Brev fra Maximus

Hej gammelmormor! Ledsen att jag varit sa dålig pa att höra av mig...matte har haft så fullt upp med huset och de andra barnen i familjen. Men nu är husse hemma och hjälper till. Se sa duktig han är på att mata lillasyster! (Se bilden)

Jag har redan börjat tappa massa tander, så jag har hittat skojiga saker att tugga på som lindrar kliet! Bord, dörrkarmar, skor och väskor!
Matte tog mig till veterinären och jag fick en jätte läskig spruta...ush. Men sen fick jag en godis som plåster på såret. Matte och damen med sprutan tyckte att jag var i lite tunnaste laget, så nu far jag välling två ggr om dagen. Vilken tur jag har, för det ar såååå gott!! Men matte tycker redan att jag ser finare ut i hullet, så tror inte min lycka varar så länge till... ;)

Jag har redan lärt mig att sitta och att ta maten fint när den servaras. Jag försöker att inte hoppa på de andra barnen, men det är lite svårt att låta bli när Benjamin är så himla rolig att leka med. Matte och jag brukar också leka sök lekar inne om det varit trist och regnit ute. Det tycker jag ar super kul! Och matte tycker att jag är jätte duktig när jag kissar ute istället för inne, men ibland är det svårt... särskilt när det är så himla kallt och ruggigt ute. Men matte tycker att jag gott kan gå ut med henne, för hon gick och köpte mig en varm så kallad tröja som hon tyckte var jätte fin (fast jag tycker bara att jag ser fånig ut)!!
STOR puss till dig och mamma och mormor...saknar er alla jätte mycket. Maximus.

Brev fra Decibel ;o)

Hej Berit,

Hoppas att allt är bra.

Vi var hos veterinären i torsdags så Decibel fick sin 12-veckorsvaccination.
Det gick självklart bra och hon gillade veterinären =) Hon vägde in på nästan
18kg den 11/11.

I söndags började vi på valpkurs. Decibel var lite försiktig och nosade försiktigt på de 4 andra hundarna, vilka var 4-7 månader gamla. Men efter en liten stund var det full fart på henne och man kunde se att hon hade jättekul.
(Hennes blogg är uppdaterad med lite nya bilder)

Klem fra Johan, Ann-Charlott och Decibel.

Brev fra Synnøve og Baby-Gadi :0)

Her er jeg igjen!



Jeg har det fortsatt ganske bra, og vokser som gress(?), sier Synnøve. (I dag veide jeg 15,9 kg.) Jeg må si jeg ble litt skuffet når du skrev at du ikke kom til å hjelpe meg hvis jeg blir urettferdig behandlet igjen, altså…

Jeg har prøvd å gjøre som du sa, da, og tisse og bæsje mer ut, i hvert fall litt mer… Det er ikke noe gøy når det er 7-8 kalde grader ute, bare så du vet det! Men i dag var grensen nådd – det kan da umulig være meningen at en liten valp skal måtte gå ut på do når bakken er dekket av et kaldt, vått lag med hvitt pulver?!?!? Attpåtil blåste det skikkelig kaldt og surt da jeg ble dyttet ut døra i dag tidlig – og det var mer hvitt pulver som kom ned fra himmelen – det var helt forferdelig!! Første gangen jeg ble tvunget ut var jeg nok helt i sjokktilstand (rett fra buret og ganske trøtt), så jeg bæsjet bare på ren refleks før jeg bråsnudde og løp inn igjen. (Tisse hadde jeg allerede gjort – inne i buret – uten å si til Synnøve at jeg måtte…) Litt senere på morgenen var jeg mer våken og klarte å lure Synnøve til å tro at jeg ikke måtte bæsje likevel, så jeg fikk gå inn igjen – og da gjorde jeg det rett innenfor døren så snart hun snudde ryggen til – he he…! På jobben senere i dag klarte jeg også å snike meg til å lage en dam inne på gulvet…Hvis det skal fortsette sånn – kaldt og med hvitt pulver på bakken – da kan jeg ikke love at jeg orker å gjøre alt ute hele tiden – det synes jeg er for drøyt å forlange av lille meg…! Dere kan prøve selv! Synnøve sier at hun ikke gir seg på dette at jeg må ut hver gang – vel, vi får se…


Synnøve sier forresten også at den beskrivelsen om at jeg er ”driftig” kan  passe på meg (hva nå dét betyr), men jeg er på ingen måte noe annerledes enn det hun forventer, og er vant til, at RR-valper er på min alder – så jeg er
visst akkurat sånn jeg skal være. Ja, så klart, jeg er vel den jeg er, jeg?!? Jeg er flink til å slappe av mye og stresser ikke, men jeg har det travelt og finner på alt mulig rart i full fart når jeg førstes er våken,og så synes jeg det er veldig morsomt å bruke ”innsiden av hodet mitt”, enten om jeg får en oppgave som jeg må tenke ut en løsning på selv, eller når Synnøve lærer meg forskjellige øvelser. I går kom det en dame som Synnøve kjenner innom på jobben bare fordi hun hadde hørt om meg og ville hilse på meg. Hun har drevet masse med mange forskjellige hunder og er veldig opptatt av mentalitet, og hun syntes også jeg hadde et godt utgangspunkt – både inni og utenpå – alderen tatt i betraktning.


Denne uken har jeg igjen gjort litt forskjellig utenom jobben. Lørdag og søndag var vi og løp litt på noen jorder og i skogen igjen! Kjempemorsomt, masse nye lukter og så begynner jeg å bli så stor og sterk at jeg kommer mye
fortere frem og kan klatre opp på berg og store steiner! På jordene er det også mye deilig rådyrbæsj å spise,nam! Dessverre så jeg ikke det rådyret som Synnøve, Serwa og Oona så i skogen, men når jeg blir større skal jeg få
være med å spore dem opp, sier Oona, hun skal vise meg. Foreløpig er jeg
nok for liten, synes hun..hun løper frem og tilbake hele tiden på begge
sider av stien, sjekker spor, sier hun, og hvis jeg har noe som heter jaktinstinkt kommer jeg visst til å skjønne det etter hvert. Foreløpig går
det så fort at jeg klarer ikke å følge med. Serwa sier at jeg kan få være med henne og løpe bare for moro skyld i stedet, for hun bryr seg visst ikke så mye om sånn type spor, det går også veldig fort, men hvis jeg tar mange snarveier klarer jeg nesten å nå henne igjen. På lørdag var vi også en tur på Hamar igjen, da var det masse mennesker i gåga, hilste på noen av dem. Så var vi innom den dyrebutikken igjen, og da var hun som Synnøve kjenner på jobb – så jeg fikk hilse på flere som jobber der, ble så vidt hakket på nesa av en liten papegøyefugl (eller hva det var) og fikk smake litt av godteriet de har!


På mandag etter jobb var det en sånn ettermiddag der man måtte vente i bilen, for Synnøve drev og ordnet noe med en hest. Greit for meg, godt å
slappe av etter en slitsom dag på jobben. Det var kaldt ute, men jeg har
fått lånt meg en varm frakk så jeg frøs ikke i bilen. Tirsdag var det ikke noen organisert hundetrening, for da var instruktør-Mari syk. I stedet dro jeg og Synnøve til Hamar stasjon for å trene, det var tøft! Først gikk vi litt frem og tilbake på det som visstnok heter perrongen, og vi trente litt sitt, stå, kontakt og slikt. Etter en stund kom det en sånn stor metallgreie som heter tog glidende inn, og det som var interessant med det, var at da dørene på det toget åpnet seg kom det masse mennesker ut! Artig! De var litt for langt unna til at jeg kunne få hilst på dem, men det var veldig rart å se at det ene
øyeblikket var det ingen mennesker der, men så plutselig var det en hel haug! Like etter kom det et tog til glidende inn fra den andre retningen, det var ikke så mange mennesker som kom ut av det, men plutselig kom det mange mennesker ut av huset, stasjonsbygningen heter det visst, og forsvant inn i det toget. Jeg rakk ikke å få hilst på dem heller før de gikk inn i toget, så da vi gikk forbi den ene åpne døra og trappa opp inn i toget, så tenkte jeg at vi bare kunne gå inn og finne igjen alle menneskene der inne! Men det skulle vi visst ikke, sa Synnøve, vi hadde jo bilen stående med de andre hundene inni og ingen til å hente oss, så vi kunne ikke bare dra av gårde med toget. Så da måtte vi bare stå og se at begge togene forsvant i hver sin retning, og med dem ble det plutselig også helt tomt for andre mennesker. Da kjørte vi heis noen ganger, akkurat som om det er noen ”big deal” det har jeg jo gjort før, og så gikk vi i den gangen som går under togsporene – der luktet det ganske spennende, men ellers vardet helt OK.


Onsdag ettermiddag var vi litt ute på et jorde ved siden av huset der vi var, artig å løpe på et annet sted, og enda mer herlig rådyrbæsj! Imidlertid måtte vi gå litt på et jorde som var harvet, og det viste seg at jorda ikke var så frossen som Synnøve trodde, så da var det 16 veldig møkkete labber som kom hjem etter turen…Jeg sa høyt og tydelig fra at hun trengte IKKE vaske mine labber, devar helt fine som de var, de–men det nytter jo aldri å snakke til den dama der, hun gir seg aldri og skal alltid ha det slik HUN vil.. Jeg har forresten absolutt ikke gitt opp med å prøve å rydde litt i huset her heller, men hun er stadig etter meg og sier at hun synes at det er helt fint sånn det er. Er det mulig? Slik som det ser ut her..særlig skohylla og badet er et eneste rot!? For eksempel er jo dorullen rullet opp på helt feil måte...


I går og i dag har vi bare dratt hjem og fyrt på peisen etter jobb, deilig, blir
som sagt ganske sliten av den jobbinga. Alltid mye å gjøre,feie gulvet med den Shih Tzu’en, løse rebuser, kundebehandling, selgermøter, generell rydding, pappmakulering, kontorjobbing + leke litt med Oona og/eller Serwa innimellom når det er tid. I dag var Mette og Hege N. innom, sikkert mest for å hilse  på meg, men de tok visst med seg noe fôr da de dro. Veldig artig å hilse på dem, det synes Serwa og Oona også, så de ”tar av” litt de også da. Mens de var der påsto alle at de så at jeg måtte bæsje, vet ikke åssen de kunne vite det, jeg hadde jo egentlig ikke tenkt at noen skulle skjønne det,så jeg bare”plutselig” kunne gjøre det på dørmatta og slippe å gå ut i det hvite pulveret…Det endte med at alle ble med meg ut, og jeg tenkte at det er sikkert begrenset hvor lenge de gidder å vente så jeg bare raste litt rundt på parkeringsplassen for å holde varmen innimellom jeg ba pent om vi ikke bare kunne gå inn igjen. Da hentet Synnøve båndet og sa at jeg måtte konsentrere meg for jeg kunne bare glemme å komme inn før jeg hadde gjort det jeg skulle… Usj!


Som du skjønner så begynner Serwa og Oona å venne seg til meg, de kan
fortsatt være sure på meg innimellom, og de tar av og til fra meg leker, papp-biter og andre ting bare for å vise at de bestemmer, og jeg får det ikke tilbake før de er ferdig med det selv om jeg kjefter, men oftere og oftere leker de med meg også. I går trodde jeg nesten det hadde tørna for den gamle damen Inka – da skulle hun plutselig leke med meg inne i stua etter at vi kom hjem fra jobb! Vi lekte litt – jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle gå frem – hun har jo tross alt vært ganske sur før og hun leker ganske røft, men det ble da litt moro helt til Synnøve sa at det faktisk ikke er lov å leke slik inne hjemme her, så det måtte vi ta ute en annen gang.


I morgen har vi visst mye på planen – først skal vi på gårdsbesøk til Hanne
som vi jobber sammen med. Hun har både storfe, hester, katt og hunder (bl.a.
den strenge corgi-dama), og Synnøve skal visst ordne et eller annet med
hestene hennes og jeg skal få se meg rundt. (Men jeg må passe meg for tråder/bånd/ledninger rundt der dyrene går, sier Oona – og jeg må IKKE snuse
på dem, det har hun gjort en gang, og det er vondt!). Sent i morgen kveld skal vi til noe som heter Gardemoen – vet ikke om det er i nærheten av Spania, men i hvert fall skal vi hente den andre mormora mi der – hun som jeg ikke har hilst på enda. Spesielt Serwa og Inka gleder seg visst til det, for på søndag skal de slappe av hjemme hos seg selv helt uten meg og mine
påfunn, sier de… Det er nok bare meg som skal være med Synnøve til Gardemoen, visstnok er det en helt spesiell plass med mye rart å se på, og ikke minst veldig mange rare mennesker for den som ikke har vært der før. Synnøve, Serwa og Oona har vært der så mange ganger at de ikke synes det er så veldig spennende lenger, men det blir sunt for meg, sier Synnøve.


Sender med noen bilder fra uken som har gått. Bl.a. noen fra en fotosession
vi hadde i forbindelse med noe Synnøve har skrevet for RR-bladet - kan hende
du ser flere bilder der etter hvert.


Skal hilse fra alle her til alle der!

Stor slafs fra
Baby-Gadi

Bilder fra Stacy G-kullet og Zoe fra I-kullet:)

Brev fra Themba's matte:0)

Hej!

Allt är bra med oss.

Idag kom jag äntligen ihåg att ta med kameran när Themba och jag gick ut. Tog massor av bilder men tyvärr blev ingen bra. Skickar med de minst dåliga, på många var han inte ens i bild när kameran tog bilden....

Themba äter, sover, härjar och upptäcker världen.

Orädd och nyfiken men stannar upp vid "konstigheter" och tittar på matte, när matte inte bryr sig så bryr sig inte han heller för då är det ingen fara för matte vet bäst. *S*

Han är ett matvrak, intelligent och lättlärd, pratar gör han också.
Kram Kerstin

Brev fra Kira's *mamma* :0)

Hejsan

Jo här är det bra! Kira blir dock så glad när jag kommer hem att hon kissar ner sig. Hon har även fått någon konstig ide när jag öppnar dörren för att hon ska ut och kissa, då springer hon fram till dörren, tittar ut och tvärvänder och springer in i köket och kissar :S Hon är så snabb. Det konstiga är att hon går med till dörren och känner att det är kallt, då springer hon in igen.

Vaccineras ska hon på torsdag så det är bokat, avmaskad är hon. Jag vet inte riktigt om urinvärgsinfektionen är ok, hon skvätter ju fortfarande även om hon nyss kissat, men jag ska be vet kolla det på torsdag, försöka få med ett urinprov innan bara.

Det rinner även ibland från analsäckarna, vet inte varför men det är helt klar vättska så det är säkert ingen infektion.

Kira börjar bli tuff, Hon jagar katterna och getterna, inget jag tycker är ok så vi försöker avleda henne då hon är påväg att sticka.

Hon har även varit med om ett barnkalas! Vi hade 5 års kalas för dottern förra helgen och Kira va med och hälsade alla välkomna, sen låg hon på sin bädd och tuggade ben, hur lugn som hälst! Men så var ju barna medvetna om att man inte fick leka på nedervåningen. Superduktig va hon :)

På kvällarna ligger hon och slappar i soffan på min mage ;)
Och på nätterna sover hon tills klockan är 7 -8 utan att behöva ut och kissa.

Hon trivs bra i bilen nu och lägger sig och sover direkt så hon är inge svår att ha med sig när vi ska och handla mm.

Koppelträningen går bra och hon lyssnar väldigt bra på sitt namn, jag vågar dock inte ha henne lös på andra ställen än hemma än ifall hon skulle få för sig att springa iväg. Vi har lärt oss sitt och håller på med ligg, och hon kan vänta tills jag säger varsegod, det kör vi när hon ska ha mat, i och ur bilen, och när vi tränar kontakt.

Det är lite kallt nu så hon har täcke på sig när hon går ut ;)
Jag hör av mig om vad vet säger om urinvägarna.

Ha det godt

Kramar Therese och Kira

Nytt brev og bilder fra Baby-Gadi

Her er jeg igjen, mormor!
Om jeg skal bli forfatter når jeg blir stor? Mmm – vet ikke helt… Akkurat nå er jeg jo under opplæring som klinikkhund, noe som er en meget allsidig og slitsom jobb – jeg er ganske sliten på kveldene, så får se når jeg blir større om jeg har tid til slike utenomaktiviteter… Takk for bildene også – jeg kjente meg nesten ikke igjen, jeg – det så ikke sånn ut da jeg bodde der… Nå så det jo egentlig enda mer koselig ut… Hvorfor hadde du det ikke sånn før??

Jeg har det fortsatt bra, men travel, som sagt. Vi er jo på jobb hver dag som ikke heter lørdag og søndag. Synnøve driver stadig og maser om det der med at jeg skal tisse/bæsje ute – synes det er unødvendig pes, jeg, så jeg sniker meg fortsatt til å gjøre det inne så fort jeg ser mitt snitt – minst èn gang om dagen… Synnøve rister litt på hodet og mumler et eller annet når hun oppdager hva jeg har gjort, men det gjør vel ingenting – hun vasker det jo bare bort, så hva er problemet?

Nå synes jeg egentlig at det er helt greit å sove i buret om natten – nå sist natt sov jeg faktisk helt fra kvart over elleve i går kveld til halv åtte i dag tidlig, og da måtte Synnøve vekke meg – det var hun godt fornøyd med. Imidlertid synes jeg at det er totalt unødvendig å måtte være der inne andre tider på døgnet! For eksempel ble Synnøve og jeg ganske uvenner på søndag formiddag – da var jeg kjempeopplagt og satte i gang med å rydde i huset her. (Du trenger ikke si til Synnøve at jeg har sagt det, men det er utrolig rotete her, altså! Sko, sokker, vaskefiller, tomflasker, vedpinner, osv – ingenting er på sin rette plass, så jeg har tatt på meg å ordne opp litt, men tror du slikt initiativ blir satt pris på? Langt i fra!) I hvert fall begynte jeg å rydde på søndag, siden vi hadde god tid og ikke skulle på jobben. Etter en stund ble Synnøve sur (utakknemlig, altså), og sa at jeg var litt hektisk og at jeg burde ta en pause så hun i hvert fall kunne få spist frokost i fred og gjort klart så vi kunne gå ut i det fine været. Så da dyttet hun meg inn i buret, men da ble jeg sur! Så urettferdig! Vel, da gikk det som det måtte gå – jeg ropte høyt på Mattilsynet/Dyrevernsnemnda (lederen i nemnda eide faktisk huset her før Synnøve, og jeg har møtt ham) eller andre som kunne hjelpe, men ingen kom. Når man holder på slik blir man jo fort nødig både det ene og det andre (selv om jeg hadde vært ute ikke lenge før), så da måtte jeg bare gjøre det der inne, og det var heller ikke til å unngå å tråkke oppi alt sammen så det ble spredt godt utover teppene og gitterveggene i buret da jeg dyttet på dørene for å få dem opp… Da Synnøve så dette ble hun enda surere (hun mangler av og til humor den dama der altså – og det samme kan jo for så vidt sies om flere her – men det trenger du kanskje heller ikke si til henne…). Så da måtte jeg vaske labbene (ikke morsomt) og ble dyttet inn i et annet bur mens hun vasket halve soverommet. Det verste var at de andre hundene hadde heller ikke medfølelse med meg – tvert imot sto de i døra inn til soverommet, snuste i lufta, rynket på nesa og nektet å gå inn der før det hadde gått mange timer og det luktet litt annerledes der inne… Jeg ønsker meg egen mobiltelefon i førjulspresang slik at neste gang jeg blir behandlet sånn, kan jeg ringe til deg – for du kommer vel og hjelper meg hvis du får vite hvor ille jeg har det, mormor??

Etter at Synnøve ble ferdig med all vaskingen på søndag, dro vi av gårde – først hjem til den andre mormora mi som fortsatt er i Spania for å sjekke at alt var OK der – der er det masse plass å løpe på ute! Etterpå var vi en stund i skogen et sted jeg ikke hadde vært før – veldig mange spennende lukter – løv, kvist og fersk elgbæsj å spise! De voksne hundene syntes også det var moro. De er jo litt sære, da – jeg prøver jo stadig å få dem med på å finne på et eller annet, men da gidder de jo ikke røre seg. I skogen derimot, raser de rundt i full fart så jeg har jo ingen sjanse til å følge med, annet enn å henge med hun pensjonist-dama Inka som går mye saktere, men hun er jo ikke så kul, da… Jeg blir nesten bare stående og se på Serwa og Oona som løper frem og tilbake og rundt og rundt mellom trærne! Det fine er jo at de da er i ganske godt humør, så de blir ikke sure i det hele tatt når jeg endelig når dem igjen og lurer på hva de driver med, hvor de skal, hva de lukter på, osv. Generelt er de forresten stadig litt mer vennlige mot meg – i hvert fall når jeg er rolig og oppfører meg sånn de vil. Spesielt Oona har lekt litt med meg når hun synes det passer (ute eller på jobben), og Serwa har blitt med litegrann hun også. Inka knurrer også mindre på meg. Imidlertid er de ikke spesielt blide når de synes jeg bråker, maser eller prøver å dra i gang noe ”action” på noe vis – da både knurrer de og bjeffer, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg tror ikke de mener så mye med det, og i hvert fall er det sjelden det blir noen videre konsekvenser hvis jeg ikke gjør som de sier, så da gidder jeg ikke ta det så høytidelig – og det sier jeg til dem også.

Da var det verre med den 12,5 år gamle corgi-dama jeg møtte i går – hun bor sammen med Hanne som jobber samme sted som oss. Den gamle corgi-dama var enda strengere enn Inka – og hun mente jo faktisk virkelig det hun sa! Heldigvis skjønte jeg det med det samme jeg hilste på henne, så jeg fant ut at det var best å ikke finne på noe ”hyss” så lenge hun var i nærheten – så da gikk det bra. Synnøve og Hanne bare lo av meg – de sa at sånt hadde jeg godt av – jeg trenger visst å lære at jeg må ha mer respekt for andre voksne/eldre hunder enn det jeg har for de jeg bor sammen med. Det samme sa de på mandag – da var Hege D. innom og jeg fikk hilse på Tuija – da også innså jeg raskt at jeg måtte ligge litt lavt i terrenget rundt henne – ikke det at hun sa spesielt mye, jeg bare liksom skjønte det... Da var det artigere å hilse på Heges Wicky – hun ville faktisk bli med å leke nesten med èn gang, hun! Hege sa forresten at jeg var fin – som om jeg ikke visste det!?

På lørdag var det dårlig vær – da kom det masse vått, ekkelt fra himmelen igjen. Da var det ingen, verken jeg eller de andre hundene, som syntes det var noe vits i å være ute, så da slappet vi av inne foran peisen mye av dagen. Heldigvis sluttet det å regne utpå ettermiddagen, så da dro Synnøve og jeg til Hamar for å ”henge” utenfor det største kjøpesenteret (sammen med de andre kule kisene…). Det var jo artig og mange mennesker å logre til – igjen var det noen som kom og hilste, og mange som gikk forbi. Dvs. – det var OK så lenge vi sto under tak ved inngangspartiet, men jeg syntes ikke
det var noen god idé å gå rundt på parkeringsplassen, for der var det veldig vått på asfalten – vanndammer og alt mulig. Æsj!

På tirsdag var vi på hundetrening igjen – artig det også, bortsett fra at det er ganske kaldt på bakken, så jeg blir veldig flink til å trene ”stå” i hvert fall! Denne gangen gikk jeg ikke noe spor, men jeg fikk trene på å gå opp en helt åpen sprinkel-trapp, som til og med noen av de voksne hundene der syntes var ekkel. Jeg slapp å gå ned, men jeg klatret opp så godt jeg kunne – Synnøve sa jeg var flink, og instruktør-Mari sa jeg var tapper.

I går og i dag har vi ikke gjort så mye etter jobb, og det er egentlig helt greit, for jeg blir jo litt sliten av all den jobbinga. Dvs. i går var vi en snartur på Hamar igjen, men det var bare for å kjøpe en ny ledning til betalingsterminalen på jobben. Det hadde visst skjedd noe med den ledningen som var der fra før – isolasjonen hadde løsnet noen steder og flere av de små trådene var røket. Jeg aner ikke når og hvordan det kan ha skjedd – alt var helt i orden med den da jeg kikket over alle kablene under disken for å se om det var noe som trengte å bli ordnet opp i før på dagen…?

Jeg jobber jo som nevnt litt sammen med den Shih Tzuen også – hun er forresten veldig kjekk å feie gulvet med – bare å ta tak i henne og slenge henne rundt! Hun prøver å late som om hun blir sint når vi har holdt på en stund, men jeg tror nok at hun synes det er morsomt også…  I dag lekte jeg også litt med en annen corgi  - han er visst egentlig kameraten til Serwa, så hun ble litt sur fordi det var jeg og ikke hun som lekte med ham. Han ble forresten relativt fort lei han også, men han har jo litt pels og en fin hale å dra i, så fikk da litt reaksjon ut av ham selv om han prøvde å gå unna. Hun som han bor sammen med sa forresten noe rart – hun sa til meg at hun trodde jeg var ”en håndfull” – Synnøve svarte da bare at jeg er en ridgeback-valp (selvfølgelig!?). Hva mente den dama med det tror du, mormor? Det er da lenge siden jeg fikk plass i en hånd?? I dag veide jeg 14 kg, så den som skal ha meg i hånda må ha store hender!!

Når det ikke er noen å leke med på jobben og jeg ikke er opptatt med administrativt arbeid bak disken, finner Synnøve på andre ting jeg kan gjøre. Hjernetrim, eller rebus, kaller hun det – visstnok er det nettopp meningen at jeg skal bli sliten og mer behagelig å bo sammen med om kvelden…(?) Vet ikke helt hva hun insinuerer – jeg som bare er den kosete, snille valpen som sover på fanget en stund hver kveld – nesten uten å bite eller noenting… Sender med noen bilder der jeg jobber med å få godbiter ut av en pappeske – det er faktisk mye vanskeligere enn det høres ut, altså!

Vaksine har jeg visst også fått på jobben, sier Synnøve. Jeg kan ikke huske det jeg, men så er jeg litt usikker på hva en vaksine er…? Jeg tror da ikke det har skjedd noe utenom det vanlige? Hun har skrevet det ned i en bok og alt mulig, så da er det vel sikkert sant, da… Klippet klør har jeg også gjort noen ganger – det husker jeg, og jeg er veldig flink da, sier Synnøve. Hun stappet forresten noe inn i munnen min her en dag også (pleier egentlig å være omvendt - hun plukker noe ut) - ormekur kalte hun det - smakte litt rart, men jeg måtte bare svelge det. Fikk en godbit etterpå, så da var det greit.

Da er du oppdatert på meg og det jeg driver med. Skal hilse tilbake fra de brune Damene her, og også masse fra Synnøve. Hils til mamma Diva og store-Gadi - håper dere koser dere og slapper av nå.
Stor slafs fra
Baby-Gadi

 Hei Serwa!

 Med Oona på sofaen.

 Etter jobb.

 Rebus 1

 Rebus 2

 Rebus 3

 Jeg og Oona i skogen.

 Jeg kommer!

 Gadi 11 1/2 uker.