Takk for det, mormor – ja, jeg har nok vært litt uheldig i det siste. Satser på at jeg er ferdig med det nå!
Det er klart vi kommer på besøk uansett! (”Med huet under armen, og armen i bind…”) Jeg lar meg ikke stoppe om jeg har noen bandasjer her og der! Forresten så tror jeg det går veldig bra og jeg har grodd sammen igjen ganske godt til da – så fremt jeg ikke har enda flere uhell, da… Det vet man jo aldri… Hege D. har jo i alle år vært imponert/overrasket over hvor mye og hvor raskt Oona beveger seg på tur (stort sett alltid innen synsvidde, men stadig på sporet av et eller annet hit og dit)... og nå henger jo jeg etter Oona så da er det visst fort gjort at ting skjer…
I kveld har jeg vært på sporkurs igjen! Nå synes jeg egentlig det begynner å bli litt morsomt, jeg også! Og i kveld var jeg veldig, veldig flink! Det syntes både Synnøve og han mannen som går bak der (og ei anna dame som var med for å se på var veldig imponert!!) Sporet gikk i masse vinkler – nesten i zikkzakk, men jeg lot meg ikke lure (selv om Synnøve nesten begynte å tvile litt, men hun valgte å stole på meg og jeg hadde jo rett!)! I dag var jeg helt sikker på hva jeg skulle gjøre så Synnøve gikk mye lenger bak enn hun har gjort tidligere, og hun trengte ikke minne meg så mye på at jeg skulle jobbe videre – jeg ordnet alt selv. Det der rådyrbeinet kjente jeg lukta av på lang avstand, og viste det til tydelig Synnøve da jeg fant det – jeg stoppet, logret med halen og så på Synnøve for at jeg skulle få pølsebitene mine! Han mannen sa til og med at det egentlig var et ganske vanskelig spor siden det var så mange vinkler. Ikke lot jeg meg lure av blodoppholdet heller – jeg skjønte at det var noen som prøvde å lure meg, men jeg bare slo en sirkel og fant tilbake til sporet og fortsatte!! I tillegg gikk vi helt inntil riksvei 3 – bare på andre siden av gjerdet – så det var mye bråk og sus fra bilene der, men jeg konsentrerte meg helt fint for det.
Serwa var også veldig flink, men hun har jo gått mye spor fra før så hun kunne jo mye mer i utgangspunktet – det er derfor jeg som har hatt størst fremgang!
Nå er jeg sliten – travel dag på jobb og et krevende spor til slutt, så nå må jeg ha en liten blund.
Skal hilse fra Oona og Synnøve og si takk også.
Stor slafs fra
Sporhund-Gadi (med bandasje)
