Jeg har det fortsatt ganske bra, og vokser som gress(?), sier Synnøve. (I dag veide jeg 15,9 kg.) Jeg må si jeg ble litt skuffet når du skrev at du ikke kom til å hjelpe meg hvis jeg blir urettferdig behandlet igjen, altså…
Jeg har prøvd å gjøre som du sa, da, og tisse og bæsje mer ut, i hvert fall litt mer… Det er ikke noe gøy når det er 7-8 kalde grader ute, bare så du vet det! Men i dag var grensen nådd – det kan da umulig være meningen at en liten valp skal måtte gå ut på do når bakken er dekket av et kaldt, vått lag med hvitt pulver?!?!? Attpåtil blåste det skikkelig kaldt og surt da jeg ble dyttet ut døra i dag tidlig – og det var mer hvitt pulver som kom ned fra himmelen – det var helt forferdelig!! Første gangen jeg ble tvunget ut var jeg nok helt i sjokktilstand (rett fra buret og ganske trøtt), så jeg bæsjet bare på ren refleks før jeg bråsnudde og løp inn igjen. (Tisse hadde jeg allerede gjort – inne i buret – uten å si til Synnøve at jeg måtte…) Litt senere på morgenen var jeg mer våken og klarte å lure Synnøve til å tro at jeg ikke måtte bæsje likevel, så jeg fikk gå inn igjen – og da gjorde jeg det rett innenfor døren så snart hun snudde ryggen til – he he…! På jobben senere i dag klarte jeg også å snike meg til å lage en dam inne på gulvet…Hvis det skal fortsette sånn – kaldt og med hvitt pulver på bakken – da kan jeg ikke love at jeg orker å gjøre alt ute hele tiden – det synes jeg er for drøyt å forlange av lille meg…! Dere kan prøve selv! Synnøve sier at hun ikke gir seg på dette at jeg må ut hver gang – vel, vi får se…
Synnøve sier forresten også at den beskrivelsen om at jeg er ”driftig” kan passe på meg (hva nå dét betyr), men jeg er på ingen måte noe annerledes enn det hun forventer, og er vant til, at RR-valper er på min alder – så jeg er
visst akkurat sånn jeg skal være. Ja, så klart, jeg er vel den jeg er, jeg?!? Jeg er flink til å slappe av mye og stresser ikke, men jeg har det travelt og finner på alt mulig rart i full fart når jeg førstes er våken,og så synes jeg det er veldig morsomt å bruke ”innsiden av hodet mitt”, enten om jeg får en oppgave som jeg må tenke ut en løsning på selv, eller når Synnøve lærer meg forskjellige øvelser. I går kom det en dame som Synnøve kjenner innom på jobben bare fordi hun hadde hørt om meg og ville hilse på meg. Hun har drevet masse med mange forskjellige hunder og er veldig opptatt av mentalitet, og hun syntes også jeg hadde et godt utgangspunkt – både inni og utenpå – alderen tatt i betraktning.
Denne uken har jeg igjen gjort litt forskjellig utenom jobben. Lørdag og søndag var vi og løp litt på noen jorder og i skogen igjen! Kjempemorsomt, masse nye lukter og så begynner jeg å bli så stor og sterk at jeg kommer mye
fortere frem og kan klatre opp på berg og store steiner! På jordene er det også mye deilig rådyrbæsj å spise,nam! Dessverre så jeg ikke det rådyret som Synnøve, Serwa og Oona så i skogen, men når jeg blir større skal jeg få
være med å spore dem opp, sier Oona, hun skal vise meg. Foreløpig er jeg
nok for liten, synes hun..hun løper frem og tilbake hele tiden på begge
sider av stien, sjekker spor, sier hun, og hvis jeg har noe som heter jaktinstinkt kommer jeg visst til å skjønne det etter hvert. Foreløpig går
det så fort at jeg klarer ikke å følge med. Serwa sier at jeg kan få være med henne og løpe bare for moro skyld i stedet, for hun bryr seg visst ikke så mye om sånn type spor, det går også veldig fort, men hvis jeg tar mange snarveier klarer jeg nesten å nå henne igjen. På lørdag var vi også en tur på Hamar igjen, da var det masse mennesker i gåga, hilste på noen av dem. Så var vi innom den dyrebutikken igjen, og da var hun som Synnøve kjenner på jobb – så jeg fikk hilse på flere som jobber der, ble så vidt hakket på nesa av en liten papegøyefugl (eller hva det var) og fikk smake litt av godteriet de har!
På mandag etter jobb var det en sånn ettermiddag der man måtte vente i bilen, for Synnøve drev og ordnet noe med en hest. Greit for meg, godt å
slappe av etter en slitsom dag på jobben. Det var kaldt ute, men jeg har
fått lånt meg en varm frakk så jeg frøs ikke i bilen. Tirsdag var det ikke noen organisert hundetrening, for da var instruktør-Mari syk. I stedet dro jeg og Synnøve til Hamar stasjon for å trene, det var tøft! Først gikk vi litt frem og tilbake på det som visstnok heter perrongen, og vi trente litt sitt, stå, kontakt og slikt. Etter en stund kom det en sånn stor metallgreie som heter tog glidende inn, og det som var interessant med det, var at da dørene på det toget åpnet seg kom det masse mennesker ut! Artig! De var litt for langt unna til at jeg kunne få hilst på dem, men det var veldig rart å se at det ene
øyeblikket var det ingen mennesker der, men så plutselig var det en hel haug! Like etter kom det et tog til glidende inn fra den andre retningen, det var ikke så mange mennesker som kom ut av det, men plutselig kom det mange mennesker ut av huset, stasjonsbygningen heter det visst, og forsvant inn i det toget. Jeg rakk ikke å få hilst på dem heller før de gikk inn i toget, så da vi gikk forbi den ene åpne døra og trappa opp inn i toget, så tenkte jeg at vi bare kunne gå inn og finne igjen alle menneskene der inne! Men det skulle vi visst ikke, sa Synnøve, vi hadde jo bilen stående med de andre hundene inni og ingen til å hente oss, så vi kunne ikke bare dra av gårde med toget. Så da måtte vi bare stå og se at begge togene forsvant i hver sin retning, og med dem ble det plutselig også helt tomt for andre mennesker. Da kjørte vi heis noen ganger, akkurat som om det er noen ”big deal” det har jeg jo gjort før, og så gikk vi i den gangen som går under togsporene – der luktet det ganske spennende, men ellers vardet helt OK.
Onsdag ettermiddag var vi litt ute på et jorde ved siden av huset der vi var, artig å løpe på et annet sted, og enda mer herlig rådyrbæsj! Imidlertid måtte vi gå litt på et jorde som var harvet, og det viste seg at jorda ikke var så frossen som Synnøve trodde, så da var det 16 veldig møkkete labber som kom hjem etter turen…Jeg sa høyt og tydelig fra at hun trengte IKKE vaske mine labber, devar helt fine som de var, de–men det nytter jo aldri å snakke til den dama der, hun gir seg aldri og skal alltid ha det slik HUN vil.. Jeg har forresten absolutt ikke gitt opp med å prøve å rydde litt i huset her heller, men hun er stadig etter meg og sier at hun synes at det er helt fint sånn det er. Er det mulig? Slik som det ser ut her..særlig skohylla og badet er et eneste rot!? For eksempel er jo dorullen rullet opp på helt feil måte...
I går og i dag har vi bare dratt hjem og fyrt på peisen etter jobb, deilig, blir
som sagt ganske sliten av den jobbinga. Alltid mye å gjøre,feie gulvet med den Shih Tzu’en, løse rebuser, kundebehandling, selgermøter, generell rydding, pappmakulering, kontorjobbing + leke litt med Oona og/eller Serwa innimellom når det er tid. I dag var Mette og Hege N. innom, sikkert mest for å hilse på meg, men de tok visst med seg noe fôr da de dro. Veldig artig å hilse på dem, det synes Serwa og Oona også, så de ”tar av” litt de også da. Mens de var der påsto alle at de så at jeg måtte bæsje, vet ikke åssen de kunne vite det, jeg hadde jo egentlig ikke tenkt at noen skulle skjønne det,så jeg bare”plutselig” kunne gjøre det på dørmatta og slippe å gå ut i det hvite pulveret…Det endte med at alle ble med meg ut, og jeg tenkte at det er sikkert begrenset hvor lenge de gidder å vente så jeg bare raste litt rundt på parkeringsplassen for å holde varmen innimellom jeg ba pent om vi ikke bare kunne gå inn igjen. Da hentet Synnøve båndet og sa at jeg måtte konsentrere meg for jeg kunne bare glemme å komme inn før jeg hadde gjort det jeg skulle… Usj!
Som du skjønner så begynner Serwa og Oona å venne seg til meg, de kan
fortsatt være sure på meg innimellom, og de tar av og til fra meg leker, papp-biter og andre ting bare for å vise at de bestemmer, og jeg får det ikke tilbake før de er ferdig med det selv om jeg kjefter, men oftere og oftere leker de med meg også. I går trodde jeg nesten det hadde tørna for den gamle damen Inka – da skulle hun plutselig leke med meg inne i stua etter at vi kom hjem fra jobb! Vi lekte litt – jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle gå frem – hun har jo tross alt vært ganske sur før og hun leker ganske røft, men det ble da litt moro helt til Synnøve sa at det faktisk ikke er lov å leke slik inne hjemme her, så det måtte vi ta ute en annen gang.
I morgen har vi visst mye på planen – først skal vi på gårdsbesøk til Hanne
som vi jobber sammen med. Hun har både storfe, hester, katt og hunder (bl.a.
den strenge corgi-dama), og Synnøve skal visst ordne et eller annet med
hestene hennes og jeg skal få se meg rundt. (Men jeg må passe meg for tråder/bånd/ledninger rundt der dyrene går, sier Oona – og jeg må IKKE snuse
på dem, det har hun gjort en gang, og det er vondt!). Sent i morgen kveld skal vi til noe som heter Gardemoen – vet ikke om det er i nærheten av Spania, men i hvert fall skal vi hente den andre mormora mi der – hun som jeg ikke har hilst på enda. Spesielt Serwa og Inka gleder seg visst til det, for på søndag skal de slappe av hjemme hos seg selv helt uten meg og mine
påfunn, sier de… Det er nok bare meg som skal være med Synnøve til Gardemoen, visstnok er det en helt spesiell plass med mye rart å se på, og ikke minst veldig mange rare mennesker for den som ikke har vært der før. Synnøve, Serwa og Oona har vært der så mange ganger at de ikke synes det er så veldig spennende lenger, men det blir sunt for meg, sier Synnøve.
Sender med noen bilder fra uken som har gått. Bl.a. noen fra en fotosession
vi hadde i forbindelse med noe Synnøve har skrevet for RR-bladet - kan hende
du ser flere bilder der etter hvert.
Skal hilse fra alle her til alle der!
Stor slafs fra
Baby-Gadi
