Kennel Gyllene Ridgen

Hej!

Nu finns kritik och bilder från dagens utställning på min blogg. Ines skötte sig jättebra i ringen men hon var överdryg utanför ringen då hon ville fram till alla hundar och deras ägare för och hälsa, leka med alla barnen som var där och jaga hårtussar från pudlar (och andra pälsraser) som flög runt på golvet. Inte en till utställning utan bur, det blir till att köra igång med burträning bums.

Hon fick bra kritik, ser på bilderna att jag ställde till det med halsskinnet själv, såg så bra ut från min sida men jag borde ha dragit ner det, för det såg inte bra ut från domarens sida.

För övrigt så håller jag med om allt som domaren skrev:

Dalarnas kennelklubbs valp- junior och veteranutställning i Avesta 110409.
Domare: Sonny Ström.
Placering 1, HP, BIR, Grupp 2
Domarkritik: Tikvalp feminint huvud och uttryck. Vackra ögon. Bra skalle. Ngt hakskinn, utm hals och rygg, ngt avfallande kors. Utm ben och tassar. Ngt knappa vinklar fram, välvinklad bak. Rör sig med bra drive, fin päls, färg och ridge. Öppen, trevlig.

Nu ligger en trött Ines och sover men snart ska hon väckas för kvällspromenad med tre Collies, en Beagle, en Schnauzer och en Cairnterrier, salig blandning av hundar.

Ha det bra, kram. Ines blogg.

Nå er det vår, mormor!!

Denne uken har i hvert fall landskapet forandret seg mye rundt her vi bor – og jeg som egentlig hadde vent meg til og syntes det var ganske ålreit med all den snøen!! Jeg synes det er mye verre å være ute nå, jeg – det er nesten umulig å vite hvor man skal sette ned potene, og ikke minst hvor man kan gå på do!! Snøen er nå enten ganske stiv og hard å gå på, eller så er den helt våt og man bare detter gjennom. Mange steder er snøen helt borte og i stedet er det bare sånt vått og ekkelt gress å gå på – det husker jeg fra i høst – det var kjempeekkelt da også…! Og på gresset kan man jo ikke gå på do – ikke på den bare, grusete gårdsplassen heller – sånt skal man jo gjøre litt diskré bak garasjen eller i hvert fall vekk fra gårdsplassen/veier/stier der man ferdes. Jeg har derfor hatt skikkelig store problemer denne uka altså, mormor! På tirsdag – den første dagen da alt virkelig ble helt håpløst – måtte jeg til slutt bare bæsje på gulvet på jobben… Jeg hadde vært ute mange ganger – både hjemme på morgenen og på jobben – men ikke funnet noe egnet sted, og til slutt måtte jeg bare… Det var i hvert fall bedre å gjøre det på gulvet enn ute i alt det våte og ekle… Synnøve ble ikke helt imponert, så siden har jeg prøvd enda hardere – det har ikke vært enkelt – jeg har vært litt fortvilet noen ganger, men jeg har da i hvert fall fått til å gå på do ute på et vis etterpå… Jeg håper det blir mer snø igjen snart, men jeg er visst den eneste som håper på det. Det fine med denne våren er jo at man kan være ute mye mer, og man trenger ikke ha på seg klær og sånn for at man ikke skal fryse!

Bortsett fra de problemene der har jeg det ganske bra – nå har veksten min bremset opp ganske mye, så jeg ligger fortsatt rundt 33,5 kg som jeg har gjort de siste ukene. Det dumme er Synnøve sier at jeg da ikke trenger riktig så mye mat, og det synes jeg er skikkelig dårlig gjort! Det blir jo i hvert fall ikke til at jeg vokser mer når jeg så å si ikke får mat! (OK – jeg får noe, men ikke så mye som jeg har lyst på – det har jeg vel egentlig aldri fått!) I det hele tatt så sliter jeg en del med at Synnøve er skikkelig kjip – som jeg nevnte tidligere, begynner jeg å bli ordentlig lei av at hun skal bestemme alt og har regler for alt som er! Nå har jeg passert 7 måneder og har også faktisk bevis (sløyfe) på at jeg er (verdens) vakreste og smarteste RR, så jeg er så absolutt gammel nok til å ta egne avgjørelser og finne ut selv hva jeg skal gjøre!! For eksempel hvis jeg har lyst til å sjekke ut gården til naboen litt, så må jeg vel ikke komme med èn gang Synnøve roper på meg der hun står på gårdsplassen vår og hisser seg opp fordi vi visstnok har liten tid og skal dra på jobben eller et eller annet mas…?! (Dessuten er det morsomt å erte henne litt også – late som om jeg kommer – og så bare kikker jeg lurt på henne før jeg bråsnur og løper videre! He he!) Og har ikke jeg lyst til å trene fordi det er en del lukter, blåsende søppel og andre ting jeg skal sjekke ut først, så må jeg vel ikke trene bare fordi Synnøve maser?! Det var før, det – da jeg var liten baby og ikke visste bedre enn at jeg måtte gjøre som jeg ble bedt om – nå er jeg jo den kuleste 7 måneder gamle RRen som verden noensinne har sett og da gjør jeg som jeg vil! I hvert fall kunne jeg ha gjort det dersom Synnøve ikke hadde vært slik en herskesyk brems… Har du noen råd, bestemutter’n – kan du snakke til Synnøve for meg så hun kan slapp’a litt og jekke seg ned noen hakk…??

I dag var Synnøve, tremenning Serwa og jeg på villmarksmesse på Hamar! Vi var der mesteparten av dagen - vi var der nemlig for å vise frem hvem vi er – ridgebacker, altså – og minne alle om at vi er jakthunder vi også! (Serwa var senest i går på elgjakt sammen med mormor Eva og Inka mens vi andre var på jobben.) Synnøve sier det er viktig å huske på hva vi RRer egentlig var født til å drive med – det er en grunn til at vi er som vi er, og det gjør det lettere å forstå oss og gi oss det vi trenger… Det var selvfølgelig flere kjentfolk der også – Hege N, Bee, Una, oldemor Mette og bestefar Milo var der til å begynne med – og de byttet med Hege D. og Wicky som kom senere på dagen! I tillegg var det enormt med andre mennesker og mange hunder der – det var i det hele tatt fryktelig mye å se på og mye inntrykk, så i kveld er jeg ganske sliten igjen. Dessverre fikk jeg som vanlig ikke hilse på mer enn en brøkdel av alle de hyggelige menneskene – også denne gangen måtte jeg sitte en del av tiden i det buret med soltak – det er visstnok fordi det er lettere å ha kontroll på meg da, for jeg er ikke helt tam enda sier Synnøve!?!? Serwa, derimot, slapp å være i buret – hun bare satt eller lå på et teppe og kikket seg overlegent rundt. Skikkelig urettferdig, altså – for hun gidder jo ikke snakke med så mange mennesker – med mindre de kommer bort av seg selv for å hilse på. Mens jeg – som virkelig kunne ha promotert rasen og gjort folk oppmerksom på oss med litt mer oppsøkende virksomhet og pågående salgsteknikker – jeg ble nærmest kneblet og innestengt i en binge! Jaja – da skal de ikke skylde på meg dersom folk ikke visste hva en RR er da de forlot messen! Det var forresten mange som sa jeg var veldig pen og hadde den fineste pelsfargen av alle RRene som var der. Fordelen med det buret denne gangen også var at innimellom var det greit å ta seg en liten hvil når jeg ble litt sliten… Synnøve og jeg gikk i tillegg en runde rundt for å kikke på alt det andre rare det var å se på – bl.a. var det reinsdyrskinn og saueskinn som luktet spennende, også hilste jeg på en hjort som hadde stukket hodet ut gjennom et hull i veggen – jeg så i hvert fall ikke noe til kroppen dens - men den stirret bare dumt rett fremfor seg. I tillegg var det noen slitne bjørner der – de hadde lagt seg ned helt flate og lå med munnene åpne – jeg benyttet anledningen til å sjekke tennene deres - de var langt i fra nypussede – og ikke hadde de vasket ørene sine heller! I det hele tatt var det mye artig å se på – og hadde jeg bare ikke hatt Synnøve hengende i andre enden av båndet kunne jeg ha sjekket ut enda mer! Det var i hvert fall overhodet ikke noe som var skummelt der – slik som noen av de andre hundene påsto…

På torsdag denne uken hadde vi besøk på jobben av småsøsknene mine! Jeg fikk så vidt lov til å hilse på dem – jeg sto i døråpningen og så fikk de som hadde lyst komme bort og snakke med meg – og det var det jo flere av dem som ville! De skjønte sikkert at jeg var den superkule storesøsteren deres! Dessverre fikk vi ikke lov til å leke – selv om jeg spurte noen av dem om de ville være med, og det ville de – men som vanlig blandet Synnøve seg inn og sa at vi ikke fikk lov fordi de var for små og jeg litt for voldsom. Det var selvfølgelig ikke sant – og det er da ikke min skyld at den ene jeg la labben på ryggen til tilfeldigvis snublet akkurat da og datt over ende på gulvet!? Litt små var de forresten – i hvert fall så små at de gikk under magen på meg – og nettopp det gjorde flere av dem. Det er jo greit nok i seg selv, men jeg likte ikke helt at de var veldig interesserte i magen min og drev og dyttet meg under der – og plutselig var det en som kløp meg også, så jeg måtte hoppe høyt og til siden! De var visst på utkikk etter ”melkebaren” som hadde vært stengt den dagen, men jeg driver da ikke noen melkebar, så jeg skjønte ikke helt den, jeg?!? Uansett var det morsomt å hilse på dem før de flyttet fra Ilseng – den ene flytter visst bare til Hamar, så det kan hende jeg ser den igjen.

Denne uken har jeg forresten også meldt meg på et kurs – men det begynner ikke før i mai, da – når snøen er borte. Det heter visst blodsporkurs! Jeg vet ikke helt hva det går ut på – det finner jeg vel ut når kurset begynner. Serwa er også påmeldt og hun gleder seg veldig, for hun har visst så vidt prøvd det før. Oona vil ikke være med – hun liker ikke lukten av blod så hun vil heller gå andre typer spor, sier hun. Jeg tror det blir moro, jeg – alt nytt er jo spennende! Gleder meg! Du skal nok få høre mer om det etter hvert.

I mellomtiden fortsetter vi med de vanlige hundetreffene og lydighetstreningen. Litt artig er det jo – spesielt når jeg lærer nye ting, men som sagt så synes jeg av og til at Synnøve maser vel mye…

Håper du og Damene har det bra! Kanskje det er mindre snø hos dere også nå?

Sender med noen bilder av oss som var på messa i dag + noen der jeg har det moro i snøen – mens det enda var mye snø!

Snakkes,

Stor slafs fra

Norske-Gadi!