Nå har det gått en uke til, og jeg har vokst enda mer – på fredag veide jeg
17,5 kg! Jeg ser dere har fått snø i Sverige også – det var da en trøst, så
det ikke bare er her det er kaldt og ekkelt på bakken. Jo’a – snø kan spises
det, men det er nesten det eneste morsomme med det også… Man blir veldig
kald på labbene av å være ute i det. I går var vi en liten tur på et jorde
for å løpe litt, og enda jeg løp mye og så fort jeg kunne, ble jeg så kald at jeg måtte låne jakka til Oona – hun brukte den ikke selv. Jeg prøver hardt å skjerpe meg og huske det der med at jeg skal gå ut på don – jeg gjør så godt jeg kan nå, altså – men av og til går det litt galt likevel. Hvis jeg er veldig opptatt med noe – rydde, leke, osv. – da hender det at jeg plutselig kjenner at jeg må tisse, og det kommer så fort at verken jeg eller Synnøve rekker å løpe ut. Og som kjent – må man så må man…
Hvis jeg har litt mer tid på meg, da går jeg til døren og dytter på den med
labben for å si til Synnøve at nå må jeg ut. Så jeg har blitt flinkere –
fredag kveld var det ned i 15 minusgrader her, likevel var jeg ute flere
ganger for å tisse, og det var ikke spesielt gøy, altså!
Jeg er også i ferd med å bytte ut tennene mine – enda jeg var egentlig
ganske fornøyd med de jeg hadde. Akkurat nå mangler jeg de midterste fortennene mine, så Synnøve sier jeg burde lære meg å plystre! Alle andre
gleder seg visst til jeg får et fullt sett med de nye tennene – Synnøve har
til og med truet med å bruke slik rasp man bruker på hestetenner for å runde
av melketennene mine hvis jeg ikke fikk nye snart! Sånn sett er det bra at
de nye har begynt å komme frem – jeg har vært med og sett på hester som har fått det gjort, og jeg synes ikke det så noe morsomt ut… Men jeg fikk ikke
sett så mye heller, da – for jeg og Serwa måtte være mest i et tomt hestebur, eller boks heter det visst der hester bor. Det var ganske kjedelig, men vi fant da litt god hestebæsj å spise mens vi ventet!
Denne tirsdagen var det hundetrening igjen – da trente jeg masse på sitt,dekk, stå og bli – hadde med teppe og hadde på meg lånt vinterjakke, så da var det ikke noe problem å bli liggende/sittende og jeg var veldig flink, sa
Synnøve. Vi trente også litt på det der med at det visstnok ikke er lov å dra i båndet – det skjønner jeg ikke helt vitsen med, for Synnøve går jo så
tregt så hvordan skal jeg få henne til å gå fortere hvis det ikke er lov å
dra henne med? Bortsett fra det siste der, så synes jeg hundetreninga er ganske morsom – bare så dumt at jeg må bytte på med Oona (eller andre ganger Serwa) – det blir litt kjedelig å vente i bilen (det synes Oona også), men det er visst viktig med mange pauser på min alder…
Synnøve har hatt litt problemer med bilen et par dager denne uka, så derfor
har vi ikke fått gjort så veldig mye annet etter jobb. Greit nok – alltid noe å finne på hjemme her – i hvert fall hvis det enda hadde blitt satt pris
på at man viser litt initiativ… På jobben denne uka traff jeg bl.a. to pyrineervalper – de var jo litt morsomme, men samtidig var de jammen ganske
trege og klønete også. Greit nok at de var litegrann yngre enn meg, men det
må da kunne være mulig å få med seg kroppen og beina for det?! Den der Shih
Tzuen overrasket meg forresten litt denne uka – hun kan jammen bli sint på ordentlig! Plutselig fikk hun for seg at hun skulle ta en etterkontroll på en sånn Kong som jeg tidligere hadde fått lov å slikke leverpostei og godbiter ut av, så den tok hun med seg i senga. Jeg mente jeg hadde tømt den ordentlig, men da hun ble så ivrig på å ta den ble jeg litt usikker så jeg ville gjerne ha den tilbake for å sjekke én gang til, men da ble hun sint, gitt!! Så det endte med at hun bare måtte få lov til å holde på med den til hun ble ferdig… Det samme skjedde neste dag da Serwa fikk tak i kongen – hun ville heller ikke dele med meg – hjalp ikke å bjeffe eller noen ting, så da måtte jeg bare gi meg da også..
Lørdager og søndager er egentlig veldig ålreite dager det også. Da har vi
god tid, og hvis jeg er heldig – og ikke maser – får jeg lov til å komme ut av buret på morgenen og sove videre i senga sammen med Synnøve og Oona – og det er så godt! Da kan jeg bare sove og sove – helt til Oona synes det er nok og mener vi bør stå opp for å spise frokost. Senere på dagen driver Synnøve med litt forskjellig i huset, og det er da jeg mener det må være godt å få litt hjelp – av meg! I går, for eksempel, syntes jeg det var på tide og rydde på stuebordet – for å få best oversikt over situasjonen og få sortert papirer og andre ting som ligger og flyter tenkte jeg det var like greit at jeg gikk og stilte meg oppå selve bordet (via sofaen)! Men Synnøve likte visst ikke den fremgangsmåten – så hun ble ganske sur da hun kom inn i stua igjen og oppdaget hva jeg drev med, så da var det bare å gå ned – dvs. jeg ble visst lempet ganske prompte ned på gulvet… (Jeg kan ikke skjønne hva som var så galt med det – etter hva jeg har hørt gjorde grandtante Oona det samme da hun var på min alder, så det er da ikke bare meg…?! Dessuten er det jo ikke som om jeg ikke allerede vet hva som er på det bordet – jeg har jo vært oppom der med forbeina noen ganger når jeg har hentet ned fjernkontrollen til TVn for å se om det er noe mer spennende å se på på andre kanaler mens Synnøve likevel ikke er på stua…)
Nå har jeg endelig hilst på den andre mormora mi også - Eva heter hun – hun
har kommet tilbake fra det Spania-stedet. Vi slapp forresten å hente henne
på Gardermoen – hun rakk toget likevel, noe som egentlig ikke var etter planen - da måtte vi bare hente henne på Stange stasjon, og der var det ikke så mange rare mennesker så sent på natta. Hun virker veldig grei hun også,så jeg liker henne – jeg regner med at hun liker meg også – hvem gjør jo ikke det? Og dessuten hadde jeg jo lagt igjen et par små velkomst-overraskelser av forskjellig slag på gulvet hjemme hos henne da vi var innom en snartur tidligere den dagen hun kom hjem. Det hadde ikke Synnøve sett… Hi hi! Det betyr også at Serwa og Inka ikke har vært her hos oss så mye på kveldene/nettene denne siste uka, men jeg ser dem jo ofte likevel, da. De er visst veldig fornøyde med å bo hjemme igjen – enda mer enn de pleier å være, for der er det visst så stille og rolig i forhold til her… (Dvs. dødsens kjedelig, tipper jeg…) Det har også ført til at Oona gidder å bruke litt mer tid på meg, og leker mer med meg hjemme her. Hun kan fortsatt være streng innimellom, men samtidig er hun veldig tålmodig – egentlig alt for tålmodig, sier Synnøve – hun er jo tross alt søster til min tålmodige bestefar… (Det siste der vet jeg ingenting om – jeg har ikke møtt den gammel'n – enda.)
Sender med noen bilder denne gangen også - noen av meg og Oona - og så et
hvor du ser at jeg jobber på PCn selv - trenger ingen påholden penn, jeg!
Også tar jeg med et der jeg og Elle (Elefant) slapper av i buret på stua.
Synnøve synes fortsatt at jeg skal trene mer på å ligge i bur til andre
tider enn på natta - og så husket hun at hun hadde et stoffbur som vi kunne
ha på stua, så da kan jeg ligge der innimellom og slipper å være alene på soverommet - mange meter unna der de andre er. Det er ikke alltid det er ledig, da - for Oona syntes visst også det var en god idé...
Håper dere har det bra og fyrer godt så dere holder dere varme der på
Gullåsen!
Hilser fra alle her!
Stor slafs fra Baby-Gadi
