Det nye året fikk en trist start, vannet frøs. Helt umulig var det å få rørlegger i nyttårshelgen og jeg hentet vann i vaskeriet hos venn og granne Cathrine og vi hadde det heller stusselig. Sprengkaldt var det og dagene bestod i å lufte hunder, bære ved, fyre hva jeg kunne! Rørleggeren fra det første firmaet jeg tilkalte brukte laaaang tid på å komme. Når det så endelig dukket opp en rørlegger var vi like langt som før han kom, ikke noe vann. Gadi begynte på løpetiden sin og det ble helt uutholdelig! Jeg tok et par raske telefoner trist til sins og fikk hjelp:) Jorunn var i fritidshuset sitt i Hagfors og hun sa enkelt: dere er så velkomne til å være her. Cathrine sa: kjør nøkkelen ned til meg, så tar jeg over det med rørleggere og purringer på de! Jeg henter posten din og passer på varmen i stugan:) Jeg pakket ned det nødvendige og Damene og jeg kjørte avgårde. Vel fremme hos Jorunn møtte vi en hjertevarme i vanlig Jorunn-STIL og VANN (kalt, lunkent og varmt) Ubeskrivelig godt:0)
Det jeg vil dele med dere nå hendte tidlig i oppholdet hos Jorunn. Vi luftet
hundene ved 11-tiden og etter bare 5 minutters kjøretid fra huset til Jorunn så møtte vi en ULV/VARG!!!! Vi gikk og ruslet langs veien der vi hadde parkert bilen. Det var så mye sne på stiene så vi gikk frem og tilbake på bilveien. Alle hundene var løse og lekte litt bak oss. Plutselig så ser Jorunn en skygge som hun først tror er en elgkalv bak noen trær 50 meter unna oss. Hun sier rolig til meg: det står en elg nede på stien nedenfor oss, hun hadde ikke før sagt det før hun så hva som blir godt synlig når den kommer travende på en strekning helt uten trær (alle trærne ble hogd ned i fjor høst) og fremdeles med en dempet rolig stemme: fy faen Berit..det er en ulv, få tak i hundene...inn i bilen!!! Bilen stod faktisk bare 2 meter fra oss og det ble en hektisk aktivitet, men alle 3 hundene var i bilen i løpet av 1 minutt...de så aldri ulven, det var det bare Jorunn som gjorde. Jeg så den bare i øyekroken, hadde mer enn nok med å få mine 2 hunder inn i bilen. Jorunn hadde kameraet hengende rundt rundt halsen og fikk tatt 2 bilder av ulven /vargen mens hun loset Papito inn i bilen. Jeg gledet meg til å se bildene, jeg ble sånn ca.3,5 år i iver...og da Jorunn skal vise meg bildene når vi har satt oss i bilen så kommer det opp en melding på kameraet "sett inn minnekortet". Ååååååneeei,ååneiiii...vi kan nesten ikke tro det!! Jorunn har aldri glemt igjen minnekortet i pc'en før, men det klarte hun den dagen av alle dager...dagen hun fikk øyekontakt med en stor flott hannulv....ja, det var nesten så vi begynte å gråte for dette har hun og jeg drømt om i mange år. Vi var ihvertfall veldig heldige som fikk hundene i sikkerhet for det kunne ha blitt en tur til veterinæren om hundene hadde bestemt seg for å løpe etter. Vi har alltid lurt på hvordan de ville ha reagert om de traff på en ulv en gang, hadde de blitt stående eller hadde de løpt etter? Vi har hørt historier om jakthunder som har løpt tilbake til hytta etter å ha kjent lukten av ulv. Vi var egentlig ikke så redde siden de var 3 hunder og dette var en enslig ulv på vandring, men så klart hadde bare en av hundene bestemt seg for å løpe etter alene så kunne det ha gått galt.
Vi kjørte til et annet område for å se om ulven/vargen hadde fortsatt på den stien vi så den, men det hadde den ikke..den forsvant inn i skogen. Jorunn tok bilder av sporene som beskriver avstanden fra den og oss. Det var en mektig opplevelse! Jeg har bodd i skogen i 22 år og aldrig sett et spor engang.......
Det jeg vil dele med dere nå hendte tidlig i oppholdet hos Jorunn. Vi luftet
hundene ved 11-tiden og etter bare 5 minutters kjøretid fra huset til Jorunn så møtte vi en ULV/VARG!!!! Vi gikk og ruslet langs veien der vi hadde parkert bilen. Det var så mye sne på stiene så vi gikk frem og tilbake på bilveien. Alle hundene var løse og lekte litt bak oss. Plutselig så ser Jorunn en skygge som hun først tror er en elgkalv bak noen trær 50 meter unna oss. Hun sier rolig til meg: det står en elg nede på stien nedenfor oss, hun hadde ikke før sagt det før hun så hva som blir godt synlig når den kommer travende på en strekning helt uten trær (alle trærne ble hogd ned i fjor høst) og fremdeles med en dempet rolig stemme: fy faen Berit..det er en ulv, få tak i hundene...inn i bilen!!! Bilen stod faktisk bare 2 meter fra oss og det ble en hektisk aktivitet, men alle 3 hundene var i bilen i løpet av 1 minutt...de så aldri ulven, det var det bare Jorunn som gjorde. Jeg så den bare i øyekroken, hadde mer enn nok med å få mine 2 hunder inn i bilen. Jorunn hadde kameraet hengende rundt rundt halsen og fikk tatt 2 bilder av ulven /vargen mens hun loset Papito inn i bilen. Jeg gledet meg til å se bildene, jeg ble sånn ca.3,5 år i iver...og da Jorunn skal vise meg bildene når vi har satt oss i bilen så kommer det opp en melding på kameraet "sett inn minnekortet". Ååååååneeei,ååneiiii...vi kan nesten ikke tro det!! Jorunn har aldri glemt igjen minnekortet i pc'en før, men det klarte hun den dagen av alle dager...dagen hun fikk øyekontakt med en stor flott hannulv....ja, det var nesten så vi begynte å gråte for dette har hun og jeg drømt om i mange år. Vi var ihvertfall veldig heldige som fikk hundene i sikkerhet for det kunne ha blitt en tur til veterinæren om hundene hadde bestemt seg for å løpe etter. Vi har alltid lurt på hvordan de ville ha reagert om de traff på en ulv en gang, hadde de blitt stående eller hadde de løpt etter? Vi har hørt historier om jakthunder som har løpt tilbake til hytta etter å ha kjent lukten av ulv. Vi var egentlig ikke så redde siden de var 3 hunder og dette var en enslig ulv på vandring, men så klart hadde bare en av hundene bestemt seg for å løpe etter alene så kunne det ha gått galt.
Vi kjørte til et annet område for å se om ulven/vargen hadde fortsatt på den stien vi så den, men det hadde den ikke..den forsvant inn i skogen. Jorunn tok bilder av sporene som beskriver avstanden fra den og oss. Det var en mektig opplevelse! Jeg har bodd i skogen i 22 år og aldrig sett et spor engang.......
Flere bilder av kompisene Papito, Gadi og Diva på tur og i lek kommer senere. Vi var der i to uker:))
Klem fra Berit & co.
