleder
2a LEK Lekelyst	Leker ikke	Leker ikke, men viser interesse	Leker. Starter langsomt, blir aktiv	Starter raskt, leker aktivt	Starter veldgi raskt, leker veldig aktivt
2b LEK Griping	Griper ikke	Griper ikke, bre snuser på gjenstanden	Griper forsiktig, eller nyper med fortennene	Griper direkte med hele munnen	Griper direkte. Hugger gjenstanden i farten
2c LEK Griping og drakamp	Griper ikke	Griper nølende, slipper, holder, men trekker ikke i mot	Griper, trekker i mot, men slipper og tar nytt tak. Alt. tygger	Griper direkte med hele munnen, trekker i mot til testleder slipper	Griper direkte med hele munnen, rykker, drar i mot til testleder slipper
3a JAKT Forfølgelse	Starter ikke/når ikke frem til første hjul	Starter men avbryter før byttet 1.gang	Starter eller løper langsomt. Kan øke farten, avslutter	Starter med høy fart – målrettet Bremser ned ved byttet 2.gang	Starter direkte, stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu
3b JAKT Griping	Overser byttet. Alt. springer ikke frem 1.gang	Griper ikke, snuser på gjenstanden	Griper noe tvilende, eller med tidsforsinkelse	Griper direkte Slipper	Griper direkte, Beholder byttet i 3 sekunder 2.gang
4 AKTIVITET	Er uoppmerksom/ uinteressert/ inaktiv	Er oppmerksom og rolig – står, sitter eller ligger	Er oppmerksom og i hovedsak rolig. Enkelte aktivitetsøkninger	Er oppmerksom med økende aktivitet eller uro etter hvert	Veksler hurtig aktiviteter under momentet, Alt. uro under hele momentet
5a AVSTANDSLEK Interesse	Engasjeres ikke av fig.	Kontroll. Avbrudd kan forekomme	Interessert. Følger fig. uten avbrudd	Interessert. Vil starte. Enkelte startforsøk	Veldig interessert. Gjentatte startforsøk
5b AVSTANDSLEK Truer/aggresjon	Viser ingen trusselatferd	Viser enkelte (1-2) trusselsignaler under momentets første del	Viser enkelte (1-2) trusselsignaler under momentets første og andre del	Viser flere trusselsignaler under momentets første del	Viser flere trusselsignaler under momentets første og andre del
5c AVSTANDSLEK Nysgjerrighet	Går ikke frem til fig. innen tiden	Går frem når fig. er aktiv på linjen	Går frem til den skjulte men snakkende fig.	Går fram til fig. med lav kroppsholdning og/eller tidsforsinkelse	Går fram direkte til fig. uten hjelp
5d AVSTANDSLEK Lekelyst	Viser ingen interesse	Leker ikke, men viser interesse	Leker, kan gripe forsiktig, trekker ikke i mot	Griper, trekker imot, men kan slippe og ta nytt tak	Griper direkte. Trekker imot, slipper ikke
5e AVSTANDSLEK Samarbeide	Viser ingen interesse	Blir aktiv, men avbryter	Er aktiv med fig. når denne er aktiv	Er aktiv med fig. Viser også interesse mot passiv figurant	Oppfordrer passiv fig. til fortsatt lek
6a OVERRASKELSE Redsel	Stanser ikke eller kort stopp	Huker seg og stanser	Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket	Flykter høyst 5 meter	Flykter mer enn 5 meter
6b OVERRASKELSE Trussel/aggresjon	Viser ingen trusselatferd	Viser noe trusselatferd	Viser trusselatferd over lengre tid	Viser trusselsignaler og noen angrep	Viser trusselatferd og angrep som kan avslutte med bitt
6c OVERRASKELSE Nysgjerrighet	Går frem når fører legger ned kjeledressen/ går ikke frem innen tiden	Går frem når fører setter seg på huk og prater med kjeledressen samt roper på hunden	Går fram til kjeledressen når føreren står ved siden av	Går fram til kjeledressen når føreren har gått halve distansen	Går fram til kjeledressen uten hjelp
6d OVERRASKELSE Gjenstående redsel	Ingen tempoforandring eller unnamanøver	Liten bue eller tempoforandring ved noen av passeringene	Bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering	Bue eller tempoforandring av ved minst to passeringer uten minsket intensitet	Viser stor grad av redsel eller øket redsel etter samtlige passeringer
6e OVERRASKELSE Gjenstående interesse	Viser ingen interesse	Stanser. Lukter eller ser på kjeledressen en gang	Stanser. Lukter eller ser på kjeledressen minst to ganger	Biter i eller leker med kjeledressen. Interessen avtar etterhvert	Biter i eller leker med kjeledressen ved to eller flere passeringer
7a LYDFØLSOMHET Redsel	Stanser ikke eller kort stopp	Huker seg og stanser	Gjør unna manøver uten å vende bort blikket	Flykter høyst 5 meter	Flykter mer enn 5 meter
7b LYDFØLSOMHET Nysgjerrighet	Går ikke frem innen tiden	Går fram når fører sitter på huk og prater med skrammelet samt roper på hunden	Går fram til skrammelet når føreren står ved siden	Går fram til skrammelet når føreren har gått halve distansen	Går fram til skrammelet uten hjelp
7c LYDFØLSOMHET Vedvarende redsel	Ingen tempoforandring eller unnamanøver	Liten bue eller tempoforandring ved noen av passeringene	Bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering	Bue eller tempoforandring ved minst to passeringer uten minsket intensitet	Viser stor grad av redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer
7d LYDFØLSOMHET Vedvarende interesse	Viser ingen interesse	Stanser. Lukter eller ser på lydilden minst 1 gang	Stanser. Lukter eller ser på lydkilden minst 2 ganger	Biter i eller leker med lydkilden. Interessen avtar etterhvert	Biter i eller leker med lydkilden ved 2 eller flere passeringer
8a SPØKELSER Trussel/aggresjon	Viser ingen trusselatferd	Viser enkelte trusselsignaler	Viser trusselatferd over lengre tid	Viser flere trussesignaler og noen angrep	Viser trusselatferd og flere angrep
8b SPØKELSER Kontroll	Viser noe kontroll, deretter ingen interesse/engasjerer seg ikke	Ser mot spøkelsene nå og da	Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd f.eks begge spøkelsene halve avstand, alt. ett hele avstand	Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot begge spøkelsene. Korte avbrudd	Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene under hele momentet
8c SPØKELSER Redsel	Oppholder seg hovedsaklig foran eller ved siden av fører	Oppholder seg hovedsaklig foran eller ved siden av fører, noe avstandsregulering	Oppholder seg foran eller ved siden av fører, pendler mellom fluktstart og kontroll	Oppholder seg i hovedsak bak fører. Pendler mellom fluktstart og kontroll	Bakker lenger enn båndets lengde eller forlate stedet. Alt. flykter
8d SPØKELSER Nysgjerrighet	Går fram når fører har tatt av figurantene hodeplagget/går ikke fram innen tiden	Går fram når fører snakker med figurantene og roper på hunden	Går fram til spøkelset når fører står ved siden av	Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstand	Går fram til spøkelset uten hjelp
8e SPØKELSER Kontakt	Avviser eller unngår kontakt forsøk/tar ikke kontakt innen tiden	Aksepterer kontakt fra spøkelset uten å besvare den	Besvarer kontakten fra spøkelset	Tar selv kontakt med spøkelset	Intensiv kontaktatferd mot spøkelset.Kan f.eks. hoppe og bjeffe
9a LEK 2 Lekelyst	Leker ikke	Leker ikke, men viser interesse	Starter langsomt, blir aktiv, leker	Starter raskt, leker aktivt	Starter veldig raskt, leker veldig aktivt
9b LEK 2 Griping	Griper ikke	Griper ikke, snuser bare på gjenstanden	Griper forsiktig, eller nølende med fortennene	Griper direkte med hele munnen	Griper direkte. Hugger i gjenstanden i farten
10 SKUDD	Viser ingen berørthet, rask kontroll og siden helt uberørt	Avtagende kontroll under lek/passivitet. Deretter uberørt	Avtagende reaksjon/retter interessen mot skytter/går tilbake til aktivitet/passiv	Avbryter aktivitet. Fokuserer på skytter. Kan ikke gjenoppta tidligere aktivitet	Vedvarende uro etter flere skudd. Avbryter eller tydelige flukttendenser. Avstår skudd

Stolt mormor gratulerer så mye til Gadijenta og Synnøve!! Kjempebra test!!!! Klem fra Berit

Hilsen og bilder fra norske-Gadi

Mormor – man skulle nesten tro det var 17. mai i dag!

Ja – jeg vet det ikke er det, altså – men jeg var i Letohallen i dag og snakket litt med en hyggelig mann, og han ga meg en sånn rød-hvit-og-blå sløyfe og rosett – nesten akkurat en sånn som vi her i Norge pynter oss med på 17.mai! På utstillingsspråket heter det jo imidlertid Cert – endelig har jeg også fått et!! På tide, syntes nå jeg!!

 

Ikke nok med at han hyggelige mannen ga meg den trefargede sløyfen – men jammen ga han meg også en stor hvit og grønn rosett også – som betydde at jeg var den peneste tispa!! (Bare for å ha sagt det, var det mange flere tisper med – ikke som med hannhundene der det bare var med 2 stykker..) Av en eller merkelig grunn syntes han imidlertid at hannhunden var penere enn meg – derfor ble jeg altså BIM. Den hannhunden er jo internasjonal champion og alt mulig også, da – så da var det greit, tenker jeg… Resultatet i dag ble derfor: Exc AK 1 AKK CK CERT 1BTK BIM. 

Den hyggelige mannen heter Dr. Miklos Levente og kommer fra Ungarn (og der oppdretter han visstnok veldig fine Grand Danois’er, sier Synnøve – hun har sett i hvert fall én av dem).  På det gule arket dikterte han følgende:

Elegant bitch. Nice head. Good back. Sloping croup. Good underline. Need more forechest. Stands correct. Drivefull (usikker på om det faktisk er et ord – men skjønner hva han mener) movement. In the front feet turn in.

Jeg har kanskje fått bedre kritikk tidligere, men tross alt aldri så god plassering! Til Synnøve sa han helt til slutt: ”She is beautiful” – så vi er fornøyde, vi!! Endelig var det noen som så det vi har visst hele tiden – ikke sant, mormor?!? ;-)

Vi fikk masse hyggelige gratulasjoner etterpå – også fra medkonkurrentene (som vi har slått alle sammen før – bare ikke alle samtidig…) – og oldemor Mette (som ikke var der) ringte før vi rakk å fortelle henne det – ryktene spredde seg fort! I tillegg til rosettene fikk vi forresten en fin glassbolle fra Hadeland Glassverk også – passer veldig bra, for jeg har vunnet en mindre versjon i samme serie tidligere…

 

Jeg synes egentlig det var helt i orden at vi ikke ble BIR – da måtte jo vi ha blitt der i flere timer til gruppebedømmingen. I stedet kunne vi dra hjem og løpe en tur på jordet sammen med Serwa og Oona! Det var helt herlig å få løpt av seg litt energi – jeg har nemlig vært litt sykemeldt den siste uka – dvs. vi gikk tur i bånd på fredag og lørdag, men det blir ikke helt det samme. Du skjønner, jeg tror jeg forstrakk et eller annet i høyre bakbeinet mitt sist søndag da vi hadde RR-treff og trente lure coursing! Jeg var i hvert fall litt stiv noen dager, men tror beinet er i orden nå – testet det i ettermiddag. Lure coursing er moro, det!!! Da er det sånn at vi løper etter et ”bytte” i et snøre som en maskin trekker inn i full fart. Denne gangen var vi på jordet hjemme hos Hege N., og Trond hadde laget en bane slik at snøret gikk i en stor trekant på det jordet. Jeg ga absolutt alt i bånn gass rundt hele løypa hver av de tre gangene jeg fikk prøve – jeg glemte alt som het tilskuere og alt annet da jeg skjønte hva vi skulle gjøre, og var helt klar fra det øyeblikket jeg kom ut på jordet og så ”byttet” ligge der! Ikke alle de andre RR-ene forsto riktig hvor morsomt det var (eller har like mye talent som meg, kaller nå jeg det). Serwa, for eksempel, gadd bare løpe én runde etter snøret – neste omgang gadd hun knapt starte – hun ville heller hilse på kjentfolk som sto der. Da hadde hun vist at hun kunne, sa hun – og hun kunne ikke skjønne vitsen med å gjøre nøyaktig det samme om igjen…(!?) Jeg og halvbrødrene mine, derimot – vi kunne gjerne løpt runde etter runde så mange ganger vi fikk lov!! Onde tunger hvisket noe om at det sier noe om intelligensen vår når vi løper helt gale og fullstendig fikserte etter en plastpose i et snøre – men, som sagt, jeg mener at dette handler om talent! (Disse onde tungene er nok bare misunnelige..) Min venn og arbeidskollega – Azawakhen Ayorou – hadde også sneket seg med på RR-treff (han prøvde seg med en pålimt ridge på ryggen), og han også synes LC er helt topp! (Han dro til og med på LC-trening i dag i stedet for utstilling – der skulle nok gjerne jeg også ha vært…) Jeg skal i hvert fall trene mer LC senere! (Men ikke for ofte, sier Synnøve – ellers blir jeg vel enda ”galere” i hodet enn jeg er nå, påstår hun!??!) Kan hende mamma Diva hadde syntes LC var morsomt også – hun er jo også veldig glad i å løpe. Jeg for min del kan godt tenke meg å bli proff LC-hund, jeg – men det får jeg sikkert ikke lov til…

 

Jeg fikk forresten en ny liten skade under løpeturen på jordet i dag – jeg kom hjem med et lite rift på innsiden av ene øret mitt! Legen min så det ikke før vi var hjemme igjen – enda hun også var med på turen – og det selv om jeg hadde blod både oppå hodet, på halsen og en liten flekk på vesten min! Heldigvis hadde det sluttet å blø av seg selv innen vi var hjemme igjen, ellers så hadde jeg vel bare besvimt og forblødd der ute på jordet uten at hun hadde brydd seg! Ikke har hun gjort noe mer med det heller – sier bare at det beste er å la det være i fred så jeg ikke begynner å riste meg slik at det ikke gror. Attpåtil påstår hun at det er min egen skyld og at det derfor overhodet ikke er synd på meg – enda hun også er enig at det nok er en tann fra Oona som har forårsaket riften! Jeg skjønner derfor ikke hvordan noen kan antyde at det da er min skyld – jeg gjorde da (nesten) ingenting! Jeg bare lekte som vanlig, jeg – holdt Oona i refleksvesten hennes og slengte henne rundt, dro henne overende etter nakkeskinnet hennes, løp etter henne og grisetaklet henne i bakken, dro henne i bakbeina, bet henne i hasene og sånne normale ting som jeg alltid gjør og som bare er for gøy – skjønner ikke hvorfor hun blir så sur for det??? Hun må da tåle litt selv om hun nærmer seg 10 år? Plutselig gjorde det altså vondt i øret mitt, og jeg måtte derfor knurre og kjefte på henne og lure på hvorfor i all verden hun gjorde det der – da ble Synnøve sur, da – og blandet seg inn og ba meg holde kjeft og gå unna!?! Urettferdig, asså!! Men det er greit, det – jeg kan klare meg selv, jeg, hvis det er sånn det skal være… Serwa nytter det forresten ikke å leke slik med – hun er jo så mye større og sterkere, løper fortere enn meg, vrir seg unna og takler meg tilbake – da er det ikke like moro…

 

 

Det er jo ganske lenge siden jeg skrev til deg sist, mormor – jeg har hatt en travel sommer og høst, så jeg beklager det. Vi har jo vært mye hjemme og jobbet – hele tiden, faktisk – men vi har holdt på med mye rart i tillegg. Blodsportreningen har jo tatt opp to kvelder i uken – det har jo vært litt opp og ned hvor morsomt jeg synes det har vært, men i høst syntes jeg egentlig det ble mer og mer interessant og morsomt igjen – og da var sesongen slutt… Vi har visst fryseren halvfull av blod (høres verre ut enn det er), så det kan hende vi trener litt til for oss selv utover før snøen kommer – ellers så begynner vi igjen så snart det blir bart igjen til våren! Vi er stadig på onsdagstreninger – der har vi også trent spor (pølsespor), litt feltsøk og en del lydighet. Ganske artig alt sammen! I juli var vi en helg på hotell i Sunne – på det hotellet som Synnøve og jeg var på i fjor – men i år var Eva, Oona og Serwa med også. Det var litt morsomt, men en del kjedelig også – spesielt da det regnet noe aldeles fryktelig på lørdag ettermiddag/kveld… Vi hundene fikk derfor ikke sett så mye av Mårbacka siden vi satt mest i bilen i regnet, men så er vi egentlig ikke så veldig interesserte i Selma Lagerlöf heller, da – så det kan være det samme… På søndag var det bedre vær – da gikk vi rundt i Rottneros-parken, men måtte være i bånd hele tiden til tross for alle de åpne gressflatene – det var kjedelig… Jeg kjedet meg sånn at jeg måtte til slutt bare finne på noe for å få tiden til å gå mens vi vandret rundt der mer eller mindre på måfå. Jeg prøvde derfor å jage alle de småfuglene jeg så – til tross for at jeg altså var i bånd – i tillegg kortet jeg tiden med å balansere på alle heller/kanter/utspring osv. langs gangveiene vi gikk på – det kunne jeg i hvert fall gjøre selv med båndet. Synnøve og Eva lo av meg og påsto at det var akkurat slik småbarn gjør når de også kjeder seg på sånne steder… Ja – og så kjeftet jeg litt på en statue av en hest som sto der helt stiv med munnen åpen og stivt blikk – da lo de også av meg…

 

For tre uker siden var vi på hyttetur på Finnskogen en helg alle sammen. Det var visst egentlig treff for RR-er som er født på Ilseng – sånn som Serwa og Oona – så det var mange flere der. Siden jeg er født hos deg mormor, var jo egentlig ikke jeg invitert, men jeg snek meg nå med likevel, jeg! Noen måtte jo vise disse trege innfødte hedmarkingene hvordan man har det gøy – så det er nok godt at de hadde meg! Eneste dumme var at den derre Finnskog-knotten/myggen/fjellsokken var litt vel glad i meg på lørdagen da vi var i skogen – så utover ettermiddagen ble jeg litt sånn Shar-Pei-tryne igjen slik jeg ble i fjor en gang etter myggangrep. Jeg var ikke riktig så ille som da, men jeg kunne nesten ikke se på det venstre øyet mitt en stund pga at det var så hovent rundt… Det verste var at legen min ikke hadde med noen medisiner til meg (og det var enda en dyrlege der også, som heller ikke hadde med seg noen ting), så nok en gang ble jeg bare overlatt til meg selv og min egen skjebne! (Hun gadd heller ikke ringe til den lokale veterinærvakten eller den lokale veterinæren hun kjenner der for medisiner – bare sa at jeg ble nok bra igjen – og det ble jeg jo…) Det var forresten da på Finnskogen jeg prøvde lure coursing for første gang! Da løp vi oppover en lang, slak skogsvei! Kjempekult! Første gangen skulle Oona, Serwa og jeg løpe i samme heat. Da starten gikk snudde Oona og gikk andre veien – det der gadd hun ikke i hennes alder. Serwa startet i full fart sammen med meg, men etter å ha løpt ca kvarte distansen stoppet hun opp, så seg rundt og vendte seg tilbake mot Synnøve og lurte på hvorfor vi løp, egentlig!? Det var derfor bare jeg som fullførte løpet hele veien – og det var derfor bare jeg som fikk prøve én gang til etter å ha løpt ned til starten til Synnøve igjen! Alt i alt en veldig morsom helg – bortsett fra de der dumme insektene, da. Tror legen min tar med medisiner dersom jeg sniker meg med en annen gang…

 

Jeg har rukket noen utstillinger i løpet av de siste månedene også, uten at resultatene har vært så veldig mye å skrive om. Lavpunktet var utstillingen på Hundorp i september – den dumme dommeren der presterte å gi meg Very Good!! Har du hørt sånt? Det har aldri skjedd før, så det må vel si mer om dommeren enn om meg..! Uansett så er jeg glad utendørsutstillingssesongen er over – jeg synes det er altfor dårlig vær i dette landet til å stille ute uansett årstid! Jeg har sjelden frosset så mye som på utstilling både i august og september – og da gidder jeg ikke å engasjere meg og vise frem min beste side samme hva Synnøve prøver! Som regel er det på gress også – og det er ofte både kaldt, vått og ekkelt! Nei – hallmesterskap er tingen for meg, og jeg er veldig fornøyd med at vi er inne i den sesongen igjen – resultatet i dag sier jo litt! Mange hunder synes det er ekkelt og skummelt inne i store, trange haller med mye bråk, glatt gulv, osv – ikke jeg! Jeg er bare glad jeg slipper å fryse, jeg – alt bråket/miljøet spiller da ingen rolle så lenge jeg er tørr og varm!

 

Vi har nok av planer for utover høsten også – du skal få høre mer etter hvert. Jeg skal bl.a. tilbake til Letohallen flere ganger, så får vi se hvordan det går…

Snakkes! Vi kommer vel på besøk snart også!

Håper dere har det bra – hils mamma Diva og bestemor Gadi!

Stor slafsenuss fra

Norske-Gadi

PS! Sender med masse bilder! Noen fra et par utstillinger. Noen fra turer på jordet (vi har begynt med refleksvester nå som det er rådyrjaktsesong). Noen fra plukking av bringebær og nyper (det er så godt!). Noen fra Finnskogen. Noen fra lure coursing. Og noen fra i dag der jeg poserer og beundrer premiene mine.