Hei igjen, mormor!
Jeg håper du har fått gitt den bien som stakk deg en
skikkelig en midt i trynet!! Hvis ikke, kan jeg godt komme og gjøre det for deg
– jeg skal nok finne den igjen – så god sporhund som jeg er!! Det fortjener den
i hvert fall – siden den stakk deg så du fikk så vondt at du ikke kunne komme og
heie på meg på RR-spesialen på Malungen i år, og det er nok derfor det ikke gikk
så bra for meg i år som i fjor!!!
Det er jo viktig med en god heiagjeng – og jeg har jo ingen
andre som er så formidabel på det området som deg, så uten deg var det ingen som
kunne få dommeren til å innse at å sette MEG på fjerde plass i unghundklassen
umulig kunne være akseptabelt!!! Hun påsto nemlig at jeg var alt for mørk i
fargen – og at hvis jeg drar til Sør-Afrika kommer en løve til å spise meg fordi
jeg vil synes alt for godt i landskapet der!! Hmph! Hun har nok ikke sett meg i
full utfoldelse i skogen – det er ingen løve som kan ta igjen meg – jeg har ikke
sett noen i hvert fall! Dessuten har jeg jo ofte på meg kamuflasjefarger – etter
gjørmebad og lignende, så jeg synes nok ikke så godt som hun tror! Greit nok at
jeg er mørkere enn mange andre – tror jeg har det etter fatter’n – men hittil
har jeg jo bare fått positive kommentarer og komplimenter om fargen min – og dem
har det vært mange av!! Kanskje dama burde tatt av seg solbrillene før hun
begynte å dømme – alt ser jo mørkere ut når man har dem på seg…. (Og løver har
vel ikke solbriller?!)
Dommerdama heter Jacki Jackson, hun bor i Sør-Afrika, og hun
hadde altså følgende knappe ord å si om meg:
A little too dark for me, but never the
less a well balanced bitch. Pretty head. Good front and good hindquarters. Moved
well.
Hun var jo for så vidt hyggelig nok ellers, men likevel
plasserte hun meg altså på fjerde plass i klassen og jeg fikk ikke sånn rosa
sløyfe av henne heller. Altså: Excellent UK 4UKK
Dette var også til tross for at jeg viste meg frem som en
skikkelig proff i ringen – jeg sto fjellstøtt hele tiden jeg skulle, var høflig
og hilste på dommeren og lot henne kjenne over hele meg uten å miste
konsentrasjonen, og jeg løp bedre enn jeg noensinne har gjort, tror jeg – jeg
fløt av gårde - foran Synnøve, og vi passet på å ha god avstand til de foran
slik at vi fikk vist oss frem best mulig! Alt til ingen nytte – æsj… Vi fikk
ingen rosetter, men vi vant et termometer (som vi har flere av på jobben), og et
hundeleksikon som vi har fra før – og dessuten var det vi, dvs. klinikken vår,
som hadde donert disse leksikonene til hver av alle dem som ble plassert i de
forskjellige klassene…
Bortsett fra dette hadde vi ellers en veldig hyggelig helg på
Malungen! Vi hundene syntes kanskje det til tider var litt vel varmt, men
menneskene kan jo ta av seg mesteparten av klærne så de syntes visst det var
helt greit – og flere av dem fikk også en morsom rødfarge litt utpå
ettermiddagen… Oona, Serwa og jeg lå ganske mye av tiden i teltet vårt – det var
ganske kjedelig, men vi ble nokså slitne likevel. Ellers var det masse mennesker
og nesten enda flere hunder der – men jeg fikk nesten ikke hilse på noen av dem…
Menneskene hygget seg, skravlet og lo – og om kveldene grillet de deilig
luktende mat som vi – i hvert fall Oona og jeg – ikke fikk smake… Heldigvis dro
vi hjem om nettene for å sove, for det var ganske kaldt om kveldene der og vi
har ikke campingvogn, så det var godt å komme hjem for å varme
seg.
Serwa og mormor Eva var ikke der like lenge som oss andre –
spesielt ikke på lørdag. De liker jo å vise seg frem litt, så de kom kjørende
begge dager i mormor Evas sportsbil – en MGB fra 1966! (Været var jo perfekt til
slike biler, så det gjelder å benytte anledningene når de er der!) Sender med
noen bilder av det også – Serwa sitter jo der og troner som en annen dronning…
Du kan i grunnen si at hun vekket litt oppsikt – til og med dommeren måtte komme
for å se!
Vi rakk en tur innom fotografen Erik Valestrand i løpet av
helgen også – bildene har du jo allerede sett.
Bestefar Milo ble forresten kåret til Beste Velholdte Veteran
hannhund – for andre året på rad!! Ikke verst!? Stå på,
bestefatter’n!
For èn gangs skyld var også Oona med på utstilling – hun var
med i en sånn spesialbedømming for dem som ikke var med i den ordinære
bedømmingen. Oona har jo en litt rar hale og skjeve kroner, så hun har i grunnen
aldri brydd seg om dette med utstilling – det gjorde hun forresten ikke denne
gangen heller og var ikke veldig imponert over at hun måtte være med i
solsteken, men likevel klarte hun å overtale dommeren til å gi seg en spesiell,
flott rosett og et varmt fleeceteppe (i tillegg til et sånt leksikon), så det
kunne ikke ha gått så aller verst – det var mer enn jeg fikk!
Etter en sånn slitsom helg forrige uke tenkte jeg at vi
skulle ta det mer med ro denne helga – vi pleier tross alt ikke dra SÅ ofte på
utstilling! Imidlertid ble jeg litt skeptisk i går kveld da jeg ble lurt inn på
badet for å vaske meg med den derre dumme spa-shampoen så all den fine gjørma
jeg hadde badet i siste uke forsvant – og litt tidligere på dagen hadde Oona
blitt med mormor Eva hjem til Serwa… Mine bange anelser ble bekreftet i dag
tidlig da vi sto opp til vanlig tid enda det var søndag, og Synnøve begynte å
bære diverse utstyr ut i bilen. Da sa jeg at hun kunne godt bare reise uten meg,
altså – jeg la meg på gulvet i gangen og prøvde å være ganske tydelig – det var
tross alt bare 6 grader og det striregnet ute!! Ikke snakk om at jeg drar på
utendørs utstilling i sånn vær!!! Selvfølgelig ble jeg bare tvunget inn i bilen
og vi kjørte av gårde – og selvfølgelig endte vi i Drammen – på NKK
internasjonal utstilling! I Drammen har jeg vært èn gang før – det var da det
regnet noe aldeles fryktelig hele tiden, hvis du husker jeg fortalte deg om det
– og selvfølgelig regnet det denne gangen også, om enn langt i fra så ille som
forrige gang… Det regner nok sannsynligvis alltid i Drammen… Jeg prøvde å pakke
meg inn i tepper lengst inne i teltet til Hege D., men det var ikke lenge jeg
fikk være i fred der. Jeg ble tauet inn i ringen, men i dag var jeg egentlig
likegyldig til hele greia, altså – pølsene smakte ikke godt en gang… Synnøve
syntes jeg gjorde en litt halvhjertet innsats, men jeg ble nå i hvert fall
plassert på andre plass i unghundklassen - jeg fikk rosa sløyfe også, men ikke
noe mer. Dommeren sa at han hadde et problem - alle hundene i klassen var meget
bra, så det var vanskelig å velge den beste – dessverre valgte han en annen til
å stå først… Resultatet ble da: Excellent UK 2 UKK CK
Dommermannen heter Jos De Cuyper og er fra Belgia. Han
dikterte følgende om meg:
21 months. Very nice type, showing
power. Beautiful head parallell, level topline. Good ridge. Chest could
be deeper. Well muscled. Straight forechest. Weak in pasterns. Good mover from
behind.
Været ble litt bedre etter hvert, men jeg syntes nå uansett
det var alt for kaldt og vått – det var ekkelt å stå i det våte gresset og det
var heller ikke særlig godt å ligge på tepper på bakken i lengden heller… Da jeg
endelig hadde fått rigget meg sånn noenlunde til i stolen til Synnøve (etter
mange forsøk – og mange hadde ledd av meg), skulle vi plutselig pakke sammen og
gå til sekretariatet for å hente rosett og premie… Jeg sender med
bilde.
Ellers har jeg det veldig bra om dagen! Ganske mye å gjøre –
nå har jo også blodsportreningen startet opp igjen for sesongen – og jeg synes
på en måte det er mye morsommere i år enn i fjor!! Synnøve var veldig fornøyd
med meg sist gang – så flink har jeg visst nesten ikke vært før, så hvis jeg
fortsetter sånn på trening fremover kan det hende vi skal starte på en eller
annen prøve i løpet av sommeren…. Vi får se hva jeg gidder… Vi var i hvert fall
ikke med på sporprøven som ble arrangert i forbindelse med RR-dagene – det var
greit nok for meg – jeg var ganske sliten etter helga, og dessuten er jeg nok
ikke SÅ flink riktig enda…
På onsdagene har vi fortsatt trent innerundering inntil
ganske nylig (det har jo vært så dårlig vær, så det har vært like greit å være
inne!), men sist uke trente vi feltsøk ute – og neste uke skal vi trene ren
lydighet. Det er det lenge siden vi har gjort, men det er visst noen som driver
og fabler om en bronsemerkeprøve på et eller annet tidspunkt også – så da må vi
visst trene… Som sagt, vi får se… Lydighet er jo egentlig ganske morsomt, så jeg
har ikke noe i mot det, men riktig så morsomt som rundering er det kanskje ikke…
Jeg har jo blitt kjempeflink på rundering nå – jeg gir meg ikke før jeg har
funnet figurantene og fått dem til å gi meg den hageslangebiten jeg vet de har
så fort som mulig, slik at jeg kan løpe tilbake til Synnøve, gi den til henne og
få masse ros og belønning!! Noen ganger blir jeg kanskje litt vel ivrig – så de
påstår det ”koker” i hodet på meg og det blir litt krøll, men det er bare fordi
det er så fryktelig morsomt! Jeg har fått masse ros av instruktør-Mari også –
hun har kalt meg ”skoleeksempel” og at det jeg gjør er ”nydelig”! Hun ble nok
imponert over meg forrige uke på feltsøk-treningen også, selv om hun kanskje
ikke sa det akkurat sånn. Synnøve hadde lagt ut et par gjenstander i feltet som
jeg skulle finne – jeg fant dem ganske lett, og den første tok jeg med tilbake
og ga til Synnøve, men den andre gadd jeg ikke ta med – så da løp jeg meg heller
et par runder i full fart rundt i skogen før jeg stoppet innom benken der det lå
en samling med flere gjenstander som noen av de andre hadde brukt tidligere – og
der plukket jeg med meg et sånt kjempeartig lekeekorn og løp bort til Synnøve
og ga henne det i stedet!! Mari lo så hun skrek – og flere andre også – og til
og med Synnøve måtte trekke litt på smilebåndet… Hihi! Det er jo morsomt å
klovne litt også, da!!
Håper dere alle tre nå er helt i orden igjen, så dere kan
løpe rundt i full fart i skogen! Det er fryktelig kjedelig å være sykmeldt – det
vet jeg alt om etter å ha prøvd det ved et par anledninger i vinter!
Ha det bra! Vi snakkes!
Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi
(fortsatt leder i foreningen RR’er mot
regnvær…)
PS! Sender med masse bilder!! Flere av dem viser jo nettopp
hvordan jeg bygger opp musklene mine og får ”power”, som dommere ofte
kommenterer! (Artig å erte litt på Oona og Serwa. ;-)) Tar med ett fra da vi var
og løp sammen med Ayorou på jordet hans også.
