Hva er det jeg leser??? (Ja, klart jeg kan lese – jeg kan jo skrive…!!!) Du og mamma Diva og bestemor Gadi med flere har tydeligvis hatt en vill (nesten-)opplevelse i de svenske skogene!! Vi her er i hvert fall veldig, veldig lettet over at Diva, Gadi og onkel ikke helt fikk med seg hva som skjedde! Man kan si mye om ulven, men glad i hunder er han i hvert fall ikke… Synnøve har fortalt om at hun (så langt) har lappet sammen 2 hunder som har hatt en litt vel tett kontakt med et par ulike slektninger av den dere var i nærheten av, og det var visst ikke spesielt morsomt … Huff – grøss og gru! (Samtidig hadde det selvfølgelig vært artig for dere tobeinte om dere hadde fått en litt bedre kikk og med et kamera som virket – etter at de firbeinte brune satt trygt i bilen…)
Vi holder oss til skogene i Stange vestbygd, vi – her er det nok litt mindre ville tilstander og det er i hvert fall ikke (foreløpig) blitt observert ulv, men vi vet jo med sikkerhet er at den har streifet bare 20-25 km unna… Det begynner å bli veldig mye snø her også nå, men i den faste løypa vår i skogen der Eva og Synnøve tråkker med truger går det fortsatt noenlunde greit. Artig å brenne av litt energi så snøspruten står!
Denne uken har det jo vært full jobbing – mye å gjøre, men jeg har nå begynt å trene litt på å være rolig bak disken uten å ligge i bur og uten å hoppe over stengselet for å se meg rundt hele tiden, og jeg har begynt å bli flinkere! Innimellom klarer jeg ikke helt å la være å prøve og finne på noe, inkludert å ”pirke” litt på Oona og Serwa (noe som gjør at de blir litt sure), men jeg klarer også å ligge helt stille og bare slappe av uten å drive med hyss (hvis det ikke kommer inn noen, da – da er det straks vanskeligere igjen…). Synnøve sier hun stoler absolutt ikke på meg (hva hun nå mener med det?), men samtidig så blir hun av og til litt lei at jeg… - ehm - ”hyler som en stukken gris” – når jeg på min side blir lei av å sitte i det dumme buret…! (Når jeg blir lei av å sitte i buret og sier i fra om det, så kan hun vel bare slippe meg ut da vel, så slipper hun å bli så lei hylingen min – burde jo være en enkel løsning!?! Men neida, jeg skal visst lære meg å ti stille og akseptere og sitte der så lenge Synnøve bestemmer – vel, vi får se på det…)
På tirsdag var vi også på hundetrening igjen. Det var første gangen etter jul, og jeg var igjen veldig flink og husket veldig mye selv om vi kanskje ikke har trent like mye på alt mens det har vært kaldt og julestemning… Måtte selvfølgelig ha med teppet når jeg skulle bli liggende eller sittende – greit nok at jeg kunne vise at jeg kan ”sitt” og ”dekk” uten teppe, men jeg risikerer ikke helsa ved å forbli i de posisjonene over tid med rumpa/magen bar rett på snøen, altså! (OK – så hadde jeg lånt den hjemmestrikkede ull-Marius-genseren til Oona og den er litt stor og dekker ganske mye, men likevel…) Det er morsomt med trening, og man blir ganske deilig sliten av å konsentrere seg så mye, så vi håper alle at været nå ikke blir verre enn at det går an å trene jevnlig fremover!
Dere mennesker spiser forresten veldig mye rart, men det er nok mye godt også da! Her en dag jeg drev og ryddet litt på kjøkkenbenken (som jeg jo gjør – Synnøve satt på stua) oppdaget jeg plutselig at Synnøve hadde lagt igjen ei hel brødskive der, og det har aldri skjedd før! Den kunne selvfølgelig ikke ligge der, og beste og raskeste måten å få den ryddet bort på, var så klart å spise den selv umiddelbart! Som sagt, så gjort – jeg tok skiva med meg ned på gulvet – det var en tykk, seig skive så det var litt jobb med den. Det smakte på en måte litt av leverpostei (det har jeg fått før i Kong’en min), men samtidig var det en litt sånn ekstra piff på smaken… En ganske sterk piff egentlig - hvis jeg skal være helt ærlig - men det var jo mat og derfor uansett spiselig så jeg tygget nå i meg hele skiva så fort som mulig! Etterpå sjekket jeg selvfølgelig benken igjen om det var noe mer som jeg hadde oversett der oppe, men det var det dessverre ikke… Det var da jeg oppdaget at Synnøve stod i døra og kikket på meg, men hun sa ingenting om det jeg hadde gjort for èn gangs skyld – hun bare ristet på hodet mens hun gikk tilbake til sofaen og mumlet noe om brødskive dynket i tabasco-saus med hakket, fersk chili og et tynt lag med leverpostei oppå, og at det ikke skal gå an å spise sånt…!?!? Så grep hun mobilen og sendte melding til instruktør-Mari om at hennes ”ufeilbarlige metode” ikke holdt til å avlære og avskrekke benkestjelende RRer! (Mari lærer stadig noe nytt om RRer…) (Det var omtrent som fryktet og antatt fra Synnøves side - Inka lot seg heller ikke affisere av et veldig lignende triks i sin tid.) Skjønte lite av det der, jeg – men jeg fikk meg nå i hvert fall ei god brødskive! Etterpå har det bare ligget en halv chili-pepper på benken – jeg har hatt den med meg inn på stua noen ganger for å undersøke den litt nærmere – jeg er litt usikker på om den kan klassifiseres som mat/spiselig når den er sånn helt alene… På en måte virker det som den skal kunne spises, men samtidig brenner den fryktelig på leppa/tunga! Jeg har prøvd å bjeffe til den, kaste den rundt, hoppe på den og slå den, uten at den egentlig blir noe annerledes, så inntil videre har jeg bestemt meg for å overse den enn så lenge den er så dum… Utover det fortsetter jeg selvfølgelig med å hjelpe til med å rydde benker, bord, osv.
Jeg kan forresten fortelle at Sture Struts er ute av sykehuset igjen, og er nå like god, om ikke bedre, enn før og har ingen varige mèn! Heldigvis – for han er som sagt veldig morsom og han er klar for å være med på det meste!
Ha det bra til dere hører fra meg igjen!
Stor nuss og slafs fra
Baby-Gadi
PS. Uff – det høres tungvint og ille ut å ikke ha vann på så lenge! Håper hjelperne/huspasseren din har fått orden på sakene mens dere har vært borte på ”ferie”. Det er da utrolig (irriterende) at alle mulige problemer på forskjellige plan skal oppstå omtrent samtidig!?! Vi får satse på at alt ordner seg til det beste. Hilsen fra oss andre her også.
