Kennel Gyllene Ridgen: Nytt brev og bilder fra Baby-Gadi

Her er jeg igjen, mormor!
Om jeg skal bli forfatter når jeg blir stor? Mmm – vet ikke helt… Akkurat nå er jeg jo under opplæring som klinikkhund, noe som er en meget allsidig og slitsom jobb – jeg er ganske sliten på kveldene, så får se når jeg blir større om jeg har tid til slike utenomaktiviteter… Takk for bildene også – jeg kjente meg nesten ikke igjen, jeg – det så ikke sånn ut da jeg bodde der… Nå så det jo egentlig enda mer koselig ut… Hvorfor hadde du det ikke sånn før??

Jeg har det fortsatt bra, men travel, som sagt. Vi er jo på jobb hver dag som ikke heter lørdag og søndag. Synnøve driver stadig og maser om det der med at jeg skal tisse/bæsje ute – synes det er unødvendig pes, jeg, så jeg sniker meg fortsatt til å gjøre det inne så fort jeg ser mitt snitt – minst èn gang om dagen… Synnøve rister litt på hodet og mumler et eller annet når hun oppdager hva jeg har gjort, men det gjør vel ingenting – hun vasker det jo bare bort, så hva er problemet?

Nå synes jeg egentlig at det er helt greit å sove i buret om natten – nå sist natt sov jeg faktisk helt fra kvart over elleve i går kveld til halv åtte i dag tidlig, og da måtte Synnøve vekke meg – det var hun godt fornøyd med. Imidlertid synes jeg at det er totalt unødvendig å måtte være der inne andre tider på døgnet! For eksempel ble Synnøve og jeg ganske uvenner på søndag formiddag – da var jeg kjempeopplagt og satte i gang med å rydde i huset her. (Du trenger ikke si til Synnøve at jeg har sagt det, men det er utrolig rotete her, altså! Sko, sokker, vaskefiller, tomflasker, vedpinner, osv – ingenting er på sin rette plass, så jeg har tatt på meg å ordne opp litt, men tror du slikt initiativ blir satt pris på? Langt i fra!) I hvert fall begynte jeg å rydde på søndag, siden vi hadde god tid og ikke skulle på jobben. Etter en stund ble Synnøve sur (utakknemlig, altså), og sa at jeg var litt hektisk og at jeg burde ta en pause så hun i hvert fall kunne få spist frokost i fred og gjort klart så vi kunne gå ut i det fine været. Så da dyttet hun meg inn i buret, men da ble jeg sur! Så urettferdig! Vel, da gikk det som det måtte gå – jeg ropte høyt på Mattilsynet/Dyrevernsnemnda (lederen i nemnda eide faktisk huset her før Synnøve, og jeg har møtt ham) eller andre som kunne hjelpe, men ingen kom. Når man holder på slik blir man jo fort nødig både det ene og det andre (selv om jeg hadde vært ute ikke lenge før), så da måtte jeg bare gjøre det der inne, og det var heller ikke til å unngå å tråkke oppi alt sammen så det ble spredt godt utover teppene og gitterveggene i buret da jeg dyttet på dørene for å få dem opp… Da Synnøve så dette ble hun enda surere (hun mangler av og til humor den dama der altså – og det samme kan jo for så vidt sies om flere her – men det trenger du kanskje heller ikke si til henne…). Så da måtte jeg vaske labbene (ikke morsomt) og ble dyttet inn i et annet bur mens hun vasket halve soverommet. Det verste var at de andre hundene hadde heller ikke medfølelse med meg – tvert imot sto de i døra inn til soverommet, snuste i lufta, rynket på nesa og nektet å gå inn der før det hadde gått mange timer og det luktet litt annerledes der inne… Jeg ønsker meg egen mobiltelefon i førjulspresang slik at neste gang jeg blir behandlet sånn, kan jeg ringe til deg – for du kommer vel og hjelper meg hvis du får vite hvor ille jeg har det, mormor??

Etter at Synnøve ble ferdig med all vaskingen på søndag, dro vi av gårde – først hjem til den andre mormora mi som fortsatt er i Spania for å sjekke at alt var OK der – der er det masse plass å løpe på ute! Etterpå var vi en stund i skogen et sted jeg ikke hadde vært før – veldig mange spennende lukter – løv, kvist og fersk elgbæsj å spise! De voksne hundene syntes også det var moro. De er jo litt sære, da – jeg prøver jo stadig å få dem med på å finne på et eller annet, men da gidder de jo ikke røre seg. I skogen derimot, raser de rundt i full fart så jeg har jo ingen sjanse til å følge med, annet enn å henge med hun pensjonist-dama Inka som går mye saktere, men hun er jo ikke så kul, da… Jeg blir nesten bare stående og se på Serwa og Oona som løper frem og tilbake og rundt og rundt mellom trærne! Det fine er jo at de da er i ganske godt humør, så de blir ikke sure i det hele tatt når jeg endelig når dem igjen og lurer på hva de driver med, hvor de skal, hva de lukter på, osv. Generelt er de forresten stadig litt mer vennlige mot meg – i hvert fall når jeg er rolig og oppfører meg sånn de vil. Spesielt Oona har lekt litt med meg når hun synes det passer (ute eller på jobben), og Serwa har blitt med litegrann hun også. Inka knurrer også mindre på meg. Imidlertid er de ikke spesielt blide når de synes jeg bråker, maser eller prøver å dra i gang noe ”action” på noe vis – da både knurrer de og bjeffer, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg tror ikke de mener så mye med det, og i hvert fall er det sjelden det blir noen videre konsekvenser hvis jeg ikke gjør som de sier, så da gidder jeg ikke ta det så høytidelig – og det sier jeg til dem også.

Da var det verre med den 12,5 år gamle corgi-dama jeg møtte i går – hun bor sammen med Hanne som jobber samme sted som oss. Den gamle corgi-dama var enda strengere enn Inka – og hun mente jo faktisk virkelig det hun sa! Heldigvis skjønte jeg det med det samme jeg hilste på henne, så jeg fant ut at det var best å ikke finne på noe ”hyss” så lenge hun var i nærheten – så da gikk det bra. Synnøve og Hanne bare lo av meg – de sa at sånt hadde jeg godt av – jeg trenger visst å lære at jeg må ha mer respekt for andre voksne/eldre hunder enn det jeg har for de jeg bor sammen med. Det samme sa de på mandag – da var Hege D. innom og jeg fikk hilse på Tuija – da også innså jeg raskt at jeg måtte ligge litt lavt i terrenget rundt henne – ikke det at hun sa spesielt mye, jeg bare liksom skjønte det... Da var det artigere å hilse på Heges Wicky – hun ville faktisk bli med å leke nesten med èn gang, hun! Hege sa forresten at jeg var fin – som om jeg ikke visste det!?

På lørdag var det dårlig vær – da kom det masse vått, ekkelt fra himmelen igjen. Da var det ingen, verken jeg eller de andre hundene, som syntes det var noe vits i å være ute, så da slappet vi av inne foran peisen mye av dagen. Heldigvis sluttet det å regne utpå ettermiddagen, så da dro Synnøve og jeg til Hamar for å ”henge” utenfor det største kjøpesenteret (sammen med de andre kule kisene…). Det var jo artig og mange mennesker å logre til – igjen var det noen som kom og hilste, og mange som gikk forbi. Dvs. – det var OK så lenge vi sto under tak ved inngangspartiet, men jeg syntes ikke
det var noen god idé å gå rundt på parkeringsplassen, for der var det veldig vått på asfalten – vanndammer og alt mulig. Æsj!

På tirsdag var vi på hundetrening igjen – artig det også, bortsett fra at det er ganske kaldt på bakken, så jeg blir veldig flink til å trene ”stå” i hvert fall! Denne gangen gikk jeg ikke noe spor, men jeg fikk trene på å gå opp en helt åpen sprinkel-trapp, som til og med noen av de voksne hundene der syntes var ekkel. Jeg slapp å gå ned, men jeg klatret opp så godt jeg kunne – Synnøve sa jeg var flink, og instruktør-Mari sa jeg var tapper.

I går og i dag har vi ikke gjort så mye etter jobb, og det er egentlig helt greit, for jeg blir jo litt sliten av all den jobbinga. Dvs. i går var vi en snartur på Hamar igjen, men det var bare for å kjøpe en ny ledning til betalingsterminalen på jobben. Det hadde visst skjedd noe med den ledningen som var der fra før – isolasjonen hadde løsnet noen steder og flere av de små trådene var røket. Jeg aner ikke når og hvordan det kan ha skjedd – alt var helt i orden med den da jeg kikket over alle kablene under disken for å se om det var noe som trengte å bli ordnet opp i før på dagen…?

Jeg jobber jo som nevnt litt sammen med den Shih Tzuen også – hun er forresten veldig kjekk å feie gulvet med – bare å ta tak i henne og slenge henne rundt! Hun prøver å late som om hun blir sint når vi har holdt på en stund, men jeg tror nok at hun synes det er morsomt også… I dag lekte jeg også litt med en annen corgi - han er visst egentlig kameraten til Serwa, så hun ble litt sur fordi det var jeg og ikke hun som lekte med ham. Han ble forresten relativt fort lei han også, men han har jo litt pels og en fin hale å dra i, så fikk da litt reaksjon ut av ham selv om han prøvde å gå unna. Hun som han bor sammen med sa forresten noe rart – hun sa til meg at hun trodde jeg var ”en håndfull” – Synnøve svarte da bare at jeg er en ridgeback-valp (selvfølgelig!?). Hva mente den dama med det tror du, mormor? Det er da lenge siden jeg fikk plass i en hånd?? I dag veide jeg 14 kg, så den som skal ha meg i hånda må ha store hender!!

Når det ikke er noen å leke med på jobben og jeg ikke er opptatt med administrativt arbeid bak disken, finner Synnøve på andre ting jeg kan gjøre. Hjernetrim, eller rebus, kaller hun det – visstnok er det nettopp meningen at jeg skal bli sliten og mer behagelig å bo sammen med om kvelden…(?) Vet ikke helt hva hun insinuerer – jeg som bare er den kosete, snille valpen som sover på fanget en stund hver kveld – nesten uten å bite eller noenting… Sender med noen bilder der jeg jobber med å få godbiter ut av en pappeske – det er faktisk mye vanskeligere enn det høres ut, altså!

Vaksine har jeg visst også fått på jobben, sier Synnøve. Jeg kan ikke huske det jeg, men så er jeg litt usikker på hva en vaksine er…? Jeg tror da ikke det har skjedd noe utenom det vanlige? Hun har skrevet det ned i en bok og alt mulig, så da er det vel sikkert sant, da… Klippet klør har jeg også gjort noen ganger – det husker jeg, og jeg er veldig flink da, sier Synnøve. Hun stappet forresten noe inn i munnen min her en dag også (pleier egentlig å være omvendt - hun plukker noe ut) - ormekur kalte hun det - smakte litt rart, men jeg måtte bare svelge det. Fikk en godbit etterpå, så da var det greit.

Da er du oppdatert på meg og det jeg driver med. Skal hilse tilbake fra de brune Damene her, og også masse fra Synnøve. Hils til mamma Diva og store-Gadi - håper dere koser dere og slapper av nå.
Stor slafs fra
Baby-Gadi