Bilde av Maximus

Hej Berit!

Här kommer en super fin bild på världens vackraste Maximus, som i dag leker
model till en modefotografering!! Kram! C

Brev ig bilder fra Norske-Gadi

Hei igjen, mormor – lenge siden sist!

Håper dere har det bra – jeg har det i hvert fall helt strålende og er i kjempeform om dagen! Du vet, jeg fortalte deg for en stund siden at jeg var litt lei Ayorou, at han beskyldte meg for å ha blitt voksen og at jeg ikke virket ordentlig lenger – fordi jeg ikke gadd å leke med ham hele tiden. Vel – det har gått over…  Nå har vi det kjempemorsomt sammen igjen og leker så mye vi får lov til! Etter å ha tenkt på saken og prøvd det ut litt, fant jeg ut at det å være voksen absolutt ikke var noe for meg, så da avlyste jeg hele greia… Legen min sier at jeg nok har kommet ut av noe som hun kaller ”hormontåka”  - som varte nærmere 3 måneder – og nå er jeg tilbake til mitt egentlige jeg – like vill, gal og oppfinnsom som før!! Ja – ikke vet jeg, men livet er i hvert fall ganske herlig igjen! Eneste kjedelige var at jeg var noe som legen kalte ”sykemeldt” for et par uker siden – da fikk jeg ikke lov til å herje og rase rundt løs på tur som vanlig på hele 10 dager!! Det var visst pga at jeg innimellom var litt stiv i det ene bakbeinet en periode – ikke noe å bry seg videre om , syntes jeg – men legen påsto at jeg måtte hvile for at beinet skulle bli helt bra… Uansett kjenner jeg ikke noe mer til det nå. Det er visst de som jeg bor og jobber sammen med minst like fornøyd med som meg – de påstår at jeg ble litt vel oppfinnsom og til og med umulig(?) å ha med å gjøre mens jeg var sykemeldt!?! Det kan da virkelig ikke jeg noe for – det var de som bestemte at jeg ikke fikk lov til å løpe av meg all den energien som boblet over inne i meg!! Hvorfor jeg i det hele tatt var stiv i det beinet aner jeg ikke, men Synnøve sier at det kanskje ikke er så rart at man pådrar seg noen skader når man forserer terrenget på den måten jeg gjør…

Heldigvis fikk jeg uansett være med på onsdagstreningene selv da jeg var såkalt syk. Vi holder fortsatt på med sånn mørkerundering innendørs – og det er bare SÅ kjempe-kjempe-morsomt!!! Vi trener fremdeles i det samme lageret – og det er helt perfekt fordi hver uke flytter de rundt på mye av det som er der inne, slik at treningen aldri blir lik fra gang til gang selv om vi er innenfor de samme fire veggene! Nå sist gang var det fire stykker (figuranter) som hadde gått seg bort der inne og som jeg skulle finne igjen. De hadde gjemt seg litt høyt oppe – dvs. de satt oppe på forskjellige ting – fordi jeg nå er så flink at jeg skal lære meg at jeg også må søke i høyden – ikke bare nede på gulvet. I tillegg har de begynt med enda en ny ting – etter å ha fått masse ros og godbiter av figurantene fordi jeg finner dem, gir de meg nå en bit av en hageslange(!) som jeg skal ta med tilbake og gi til Synnøve! Det er jo bare morsomt det også – jeg elsker jo å plukke opp alle slags rare ting og ta dem med til Synnøve for å bytte i en godbit,  så en bit hageslange er da min minste kunst! Eneste er at jeg synes det er litt bortkastet tid å løpe direkte tilbake til Synnøve med én gang – jeg mener det må være mer effektivt dersom jeg bare løper direkte videre for å finne neste figurant og så kan jeg bare samle alle hageslangebitene og gi dem til Synnøve helt til slutt! Imidlertid er det visst ikke sånn det gjøres… Du husker kanskje at allerede da jeg ikke var mer enn noen få måneder gammel begynte jeg å tenke på om jeg skal bli en sånn servicehund – jeg tror fortsatt det kunne være noe for meg! Instruktør-Mari ble ganske imponert da pengeseddelen som Synnøve skulle betale treningen med datt ut av lomma hennes da hun tok ut noe annet mens de sto der og snakket – og jeg var raskt på pletten, plukket den opp og ga den direkte tilbake til Synnøve helt uten at noen hadde bedt meg om det! Sånt gjør jeg jo hele tiden med nøkler og alt annet som Synnøve mister på gulvet også – og kanskje en gang iblant noen ting som hun muligens strengt tatt ikke har mistet, men som jeg synes ikke skal være der de er – eller ting som på ”mystisk vis” detter ned fra bord/benker nesten helt av seg selv…

Nå sist på trening prøvde forresten Mari også å ”lure” oss hundene litt – vi måtte trene litt lydighet én og én der inne i halvmørket på lageret før vi ble sluppet løs på runderingen! Dette var visst for å gi oss en utfordring og ”jekke” oss ned litt først. Det er jo noen som ”tar av” litt vel mye fordi de synes rundering er så utrolig morsomt – Serwa, for eksempel – og da er det fryktelig vanskelig å konsentrere seg om lydighet når man bare brenner etter å sette i gang! Nå synes jeg jo egentlig at lydighet er ganske morsomt også, jeg da – så det var nok ikke jeg som slet mest med konsentrasjonen….  Man blir i hvert fall veldig sliten av sånn trening – da er det deilig å komme seg hjem, legge seg på sofaen, pakke seg inn i saueskinnsfellen og sove godt resten av kvelden…

 

Jeg har rukket et par sånne utstillinger i det siste også. Jeg var på en for tre uker siden – det var der i ringen at Synnøve oppdaget at jeg var stiv i det beinet… Dvs. det var den hyggelige franske dommermannen som så det først (altså var det han som måtte gjøre legen min oppmerksom på det – det er legen sin, det!) - han var likevel snill og ga meg Excellent, men jeg ble plassert som nr 2 av 3 i unghundklassen og fikk ikke CK.

Nå er jo beinet i orden igjen, så i dag var vi av gårde til Letohallen nok en gang. Denne gangen ville også mormor Eva være med – hun har jo ikke vært med for å se på meg siden Malungen i fjor sommer – men hun er nok ikke så god til å være duskedame som deg, mormor… Likevel gikk det jo egentlig ganske bra – selv om Synnøve kanskje ikke var helt 100% fornøyd med resultatet… Hun var veldig fornøyd med min innsats, da – og det skulle jo bare mangle, så proff som jeg har blitt!! Vi møtte en veldig hyggelig spansk dommermann – han tok seg god tid til å hilse ordentlig på meg og snakket masse spansk bare til meg i en veldig koselig tone mens han kikket på meg. Jeg lyttet oppmerksomt etter og tror jeg skjønte mesteparten av det han sa – han sa i hvert fall at jeg var pen… Synnøve er ikke fullt så god i spansk, men hun skjønte da noe av det han sa – og hun forsto i hvert fall det siste han sa som han gjentok flere ganger:  ”Muy bien!” Det betyr meget bra! Derfor fikk jeg Excellent, vant unghundklassen denne gangen og fikk CK. Imidlertid viste det seg i tispefinalen – til tross for alt det vakre han hvisket i ørene på meg – at det var ei av de andre tispene som han syntes det var enda penere enn meg!?! (Der har du sånne latinske menn, sier Synnøve – må ikke stole for mye på alt de sier…) Den tispa er junior (hun ble senere både BIR og BIG1), så hun fikk certet og jeg måtte nøye meg med reserve certet – nok en gang… Offisielt ble resultatet derfor: Exc UK 1UKK CK 2BTK R.Cert

Dommermannen heter Adolfo Martinez Noguera, og på den gule lappen dikterte han (på engelsk denne gangen – for de som ikke skjønner spansk…):

Good quality bitch with strong colour and pigmentation. Very good head and expression. Very good construction of body and legs and movement.

Egentlig var det vel ikke verst at vi gjorde det så bra og attpåtil fikk bra kritikk for fargen min, sier Synnøve – for hun påstår at jeg ser ut som ei skabb-bikkje i pelsen om dagen og er nesten litt flau over åssen jeg ser ut!! Det har flere forresten sagt hele uken – og da vi kom til Letohallen i dag spurte til og med oldemor Mette om vi skulle stille ut ”det der” og så lo hun!!! Men vi slo henne, vi – hun og Gypsy kom på plassen bak oss i tispe-finalen! Ha!! Det er nå faktisk sånn at man må bytte ut pelsen et par ganger i året – og nå er det jo så smått blitt vårlig ute, så da er det på tide å kvitte seg med litt vinterpels, synes nå jeg… Jeg kan da ikke noe for at fargen min er som den er, og at jeg har forskjellige sjatteringer som gjør at det kan se litt rart ut sånn i korte perioder…!

Det krydde forresten av halvsøsken der i hallen i dag – jeg tror jammen jeg telte hele 6 stykker, jeg – og de har 3 forskjellige mødre (i tillegg til min mamma Diva)! Jeg begynner virkelig å lure litt på han fatter’n – litt vel glad i damer og ikke av det mest trofaste slaget…??

Nå er det visst nesten 2 måneder til neste utstilling (i Letohallen) og ikke lenge etter der igjen er det pinse og nye RR-dager på Malungen! Du kommer vel for å heie på meg da, mormor?

Håper dere har sett litt vårlige tegn der ute i skogen hos dere også! Hils mamma Diva og bestemor Gadi!

Sender med noen bilder – noen er tatt av Synnøve, mens de fra hallen i dag er tatt av Eva og Mette.

Masse store slafsenusser fra

Norske-Gadi

Hilsen og bilder fra Themba

Hej!

 

Det har varit en kall början på februari så det har inte blivit mycket mer aktivering ute än  promenader. Även om Themba tål kyla bra är -14 och neråt för kallt även för honom.

 

Rotade fram ett gammalt hundspel från förrådet, vilket Themba uppskattade. ( Det fanns ju ätbart i det, bara man klurade ut hur man skulle göra för att få ut det.)

Eftersom han stjäl vantar ur jackfickorna, bär runt på kuddar från sängen och snor grytlappar så fort man vänder ryggen till men aldrig tuggar sönder något köpte jag  "benet" i  imiterat fårskinn till honom som han älskar och som numera också sover i sängen med oss.....

 

Har tränat honom (som alla hundar) på att hitta och hämta "tappade" saker på promenaderna. En bra aktivering på promenader som inte kräver någon planering: man tar vad man har i fickorna: vante, nycklar, tändare, näsduk, bajspåse (tom såklart) och ökar svårighetsgraden och det är till stor nytta den dagen man t.ex tappar nycklarna på riktigt.

 

Ha det bra!

Kram Kerstin

 

 

Hilsen og bilder fra norske-Gadi

Hei igjen, mormor!

Håper mamma Diva er bedre i øret sitt – jeg er sikker på at bestemor Gadi har gjort en god jobb med å få det i orden igjen! ;-) Jeg har jo aldri hatt problemer med ørene selv, men jeg har forstått at det visst kan være veeeldig vondt og kanskje også dødelig??! I hvert fall virket det sånn da Serwa fikk ørebetennelse i det ene øret sitt for første gang i sitt liv da hun var på ferie hos oss i høst (mens mormor Eva var i Spania)!! Hun var visst veeeldig syk og hadde veeeldig vondt, påsto hun. (Men nå er jo Serwa litt av en ”drama queen”, så det er kanskje ikke like ille for alle??)

Kattene i blæra mi ser ut til å ha gått sin vei nå – jeg måtte tisse på et plastbekken (noe som var veldig rart!!) for snart en uke siden, og da var de visst ikke der lenger… I kveld har jeg forresten en sokk på ene labben – jeg har vært litt sår rundt den ene kloa de siste ukene, og på tur i dag begynte det å blø igjen for n’te gang… Det er ikke vondt eller noe sånt, altså – men det skal visst ikke vaskes eller ordnes med, sier legen – derfor må jeg ha på sokk…

Sist onsdag trente vi mer mørkerundering – denne gangen på lageret der oldefar Roar jobber. Det er fortsatt kjempe-kjempemorsomt!! Det er jo ikke farlig eller skummelt i det hele tatt!! Det er jo bare å bruke nesa, brøyte seg vei og ikke bry seg med at blir noen kræsj, så finner man frem til en hyggelig person som har masse godteri!!!

I går, lørdag, var vi på sånn utstillingsgreie igjen – det var jo greit nok – det var jo så kaldt ute i går at det var ikke annet å gjøre enn å holde seg innendørs uansett. Jeg fikk igjen Excellent og vant unghundklassa (Exc UK 1UKK), men dommermannen Björn Einarsve var litt sparsommelig med de rosa sløyfene, så han ville ikke gi meg noe CK… Og det enda jeg har blitt skikkelig proff på sånn ”catwalk”-fremvisning nå – jeg vet hva jeg skal, og stiller meg opp raskt sånn så jeg tar meg best mulig ut, står bom stille så lenge jeg skal, titter på dommeren med mitt mest sjarmerende uttrykk, og jeg løper i slakt bånd så elegant jeg bare kan! Det siste der var forresten ikke enkelt i det hele tatt i går – ringen var kvadratisk og ikke stort større enn et frimerke (det virket i hvert fall sånn!), og gulvet var så glatt at både mennesker og hunder var redde for å dette over ende (noen gjorde det nesten)! Skulle tro det var en skøytebane! Til tross for dette klaget dommeren på steget mitt – han kunne jo prøvd å løpe der selv!!

På den gule lappen skrev han derfor:

Tik av mycke god typ. Edelt langstrakt hode. Herlig uttrykk. Korrekt ansatte ører. Tilstrekkelig hals. Plan rygg. Aning fallende kors. Velformet brystkasse. Passende benstamme. Står veldig balansert. Burde ta bedre steg.

Det var noe annet enn han dansken i Stockholm som sa jeg hadde for bredt/maskulint hode…

Så flott at Kira også skal ta/har tatt bilder av hoftene og albuene sine!! Nå er det på høy tid at alle de andre søsknene som ikke har gjort det, bestiller time hos legene sine snarest de også!! Nå er vi jo nesten 18 måneder gamle og det meste har ”satt seg” der inne nå – det er derfor ingen grunn til å vente lenger og dette er jo noe som absolutt alle bør/må gjøre! Halvsøsknene mine som ble født på Ilseng har nå passert 1 år – så et par av brødrene mine var innom på jobben forrige uke for fotografering! (Jeg gadd ikke å snakke med dem, altså…) Nå venter de spent på resultatene sine. Det er veldig viktig å vite hvor godt man er ”skrudd sammen”, maser legen min stadig om – og oss Mig-barna er det visst mange som er veldig interesserte i – både i Norge og Australia, og sikkert i Sverige også!!

Det er jammen bra du har veden lett tilgjengelig nå, mormor – så kaldt som det har vært i det siste! Her fyrer vi godt, i hvert fall!

Stor slafsenuss fra

Norske-Gadi

PS. Sender med noen bilder fra i går – fotografer er Roar Grønvold og Hege Dufseth.

 

 

 

Gratulerer så mye med 8 års dagen til G-kullet

Stort grattis til goi'ngene fra G-kullet som fyller 8 år idag!!!!

HIPP HURRA TIL ALLE I G-KULLET

Klem fra mormor

Katter i blæra(!?) – eller blærekatter – eller kanskje var det blærekatarr?!?

Godt nytt år, mormor! Jeg har startet året med å ha katter i blæra(!?) –
eller blærekatter – eller kanskje var det blærekatarr?!?

Ja – det er ikke så lett å holde styr på all den der sjargongen – selv om
jeg har jobbet på dyreklinikk i over ett år nå. I hvert fall så var det for
et par uker siden at legen min oppdaget at det var blod i snøen etter meg
da jeg måtte tisse en ekstra gang i lunsjen! Og det betydde visst altså at
jeg da på en eller annen måte har fått katter i blæra! Ikke skjønner jeg
åssen det har skjedd – og jeg kan ikke si at jeg egentlig har kjent så mye
til dem eller følt meg dårlig på noe vis! Det er jo bra, men kanskje litt
rart, sier legen. Jeg har fått noen medisiner – eller godbiter - pga disse
kattene – og det kan visst hende jeg skal ta et bilde eller kanskje en
ultralyd av blæra en dag. Kanskje de kattene kommer med på bildet?? Det er
bare Ayorou det, som den siste 1-2 måneder stadig har klaget over at jeg
ikke virker som før – bare fordi jeg ikke gidder å leke med ham hele tiden
når han vil lenger! For å være ærlig, synes jeg at han er fryktelig
barnslig og masete – det er vel på tide at han roer seg litt nå som han
snart er 7 måneder? Hvis jeg prøver å si det til ham – og blir litt sint på
ham når han biter i ørene eller beina mine så det gjør skikkelig vondt –
blir han aldeles rasende tilbake – da står han på bakbeina og hyler mens
han slår med forbeina og biter enda mer etter meg! Nei – smågutter, altså –
jeg har derfor funnet ut at det er best å bare ligge rolig og prøve å
overse ham hvis mulig… Det verste er at Synnøve og Hanne påstår at jeg var
minst like barnslig på hans alder – det er i hvert fall ikke sant – jeg var
aldri slik!! Ayorou – på sin side – beskylder meg for å vise tydelige tegn
på at jeg holder på å bli voksen! Det er heller ikke sant! Jeg lovte meg jo
selv tidlig at det skal jeg aldri bli – så kjedelig som det ser ut! Hmph –
og det altså bare fordi jeg ikke vil leke hele tiden lenger… 

Bortsett fra de kattene, da – så har jeg det ganske bra. Julen gikk veldig
fint – bortsett fra at det var litt slitsomt med juleselskap hjemme hos
mormor Eva flere dager på rad. Heldigvis hadde jeg ingen uhell med knuste
fat eller noe sånt i år – så mormor Eva ble ikke så sur på meg… Det var
bare noen nisser – eller egentlig julemus – som spurte pent om de kunne få
noen lufteturer rundt i huset, og siden jeg er så snill fikk de
selvfølgelig det, men de hadde visst egentlig ikke lov til å forlate
plassen sin, viste det seg…. I år var også broren til Synnøve – ”onkel”
Erland – på besøk, pluss hun som han bor sammen med. Hun er visst ikke så
glad i dyr – og selv om jeg skrudde på all sjarmen jeg har og prøvde å være
så blid, vennlig og imøtekommende som bare jeg kan, klarte jeg ikke å
blidgjøre henne og få henne til å hilse på meg i det hele tatt… Det var
bare kjeft og negativt kroppspråk, men som sagt blir jeg ikke lett
fornærmet så jeg lot ikke det affisere meg nevneverdig og ødelegge julen
min! Det var da noen andre gjester der den ene dagen også, og de var mye
hyggeligere og sa tvert i mot at vi hundene var veldig rolige og
veloppdragne!

Nå som det er januar og mange mørke, kalde dager har vi ikke løpt riktig så
mye i skogen eller på jordet som vi pleier – av og til er det faktisk helt
i orden å bare dra rett hjem fra jobb og legge seg foran peisen og fyre
godt resten av kvelden. Eller legge seg i sofaen, da – vi har en stor
saueskinnsfell som er helt herlig å ligge på! Men vi er nå fortsatt en del
ute, da – og nå begynner det å bli bra med snø som er kjempemorsom å frese
rundt i! I skogen kryr det av rådyr- og elgspor som det er veldig spennende
å følge! De andre har en tendens til å gi opp relativt fort når vi følger
sånne spor – de mener visst at det ikke er så mye vits med mindre vi er
rett i hælene på dyret – dvs. Serwa gidder jo knapt spore i det hele tatt.
Det er imidlertid ikke jeg enig i – man kan da ikke gi opp så fort dersom
man vil ha stek til middag – ved slutten av sporet *må* det jo være et
dyr!! (Se eksempel på bilde!) Ofte må jeg derfor fortsette sporingen alene
og gjøre alt selv – og det er greit nok, det – jeg klarer meg fint på egen
labb, jeg! Imidlertid blir Synnøve mer og mer sur for at jeg holder på med
mine egne ting – hun mener visst at vi skal gå sammen hele tiden – som en
slags saueflokk!! Så kjedelig! Det er mulig hun er redd for å gå seg bort
dersom jeg ikke er der hele tiden for å vise dem hvor de skal gå, men ærlig
talt så er det vel på tide at de andre klarer seg litt uten meg – de går jo
som regel nøyaktig de samme rutene om og om igjen, så det burde være mulig
for dem også å lære seg veien – jeg vet jo alltid hvor jeg skal finne dem
igjen når jeg er ferdig med en utredning! I det siste har Synnøve begynt å
rope på meg stadig oftere for at jeg skal komme bort og få godteri før jeg
kan løpe videre, og det er jo greit nok når jeg har tid – og hun og mormor
Eva gjemmer seg enda oftere i skogen enn de har gjort før, og de kommer
ikke frem igjen før også jeg – ikke bare Oona og Serwa – har funnet dem
igjen. Det er jo litt morsomt, da – og jeg kan godt være med på det dersom
jeg ikke har noe annet å gjøre, men dersom jeg får noe mer spennende i nesa
kan de bare sitte der til det gror mose på dem for alt jeg bryr meg! 

Det har heldigvis ikke vært kaldere enn at det har gått an å dra på den
faste hundetreningen hver uke som vanlig så langt i vinter. De siste ukene
har det vært spesielt morsomt – vi har prøvd noe helt nytt – nemlig
innerundering – i mørket!! Hanne og Ayorou bor jo på en gård, og de har en
låve som det viser seg at de har mye rart inni! Når man skrur av lyset er
det derfor tydeligvis fort gjort for de klønete menneskene å gå seg bort
der inne! Greit nok, det – for det er kjempemorsomt – og litt vanskelig og
fryktelig slitsomt – å finne dem igjen!! Det gjelder å bruke nesa godt –
for det er jo så mørkt at man nesten ikke ser noen ting – og man må regne
med å klatre opp på og over ting (vedstabler/redskap/tomme
potetkasser/byggematerialer/hestevogner m.m.), smyge seg gjennom trange
passasjer, krabbe under utstikkere, osv., osv. Forrige gang måtte jeg for
eksempel dytte unna en pall som sto i veien for meg – den smalt forresten
godt da den datt i gulvet, men det gjorde jo ingenting – og hoppe opp på og
ned igjen fra et stort spisebord og søke godt rundt hele, før jeg endelig
fant Hanne innerst i en krok bak noe ved og oppå noen planker!! Veldig,
veldig morsomt! Synnøve og de andre som sto igjen ved døra kunne jo ikke se
hvor jeg var, men de kunne høre det på nesa mi som jobbet, halen min som
logret borti alt jeg passerte – og ikke minst på alle kræsj/pang/bom-lydene
etter hvert som jeg banet meg vei gjennom låven!! Instruktør-Mari var godt
fornøyd med meg – jeg er meget miljøsterk, sa hun – ikke mange hunder –
verken RRer eller andre - som har riktig så mye pågangsvilje, arbeidslyst
og utholdenhet når de blir presentert for en sånn situasjon!! (Jeg har nok
arvet noe av det fra bestefar Milo – han var også med på trening, og det
var visst han og meg som laget mest ”vei i vellinga” der inne på låven…) Vi
skal prøve å finne et annet mørkt lager å trene i neste uke – er visst
ingen vits i å trene for mange ganger på samme sted siden vi nå har blitt
så godt kjent der. 

Siden vi trente i Ayorou sin låve fikk han også lov til å prøve seg – men
siden han er ung/valp og nybegynner fikk han søke med lyset på. Han også
var veldig flink og syntes det var kjempemorsomt – også da han fant min
oldefar Roar som Ayorou knapt hadde hilst på tidligere! Antagelig ikke
mange Azawakh’er i verden som har trent noe sånt før – og attpåtil syntes
det var så stor stas å finne en nesten fremmed person!! 

Håper dere har det bra der i skogen – og at dere fyrer i vei og holder
varmen! 

Snakkes! 

Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi

 

Zimba på utstilling i Slovenia

Nå er vi tilbake fra en super utstillingshelg i Slovenia.

Det var bare 19 Rigebacks påmeldt.

Kritikk Lørdag:

very pleasing outline, nice proportions, very nice head and expression, would like more angulation in front,

good bone and feet, ok ridge, moves very well, well presented, nice temprament

Dommer: Arne Foss, NO

Excellent 2 res. CAC

Kritikk Søndag:

sympatisk Hannhund med bra hode, veldig bra over- og underlinje, stär veldig bra og bra bevegelse.

Dommer: Josef Nemec, CZ

Excellent 2 res. CAC

Vi er veldig stolte og det er en perfekt start på året.

Barbara med hele Gang