Hei igjen, mormor – lenge siden sist!
Håper dere har det bra – jeg har det i hvert fall helt strålende og er i kjempeform om dagen! Du vet, jeg fortalte deg for en stund siden at jeg var litt lei Ayorou, at han beskyldte meg for å ha blitt voksen og at jeg ikke virket ordentlig lenger – fordi jeg ikke gadd å leke med ham hele tiden. Vel – det har gått over… Nå har vi det kjempemorsomt sammen igjen og leker så mye vi får lov til! Etter å ha tenkt på saken og prøvd det ut litt, fant jeg ut at det å være voksen absolutt ikke var noe for meg, så da avlyste jeg hele greia… Legen min sier at jeg nok har kommet ut av noe som hun kaller ”hormontåka” - som varte nærmere 3 måneder – og nå er jeg tilbake til mitt egentlige jeg – like vill, gal og oppfinnsom som før!! Ja – ikke vet jeg, men livet er i hvert fall ganske herlig igjen! Eneste kjedelige var at jeg var noe som legen kalte ”sykemeldt” for et par uker siden – da fikk jeg ikke lov til å herje og rase rundt løs på tur som vanlig på hele 10 dager!! Det var visst pga at jeg innimellom var litt stiv i det ene bakbeinet en periode – ikke noe å bry seg videre om , syntes jeg – men legen påsto at jeg måtte hvile for at beinet skulle bli helt bra… Uansett kjenner jeg ikke noe mer til det nå. Det er visst de som jeg bor og jobber sammen med minst like fornøyd med som meg – de påstår at jeg ble litt vel oppfinnsom og til og med umulig(?) å ha med å gjøre mens jeg var sykemeldt!?! Det kan da virkelig ikke jeg noe for – det var de som bestemte at jeg ikke fikk lov til å løpe av meg all den energien som boblet over inne i meg!! Hvorfor jeg i det hele tatt var stiv i det beinet aner jeg ikke, men Synnøve sier at det kanskje ikke er så rart at man pådrar seg noen skader når man forserer terrenget på den måten jeg gjør…
Heldigvis fikk jeg uansett være med på onsdagstreningene selv da jeg var såkalt syk. Vi holder fortsatt på med sånn mørkerundering innendørs – og det er bare SÅ kjempe-kjempe-morsomt!!! Vi trener fremdeles i det samme lageret – og det er helt perfekt fordi hver uke flytter de rundt på mye av det som er der inne, slik at treningen aldri blir lik fra gang til gang selv om vi er innenfor de samme fire veggene! Nå sist gang var det fire stykker (figuranter) som hadde gått seg bort der inne og som jeg skulle finne igjen. De hadde gjemt seg litt høyt oppe – dvs. de satt oppe på forskjellige ting – fordi jeg nå er så flink at jeg skal lære meg at jeg også må søke i høyden – ikke bare nede på gulvet. I tillegg har de begynt med enda en ny ting – etter å ha fått masse ros og godbiter av figurantene fordi jeg finner dem, gir de meg nå en bit av en hageslange(!) som jeg skal ta med tilbake og gi til Synnøve! Det er jo bare morsomt det også – jeg elsker jo å plukke opp alle slags rare ting og ta dem med til Synnøve for å bytte i en godbit, så en bit hageslange er da min minste kunst! Eneste er at jeg synes det er litt bortkastet tid å løpe direkte tilbake til Synnøve med én gang – jeg mener det må være mer effektivt dersom jeg bare løper direkte videre for å finne neste figurant og så kan jeg bare samle alle hageslangebitene og gi dem til Synnøve helt til slutt! Imidlertid er det visst ikke sånn det gjøres… Du husker kanskje at allerede da jeg ikke var mer enn noen få måneder gammel begynte jeg å tenke på om jeg skal bli en sånn servicehund – jeg tror fortsatt det kunne være noe for meg! Instruktør-Mari ble ganske imponert da pengeseddelen som Synnøve skulle betale treningen med datt ut av lomma hennes da hun tok ut noe annet mens de sto der og snakket – og jeg var raskt på pletten, plukket den opp og ga den direkte tilbake til Synnøve helt uten at noen hadde bedt meg om det! Sånt gjør jeg jo hele tiden med nøkler og alt annet som Synnøve mister på gulvet også – og kanskje en gang iblant noen ting som hun muligens strengt tatt ikke har mistet, men som jeg synes ikke skal være der de er – eller ting som på ”mystisk vis” detter ned fra bord/benker nesten helt av seg selv…
Nå sist på trening prøvde forresten Mari også å ”lure” oss hundene litt – vi måtte trene litt lydighet én og én der inne i halvmørket på lageret før vi ble sluppet løs på runderingen! Dette var visst for å gi oss en utfordring og ”jekke” oss ned litt først. Det er jo noen som ”tar av” litt vel mye fordi de synes rundering er så utrolig morsomt – Serwa, for eksempel – og da er det fryktelig vanskelig å konsentrere seg om lydighet når man bare brenner etter å sette i gang! Nå synes jeg jo egentlig at lydighet er ganske morsomt også, jeg da – så det var nok ikke jeg som slet mest med konsentrasjonen…. Man blir i hvert fall veldig sliten av sånn trening – da er det deilig å komme seg hjem, legge seg på sofaen, pakke seg inn i saueskinnsfellen og sove godt resten av kvelden…
Jeg har rukket et par sånne utstillinger i det siste også. Jeg var på en for tre uker siden – det var der i ringen at Synnøve oppdaget at jeg var stiv i det beinet… Dvs. det var den hyggelige franske dommermannen som så det først (altså var det han som måtte gjøre legen min oppmerksom på det – det er legen sin, det!) - han var likevel snill og ga meg Excellent, men jeg ble plassert som nr 2 av 3 i unghundklassen og fikk ikke CK.
Nå er jo beinet i orden igjen, så i dag var vi av gårde til Letohallen nok en gang. Denne gangen ville også mormor Eva være med – hun har jo ikke vært med for å se på meg siden Malungen i fjor sommer – men hun er nok ikke så god til å være duskedame som deg, mormor… Likevel gikk det jo egentlig ganske bra – selv om Synnøve kanskje ikke var helt 100% fornøyd med resultatet… Hun var veldig fornøyd med min innsats, da – og det skulle jo bare mangle, så proff som jeg har blitt!! Vi møtte en veldig hyggelig spansk dommermann – han tok seg god tid til å hilse ordentlig på meg og snakket masse spansk bare til meg i en veldig koselig tone mens han kikket på meg. Jeg lyttet oppmerksomt etter og tror jeg skjønte mesteparten av det han sa – han sa i hvert fall at jeg var pen… Synnøve er ikke fullt så god i spansk, men hun skjønte da noe av det han sa – og hun forsto i hvert fall det siste han sa som han gjentok flere ganger: ”Muy bien!” Det betyr meget bra! Derfor fikk jeg Excellent, vant unghundklassen denne gangen og fikk CK. Imidlertid viste det seg i tispefinalen – til tross for alt det vakre han hvisket i ørene på meg – at det var ei av de andre tispene som han syntes det var enda penere enn meg!?! (Der har du sånne latinske menn, sier Synnøve – må ikke stole for mye på alt de sier…) Den tispa er junior (hun ble senere både BIR og BIG1), så hun fikk certet og jeg måtte nøye meg med reserve certet – nok en gang… Offisielt ble resultatet derfor: Exc UK 1UKK CK 2BTK R.Cert
Dommermannen heter Adolfo Martinez Noguera, og på den gule lappen dikterte han (på engelsk denne gangen – for de som ikke skjønner spansk…):
Good quality bitch with strong colour and pigmentation. Very good head and expression. Very good construction of body and legs and movement.
Egentlig var det vel ikke verst at vi gjorde det så bra og attpåtil fikk bra kritikk for fargen min, sier Synnøve – for hun påstår at jeg ser ut som ei skabb-bikkje i pelsen om dagen og er nesten litt flau over åssen jeg ser ut!! Det har flere forresten sagt hele uken – og da vi kom til Letohallen i dag spurte til og med oldemor Mette om vi skulle stille ut ”det der” og så lo hun!!! Men vi slo henne, vi – hun og Gypsy kom på plassen bak oss i tispe-finalen! Ha!! Det er nå faktisk sånn at man må bytte ut pelsen et par ganger i året – og nå er det jo så smått blitt vårlig ute, så da er det på tide å kvitte seg med litt vinterpels, synes nå jeg… Jeg kan da ikke noe for at fargen min er som den er, og at jeg har forskjellige sjatteringer som gjør at det kan se litt rart ut sånn i korte perioder…!
Det krydde forresten av halvsøsken der i hallen i dag – jeg tror jammen jeg telte hele 6 stykker, jeg – og de har 3 forskjellige mødre (i tillegg til min mamma Diva)! Jeg begynner virkelig å lure litt på han fatter’n – litt vel glad i damer og ikke av det mest trofaste slaget…??
Nå er det visst nesten 2 måneder til neste utstilling (i Letohallen) og ikke lenge etter der igjen er det pinse og nye RR-dager på Malungen! Du kommer vel for å heie på meg da, mormor?
Håper dere har sett litt vårlige tegn der ute i skogen hos dere også! Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Sender med noen bilder – noen er tatt av Synnøve, mens de fra hallen i dag er tatt av Eva og Mette.
Masse store slafsenusser fra
Norske-Gadi
