Godt Nytt År, mormor!
Nå har det gått omtrent en uke av 2011, og jeg tror det blir et bra år, jeg – det er i hvert fall ikke så kaldt lenger!
Nyttårsaften var da ikke noe spesiell, syntes jeg – alle har jo snakket lenge om at noe skulle skje rundt midnatt, men jeg ble lei av å vente så jeg må ha sovnet – jeg fikk i hvert fall ikke med meg noen ting. Eneste jeg husker var at Oona på et tidspunkt gikk ut av senga vi delte – hun fikk visst lyst til å sitte helt stille ved siden av Synnøve – greit for meg. Det betød bare at jeg fikk enda bedre plass i senga og kunne strekke meg godt ut på ryggen. Hva som skjedde ellers er jeg altså litt usikker på – jeg får heller prøve å holde meg våken neste år når jeg er mye større – for jeg har hørt at det skjer det samme hvert eneste år den kvelden… Jeg kom meg forresten gjennom resten av kvelden også uten de store bommerter – bare noen smånisser som fikk seg noen lufteturer rundt i mormor Evas hus, men det tror jeg de bare syntes var morsomt – nissene, altså. Resten av jula har de jo bare sittet der og stirret ut i lufta, stakkars – det er bare meg som har gitt dem litt berikelse i tilværelsen. (Men jeg ødela ingen, altså – det var bare uskyldig moro og alle nissene overlevde jula. Så det er fortsatt gamle Inka som innehar tittelen ”nissedödaren” etter noen nissers brutale endelikt de to-tre første julene i hennes liv.)
Ellers i nyttårshelga var vi på flere skogsturer – det er så herlig å bare løpe og løpe!! Jeg løper, hopper og klatrer nesten mest av alle, jeg nå. Og jeg kan løpe temmelig fort også! Det kommer stadig mer av det derre hvite pulveret. Noen steder er det så mye nå at det nesten er umulig å gå – man kan bare hoppe. Heldigvis er det ikke fullt så mye snø inni de dype skogene i Stange vestbygd så det går an å gå der. I tillegg brukte Synnøve og Eva truger i dag, så da ble det en bred fin sti bak dem som det gikk an å gå i hvis man ble litt sliten. (Jeg løper nå helst frem og tilbake og rundt omkring jeg da, men Serwa er jo ikke så glad i for mye mosjon så hun gikk mest bakerst i løypa som vanlig.)
Gratulerer til mamma Diva og bestemor Gadi med nye halsbånd! Jeg får ikke noe nytt, jeg – jeg må bare bruke gamle, arvede halsbånd, sammenlappede vinterjakker og gamle gensere… Sånn er det å være minstemann i familien, sier Synnøve – jeg skal visst få nye ting når vi vet nøyaktig hvor stor jeg blir… Gnient, altså! Jeg er da ganske stor nå, jeg – litt større for hver uke som går – i går veide jeg 25,8 kg! Synnøve har gjort litt narr av meg de siste dagene – hun sier at jeg plutselig har fått så lang hale! Hmmf – kanskje det, men uansett kjekk å ha som styrepinne når jeg løper fort, fort!
Apropos nye ting – jeg har foreslått for Synnøve at hun må kjøpe ny sofa – det må være noe galt med den gamle – den har krympet!! Den har jo vært veldig god å ligge i – i alle slags stillinger. (Ja – jeg får lov å ligge i sofaen – hvorfor skal jeg ikke det – Oona gjør jo det…) Men de siste par ukene har det altså skjedd noe – jeg må være mye mer forsiktig med hvordan jeg ligger – og det er jo ikke alltid like enkelt når man sover og slapper ordentlig av! Det går nå nemlig nesten ikke en kveld uten at jeg enten holder på å dette ned, eller ofte faktisk detter ned fra sofaen – som regel baklengs, men av og til på hodet – og jeg våkner av at jeg lander på gulvet mellom stuebordet og sofaen med et dunk!! Synnøve ler av meg og Oona ser bare oppgitt på meg – det er nesten så hun ”himler” med øynene, men jeg kan da ikke noe for det! Jeg liker jo å snu litt rundt på meg, og på ekte RR-vis liker jeg å ligge med helt strake bein, og særlig da hvis jeg kan skyve i fra mot noe – i dette tilfellet sofaryggen, og det har jo gått helt fint inntil nylig…!?!
På jobben denne uken har det egentlig ikke skjedd noe spesielt – begynner å bli litt sånn ”same old, same old” har jeg følelsen av – ligg stille, ikke lov til ditt og ikke lov til datt. Heldigvis har jeg jo stadig humøret og initiativet mitt – det hjelper godt, ellers kunne man fort bli motløs med all negativiteten man stadig støter på…! Jeg har forresten tatt på meg oppgaven med å teste holdbarheten på datakabler og generelt holde dem i orden – tror jeg har nevnt det før, men det er altså et fortsatt pågående prosjekt – det finnes jo så mange! Dessverre må jeg si – selv om det ennå er på et tidlig tidspunkt – jeg har bare testet 4 datakabler + 1 ledning til en laptop-lader så langt – at det ser ikke ut til at kvaliteten er så veldig god… De tåler utrolig lite og den foreløpig seneste datakabelen som jeg sjekket for et par-tre dager siden, dissekerte jeg derfor ned i mange små biter for å få en bedre forståelse av hvordan de er satt sammen. Den kabelen ble det forresten en god del jobb med – før jeg kunne dele den opp måtte jeg først få tak i den gjennom sprinklene i buret jeg var innesperret i, og så få dratt mesteparten av kabelen inn i buret før jeg kuttet den i begge ender. Det var ikke bare enkelt – men med friskt mot og pågangsvilje går det meste! Men fikk jeg noe anerkjennelse for min innsats når Synnøve og Hanne oppdaget hva jeg hadde gjort for dem? Neida – bare dårlig stemning og sure miner…!
Jeg er så utrolig glad for gode råd og oppmuntring fra brorsan Themba! Det er bra vi har hverandre, og det er godt å tenke på at jeg har en storebror som er så lik meg, forstår hvordan jeg har det og som kan gå foran som et godt eksempel! Tusen takk for det! Da er det i hvert fall ikke meg det er noe galt med når jeg synes at det må ryddes mer her, så jeg har ikke tenkt å gi meg, nei! Jeg sjekker både kjøkkenbenken og stuebordet mange ganger hver dag! I går, for eksempel, hadde Synnøve satt igjen en flaske brus/läsk på bordet og sånt skal jo ikke stå der oppe, så jeg tok den ned på gulvet. Og det var da virkelig ikke min skyld at flasken ikke var tom og at det ble litt søl på teppet! En ting som er litt rart, Themba – både hos deg og her hos meg har det jo bodd RRer i mange år allerede før vi flyttet inn – hvorfor har ikke de sørget for å få orden på sakene tidligere?? De er kanskje alt for trøtte og late – de som er her sover i hvert fall nesten alltid… Aktivisering av matte – både fysisk og mentalt – er veldig lurt, synes jeg også. Da har de i hvert fall noe annet å gjøre enn å blande seg borti hva vi driver med hele tiden… Det med å teste briller/glasögon var en god idè – det har jeg faktisk ikke tenkt på enda… Kanskje jeg kan gjøre det som mitt neste prosjekt – skal se hva jeg får til – Synnøve går med sine på nesa hele tiden, men det bør vel være mulig å få lånt dem litegrann…?? (Den der veldig gamle damen Inka som bor hos mormor Eva testet visstnok brillene til sin husse da hun var mye yngre, og det var ikke så populært der heller, så det er ikke bare hos deg at de er utakknemlige. Som tidligere nevnt har Inka veldig mye erfaring, råd og tips om det meste, så jeg må nok snakke mer med henne. Gamlinger er altså ikke så kjedelige som man skulle tro alltid, brorsan – det gjelder bare å nærme seg dem på riktig måte!) Jeg er også veldig glad for at du har sørget for at du verken blir inkontinent eller gravid med det første! Du vet, jeg jobber jo på en dyreklinikk og der har jeg lært at det er mye lurere og enklere å forebygge problemer enn å behandle dem. Jeg er stolt av deg, Themba!
Oj – nå må jeg nok slutte, for det har visst oppstått en akuttsituasjon her – Sture Struts har mistet hodet – bokstavelig talt! Også han som bare har bodd her i vel en uke – tålte ikke mye han heller, da… Jeg må nok få tak i dyrlegen og se om det kan være mulig å få lappet ham sammen igjen, for han er egentlig ganske morsom og så lager han artige lyder når man klemmer på magen hans…
Ha det bra alle sammen i det nye året!
Stor slafs fra
Baby-Gadi
