Hei igjen, mormor!
Jeg har BIR og BIG2!! (Eller heter det er, kanskje..?) Ja, det er ikke noen sykdom, altså – det er noe jeg vant i dag – på feil side av Mjøsa, til og med! Det betyr visstnok at jeg er den peneste RRen – i hele verden, tror jeg – også er det kun èn Beagle som er bitte litegrann penere enn meg… Men jeg er ganske sikker på at den ikke er så flink til å legge seg ned, nesten rulle rundt og bite i gulvteppet sånn som jeg viste han første dommermannen som så på meg. Når jeg tenker etter er det antagelig det jeg skulle ha demonstrert for den andre dommerdama også – da hadde jeg sikkert vunnet over Beaglen!? Synnøve sier jo at utstilling på en måte er en slags missekonkurranse for hunder, bare at vi hunder ikke trenger å vise oss frem i badedrakt, fortelle hva som opptar oss – fred på jord og sånn – og vi trenger heller ikke vise frem hva slags talenter vi har. Det siste der syntes jeg er litt dumt – jeg tenkte derfor at det kan da umulig skade at jeg viser at jeg har talenter utover det å stå rett opp og ned som et eller annet hjernedødt vesen! Innimellom sto jeg selvfølgelig pent også, da – så dommerne skulle få en sjanse til å se ordentlig på meg – også var jeg veldig flink til å trave elegant rundt i ringen og frem og tilbake…! I tillegg var jeg veldig ivrig på å hilse på dommerne, så de skulle skjønne at jeg ikke er en sånn forskremt liten sak som står og skjelver borti et hjørne! Det er ikke det at jeg hoppet opp på dem – jeg har da litt selvbeherskelse – i hvert fall av og til. Jeg bare viste dem at jeg syntes det var veldig hyggelig å treffe dem. Handleren min, Synnøve altså, var visst ikke fullt så fornøyd med at jeg prøvde å vise frem en del av det jeg kan til dommermannen – hun ble på et punkt ganske rød i fjeset og skarp i stemmen, men som vanlig ble hun da blid igjen etterpå, så pytt sann!
Uansett så klarte jeg i hvert fall å sjarmere dommermannen – Oscar W. Nilssen heter han, og han skrev også ned på en lapp hva han syntes om meg. Der står det: ”Meget bra valp. Fint kjønnspreget hode. Sterk, spenstig kropp. Bra benstamme, gode vinkler. Beveger seg bra. Meget bra farge og hårlag. Utmerket gemytt.”
Vi sto altså tidlig opp i dag – selv om det var søndag – og kjørte av gårde til et sted som heter Biri som ligger på andre siden av Mjøsa. Vi svingte ikke ned til travbanen – enda det helt sikkert hadde vært morsomt med en løpetur rundt der også – for ikke å snakke om all hestebæsjen man kunne spist, men vi stoppet ved et stort hus på andre siden av veien. Der var det masse andre valper – visstnok nærmere 150 stykker – dessverre fikk jeg egentlig ikke lov til å hilse på noen av dem, bortsett fra venninna mi – Norwich-terrieren Jippi. Nesten enda morsommere var at oldemor Mette og Hege N. var der også!! I tillegg kom Hanne (som vi jobber med) litt senere! Ingen av de tre skulle stille noen selv – de har jo ikke valper – men de hadde lovet at de skulle være heiagjeng/duskedamer/cheerleadere! Vi hadde da selvfølgelig forventet at de skulle ha på seg miniskjørt-uniformer, hoppe og sprette, bygge pyramider, gå ned i spagaten og ha forskjellige G-A-D-I heiarop, men neida – det eneste de bidro med var å vifte så vidt med skjerfene sine og klappe litt… !! De forsvarte seg med at jeg antagelig hadde nok fart i meg uten videre oppmuntring, og det er kanskje sant… De tok visst mange bilder også, forresten – det lynte da i blitzer i alle retninger – så jeg følte meg nesten forfulgt av paparazzier en stund! Jaja – det er vel prisen for å være pen og kjent, antar jeg…
Synnøve hadde med bur hvor hun mente jeg skulle være store deler av dagen. Heldigvis var det soltak på buret , så jeg fikk lov til å stikke hodet opp og kikke rundt på alt det rare som det var å se. Dessverre var det ikke lov til å hoppe ut av buret når jeg så noe som jeg hadde lyst til å undersøke litt nærmere… Dagen ble litt lang, for den ene dommeren brukte veldig lang tid, så det var forresten ganske godt å kunne ta seg en liten blund i buret innimellom – det var nok ikke så dumt å ha det med likevel.. Sant og si var det egentlig en ganske slitsom dag, selv om jeg stort sett satt i ro – det var jo så utrolig mye å følge med på!
Jeg burde ha skjønt allerede i går kveld at vi skulle noe spesielt i dag – da jeg ikke fikk lov til å gå ut av dusjkabinettet igjen, og Synnøve begynte å sprute vann på meg… Æsj – ekkelt, altså… Heldigvis er det fort gjort – jeg er glad jeg har så kort pels – og det er egentlig ganske godt å bli frottert til slutt… Etterpå fikk jeg låne ”badekåpa” til Oona – den kan også alternere som Supermann-kappe… (Se bilde.)
Nytt halsbånd fikk jeg på meg i dag også – det er den første helt nye tingen jeg har fått i hele mitt liv! Det er av krokodilleskinn (med gullfôr) og det sitter flere gullkroner satt inn med 3 diamanter hver rundt hele! Ekte bling, altså – ikke noe småtteri – og jeg synes egentlig jeg kler det ganske godt… Imidlertid sier Synnøve at det er kun til penbruk. Jeg har faktisk fått enda et som er til hverdags - det er av nylon med dødningehoder/hodeskaller på og så står det Crazy Dog på det – noen mener det er enda mer ”meg”…?!?
Jeg er jo egentlig en ganske frisk hund, men jeg må nesten fortelle at i går var jeg faktisk ganske syk – i hvert fall i 2-3 minutter… Det var en god stund etter at jeg hadde vasket meg, og jeg lå foran peisen for å slappe av – og da ble jeg plutselig så fryktelig, fryktelig kvalm! Så kvalm at jeg dessverre måtte gi fra meg deler av middagen! Og du vet jo hvor glad jeg er i mat, så det var ikke noe jeg gjorde med lett hjerte – men jeg følte meg bare så dårlig…! Heldigvis følte jeg meg raskt ganske bedre – så du trenger ikke bekymre deg, mormor - men jeg fikk ikke lov til å spise opp igjen middagen èn gang til… Noe sympati eller medfølelse var det heller ikke å få her hjemme – Synnøve sa bare at sånn går det når jeg absolutt skulle spise all den elgbæsjen før på dagen – enda hun sa at det ikke var lov… Men det tror jeg ikke har noe med saken å gjøre – for det første var det mange timer tidligere, og den elgbæsjen var jo bare så utrolig god, så jeg kan aldri tenke meg at den skulle forårsake at jeg ble så fryktelig syk! Nei – leger, altså – de tror de vet alt…!
Gjeeessp!! Oj – jeg ble visst ganske sliten i dag, jeg… Det er nok best jeg slutter før jeg sovner over PC-en. Du hører nok fra meg igjen!
Legger ved noen bilder som oldemor Mette G. tok i dag.
Hils de andre!
Stor slafs fra
Norske-Gadi
