Kennel Gyllene Ridgen

Hilsen og bilder fra norske-Gadi

2012-02-06T11:04:00.000+01:00

Hei igjen, mormor!

Håper mamma Diva er bedre i øret sitt – jeg er sikker på at bestemor Gadi har gjort en god jobb med å få det i orden igjen! ;-) Jeg har jo aldri hatt problemer med ørene selv, men jeg har forstått at det visst kan være veeeldig vondt og kanskje også dødelig??! I hvert fall virket det sånn da Serwa fikk ørebetennelse i det ene øret sitt for første gang i sitt liv da hun var på ferie hos oss i høst (mens mormor Eva var i Spania)!! Hun var visst veeeldig syk og hadde veeeldig vondt, påsto hun. (Men nå er jo Serwa litt av en ”drama queen”, så det er kanskje ikke like ille for alle??)

Kattene i blæra mi ser ut til å ha gått sin vei nå – jeg måtte tisse på et plastbekken (noe som var veldig rart!!) for snart en uke siden, og da var de visst ikke der lenger… I kveld har jeg forresten en sokk på ene labben – jeg har vært litt sår rundt den ene kloa de siste ukene, og på tur i dag begynte det å blø igjen for n’te gang… Det er ikke vondt eller noe sånt, altså – men det skal visst ikke vaskes eller ordnes med, sier legen – derfor må jeg ha på sokk…

Sist onsdag trente vi mer mørkerundering – denne gangen på lageret der oldefar Roar jobber. Det er fortsatt kjempe-kjempemorsomt!! Det er jo ikke farlig eller skummelt i det hele tatt!! Det er jo bare å bruke nesa, brøyte seg vei og ikke bry seg med at blir noen kræsj, så finner man frem til en hyggelig person som har masse godteri!!!

I går, lørdag, var vi på sånn utstillingsgreie igjen – det var jo greit nok – det var jo så kaldt ute i går at det var ikke annet å gjøre enn å holde seg innendørs uansett. Jeg fikk igjen Excellent og vant unghundklassa (Exc UK 1UKK), men dommermannen Björn Einarsve var litt sparsommelig med de rosa sløyfene, så han ville ikke gi meg noe CK… Og det enda jeg har blitt skikkelig proff på sånn ”catwalk”-fremvisning nå – jeg vet hva jeg skal, og stiller meg opp raskt sånn så jeg tar meg best mulig ut, står bom stille så lenge jeg skal, titter på dommeren med mitt mest sjarmerende uttrykk, og jeg løper i slakt bånd så elegant jeg bare kan! Det siste der var forresten ikke enkelt i det hele tatt i går – ringen var kvadratisk og ikke stort større enn et frimerke (det virket i hvert fall sånn!), og gulvet var så glatt at både mennesker og hunder var redde for å dette over ende (noen gjorde det nesten)! Skulle tro det var en skøytebane! Til tross for dette klaget dommeren på steget mitt – han kunne jo prøvd å løpe der selv!!

På den gule lappen skrev han derfor:

Tik av mycke god typ. Edelt langstrakt hode. Herlig uttrykk. Korrekt ansatte ører. Tilstrekkelig hals. Plan rygg. Aning fallende kors. Velformet brystkasse. Passende benstamme. Står veldig balansert. Burde ta bedre steg.

Det var noe annet enn han dansken i Stockholm som sa jeg hadde for bredt/maskulint hode…

Så flott at Kira også skal ta/har tatt bilder av hoftene og albuene sine!! Nå er det på høy tid at alle de andre søsknene som ikke har gjort det, bestiller time hos legene sine snarest de også!! Nå er vi jo nesten 18 måneder gamle og det meste har ”satt seg” der inne nå – det er derfor ingen grunn til å vente lenger og dette er jo noe som absolutt alle bør/må gjøre! Halvsøsknene mine som ble født på Ilseng har nå passert 1 år – så et par av brødrene mine var innom på jobben forrige uke for fotografering! (Jeg gadd ikke å snakke med dem, altså…) Nå venter de spent på resultatene sine. Det er veldig viktig å vite hvor godt man er ”skrudd sammen”, maser legen min stadig om – og oss Mig-barna er det visst mange som er veldig interesserte i – både i Norge og Australia, og sikkert i Sverige også!!

Det er jammen bra du har veden lett tilgjengelig nå, mormor – så kaldt som det har vært i det siste! Her fyrer vi godt, i hvert fall!

Stor slafsenuss fra

Norske-Gadi

PS. Sender med noen bilder fra i går – fotografer er Roar Grønvold og Hege Dufseth.

Gratulerer så mye med 8 års dagen til G-kullet

2012-02-01T19:23:00.000+01:00

Stort grattis til goi'ngene fra G-kullet som fyller 8 år idag!!!!

HIPP HURRA TIL ALLE I G-KULLET

Klem fra mormor

Katter i blæra(!?) – eller blærekatter – eller kanskje var det blærekatarr?!?

2012-01-29T11:35:00.001+01:00

Godt nytt år, mormor! Jeg har startet året med å ha katter i blæra(!?) –
eller blærekatter – eller kanskje var det blærekatarr?!?

Ja – det er ikke så lett å holde styr på all den der sjargongen – selv om
jeg har jobbet på dyreklinikk i over ett år nå. I hvert fall så var det for
et par uker siden at legen min oppdaget at det var blod i snøen etter meg
da jeg måtte tisse en ekstra gang i lunsjen! Og det betydde visst altså at
jeg da på en eller annen måte har fått katter i blæra! Ikke skjønner jeg
åssen det har skjedd – og jeg kan ikke si at jeg egentlig har kjent så mye
til dem eller følt meg dårlig på noe vis! Det er jo bra, men kanskje litt
rart, sier legen. Jeg har fått noen medisiner – eller godbiter - pga disse
kattene – og det kan visst hende jeg skal ta et bilde eller kanskje en
ultralyd av blæra en dag. Kanskje de kattene kommer med på bildet?? Det er
bare Ayorou det, som den siste 1-2 måneder stadig har klaget over at jeg
ikke virker som før – bare fordi jeg ikke gidder å leke med ham hele tiden
når han vil lenger! For å være ærlig, synes jeg at han er fryktelig
barnslig og masete – det er vel på tide at han roer seg litt nå som han
snart er 7 måneder? Hvis jeg prøver å si det til ham – og blir litt sint på
ham når han biter i ørene eller beina mine så det gjør skikkelig vondt –
blir han aldeles rasende tilbake – da står han på bakbeina og hyler mens
han slår med forbeina og biter enda mer etter meg! Nei – smågutter, altså –
jeg har derfor funnet ut at det er best å bare ligge rolig og prøve å
overse ham hvis mulig… Det verste er at Synnøve og Hanne påstår at jeg var
minst like barnslig på hans alder – det er i hvert fall ikke sant – jeg var
aldri slik!! Ayorou – på sin side – beskylder meg for å vise tydelige tegn
på at jeg holder på å bli voksen! Det er heller ikke sant! Jeg lovte meg jo
selv tidlig at det skal jeg aldri bli – så kjedelig som det ser ut! Hmph –
og det altså bare fordi jeg ikke vil leke hele tiden lenger…

Bortsett fra de kattene, da – så har jeg det ganske bra. Julen gikk veldig
fint – bortsett fra at det var litt slitsomt med juleselskap hjemme hos
mormor Eva flere dager på rad. Heldigvis hadde jeg ingen uhell med knuste
fat eller noe sånt i år – så mormor Eva ble ikke så sur på meg… Det var
bare noen nisser – eller egentlig julemus – som spurte pent om de kunne få
noen lufteturer rundt i huset, og siden jeg er så snill fikk de
selvfølgelig det, men de hadde visst egentlig ikke lov til å forlate
plassen sin, viste det seg…. I år var også broren til Synnøve – ”onkel”
Erland – på besøk, pluss hun som han bor sammen med. Hun er visst ikke så
glad i dyr – og selv om jeg skrudde på all sjarmen jeg har og prøvde å være
så blid, vennlig og imøtekommende som bare jeg kan, klarte jeg ikke å
blidgjøre henne og få henne til å hilse på meg i det hele tatt… Det var
bare kjeft og negativt kroppspråk, men som sagt blir jeg ikke lett
fornærmet så jeg lot ikke det affisere meg nevneverdig og ødelegge julen
min! Det var da noen andre gjester der den ene dagen også, og de var mye
hyggeligere og sa tvert i mot at vi hundene var veldig rolige og
veloppdragne!

Nå som det er januar og mange mørke, kalde dager har vi ikke løpt riktig så
mye i skogen eller på jordet som vi pleier – av og til er det faktisk helt
i orden å bare dra rett hjem fra jobb og legge seg foran peisen og fyre
godt resten av kvelden. Eller legge seg i sofaen, da – vi har en stor
saueskinnsfell som er helt herlig å ligge på! Men vi er nå fortsatt en del
ute, da – og nå begynner det å bli bra med snø som er kjempemorsom å frese
rundt i! I skogen kryr det av rådyr- og elgspor som det er veldig spennende
å følge! De andre har en tendens til å gi opp relativt fort når vi følger
sånne spor – de mener visst at det ikke er så mye vits med mindre vi er
rett i hælene på dyret – dvs. Serwa gidder jo knapt spore i det hele tatt.
Det er imidlertid ikke jeg enig i – man kan da ikke gi opp så fort dersom
man vil ha stek til middag – ved slutten av sporet *må* det jo være et
dyr!! (Se eksempel på bilde!) Ofte må jeg derfor fortsette sporingen alene
og gjøre alt selv – og det er greit nok, det – jeg klarer meg fint på egen
labb, jeg! Imidlertid blir Synnøve mer og mer sur for at jeg holder på med
mine egne ting – hun mener visst at vi skal gå sammen hele tiden – som en
slags saueflokk!! Så kjedelig! Det er mulig hun er redd for å gå seg bort
dersom jeg ikke er der hele tiden for å vise dem hvor de skal gå, men ærlig
talt så er det vel på tide at de andre klarer seg litt uten meg – de går jo
som regel nøyaktig de samme rutene om og om igjen, så det burde være mulig
for dem også å lære seg veien – jeg vet jo alltid hvor jeg skal finne dem
igjen når jeg er ferdig med en utredning! I det siste har Synnøve begynt å
rope på meg stadig oftere for at jeg skal komme bort og få godteri før jeg
kan løpe videre, og det er jo greit nok når jeg har tid – og hun og mormor
Eva gjemmer seg enda oftere i skogen enn de har gjort før, og de kommer
ikke frem igjen før også jeg – ikke bare Oona og Serwa – har funnet dem
igjen. Det er jo litt morsomt, da – og jeg kan godt være med på det dersom
jeg ikke har noe annet å gjøre, men dersom jeg får noe mer spennende i nesa
kan de bare sitte der til det gror mose på dem for alt jeg bryr meg!

Det har heldigvis ikke vært kaldere enn at det har gått an å dra på den
faste hundetreningen hver uke som vanlig så langt i vinter. De siste ukene
har det vært spesielt morsomt – vi har prøvd noe helt nytt – nemlig
innerundering – i mørket!! Hanne og Ayorou bor jo på en gård, og de har en
låve som det viser seg at de har mye rart inni! Når man skrur av lyset er
det derfor tydeligvis fort gjort for de klønete menneskene å gå seg bort
der inne! Greit nok, det – for det er kjempemorsomt – og litt vanskelig og
fryktelig slitsomt – å finne dem igjen!! Det gjelder å bruke nesa godt –
for det er jo så mørkt at man nesten ikke ser noen ting – og man må regne
med å klatre opp på og over ting (vedstabler/redskap/tomme
potetkasser/byggematerialer/hestevogner m.m.), smyge seg gjennom trange
passasjer, krabbe under utstikkere, osv., osv. Forrige gang måtte jeg for
eksempel dytte unna en pall som sto i veien for meg – den smalt forresten
godt da den datt i gulvet, men det gjorde jo ingenting – og hoppe opp på og
ned igjen fra et stort spisebord og søke godt rundt hele, før jeg endelig
fant Hanne innerst i en krok bak noe ved og oppå noen planker!! Veldig,
veldig morsomt! Synnøve og de andre som sto igjen ved døra kunne jo ikke se
hvor jeg var, men de kunne høre det på nesa mi som jobbet, halen min som
logret borti alt jeg passerte – og ikke minst på alle kræsj/pang/bom-lydene
etter hvert som jeg banet meg vei gjennom låven!! Instruktør-Mari var godt
fornøyd med meg – jeg er meget miljøsterk, sa hun – ikke mange hunder –
verken RRer eller andre - som har riktig så mye pågangsvilje, arbeidslyst
og utholdenhet når de blir presentert for en sånn situasjon!! (Jeg har nok
arvet noe av det fra bestefar Milo – han var også med på trening, og det
var visst han og meg som laget mest ”vei i vellinga” der inne på låven…) Vi
skal prøve å finne et annet mørkt lager å trene i neste uke – er visst
ingen vits i å trene for mange ganger på samme sted siden vi nå har blitt
så godt kjent der.

Siden vi trente i Ayorou sin låve fikk han også lov til å prøve seg – men
siden han er ung/valp og nybegynner fikk han søke med lyset på. Han også
var veldig flink og syntes det var kjempemorsomt – også da han fant min
oldefar Roar som Ayorou knapt hadde hilst på tidligere! Antagelig ikke
mange Azawakh’er i verden som har trent noe sånt før – og attpåtil syntes
det var så stor stas å finne en nesten fremmed person!!

Håper dere har det bra der i skogen – og at dere fyrer i vei og holder
varmen!

Snakkes!

Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi

Zimba på utstilling i Slovenia

2012-01-17T12:33:00.003+01:00

Nå er vi tilbake fra en super utstillingshelg i Slovenia.

Det var bare 19 Rigebacks påmeldt.

Kritikk Lørdag:

very pleasing outline, nice proportions, very nice head and expression, would like more angulation in front,

good bone and feet, ok ridge, moves very well, well presented, nice temprament

Dommer: Arne Foss, NO

Excellent 2 res. CAC

Kritikk Søndag:

sympatisk Hannhund med bra hode, veldig bra over- og underlinje, stär veldig bra og bra bevegelse.

Dommer: Josef Nemec, CZ

Excellent 2 res. CAC

Vi er veldig stolte og det er en perfekt start på året.

Barbara med hele Gang

Julehilsen

2011-12-21T08:23:00.001+01:00

Vi ønsker alle, familie og venner, "valpeeiere" til våre F-G-H og I kull

En God Jul og et riktig Godt Nytt ÅR!

Cirka (rip) Diva og Gadi.

Berit, Gadi og Diva

En nordisk juniorvinner's reisebrev fra Stockholm, norske Gadi:)

2011-12-15T07:28:00.002+01:00

Mormor – nå har det nesten gått for vidt med disse utstillingsgreiene – nå har jeg vært i Stockholm! I helga var vi på årets siste utstilling – og vi kjørte enormt langt for å komme dit – enda Synnøve hele tiden har sagt at hun ikke gidder å dra lenger enn til Letohallen (1 times kjøring) for sånne fesjåer!!! Som vanlig begynte det kvelden før – altså fredag kveld – da jeg ble lurt med inn på badet igjen… På en utstilling tidligere i høst vant jeg jo bl.a. en shampo med mineralsalter og som lover at hunden (altså meg) skal få en luksuriøs spa-opplevelse når man bruker den!?! Jeg kan ikke si at jeg merket noen stor forskjell nå da jeg fikk prøve den for første gang – jeg syntes det var like ille som hver gang tidligere, jeg – å stå der inne i dusjen og bli sprutet vann på til jeg blir helt gjennomvåt og lukter alt for rent! Det eneste som er litt godt er frotteringen etterpå…. På lørdag morgen kom det plutselig en bil hit – og det viste seg å være Hege D., og vi skulle sitte på med henne! Hege og Synnøve stappet bilen full av diverse bager, buret mitt, osv – og så ble jeg bedt om å hoppe inn bakerst i bilen. Der inne i et bur satt Heges Diva – altså ikke mammaen min, men kusina hennes! Jeg kjente ikke henne noe særlig fra før – og hun var visst ikke veldig interessert i å bli kjent med meg, heller – eller så hadde hun stått opp på feil bein den dagen, drukket eddik til frokost, eller noe sånt – for hun var i hvert fall ikke spesielt blid og imøtekommende… Hun bare så surt på meg og kom med et lite knurr, så da fant jeg det best å la henne være helt i fred og ikke la henne forsure min tilværelse og min helg! Så kjørte vi av gårde – og vi kjørte og vi kjørte – det ble fort kjedelig, så jeg bare la meg til å sove – det var jo ikke noe annet å finne på. Etter en stund stoppet vi i Charlottenberg – der har jeg jo vært før, så da trodde jeg at vi skulle besøke deg, mormor. Men det var visst nesten bare for at Diva og jeg skulle få komme ut av bilen for å tisse – og så kjørte vi videre og i mange, mange timer til. Utpå ettermiddagen kjørte Hege inn i et parkeringshus, og da var vi visst endelig fremme. Da sa Synnøve at vi var i Stockholm!! Der hadde verken hun eller jeg vært før, så det var jo ganske spennende! Det bor nok veldig mange hunder i Stockholm, for det krydde av dem over alt! Etter å ha pakket ut av bilen gikk vi opp en trapp, snakket med noen mennesker, og så tok vi heisen videre oppover til 9. etasje i hotellet der vi skulle bo. Jeg er jo en ganske verdensvant hund - jeg har jo både bodd på hotell i Sverige og kjørt heis før, så det var selvfølgelig bare morsomt. Hege og Diva skulle bo i rommet ved siden av vårt, så de tok jo heisen opp sammen med oss. Da fortalte de at de hadde fått hundegodteri av damen bak resepsjonsdisken – det hadde ikke vi fått!!! Så urettferdig!! (Og det verste var at Diva ikke likte det godteriet en gang – det er jeg sikker på at jeg hadde gjort!!) Rommet vårt var veldig fint – det hadde en stor, god dobbeltseng med god plass til både Synnøve og meg – og det hadde store vinduer hvor vi kunne se ut på mange mennesker og hunder langt der nede på bakken – artig! Imidlertid var vi ikke der lenge før vi fant ut at vi skulle gå ut og lufte oss en tur etter den lange kjøreturen. Det var jo en del grønne flekker med masse spennende lukter utenfor, og vi så enda flere mennesker og hunder – noen så ganske greie ut, og noen ikke fullt så greie. Bl.a. var det en liten hund (shih tzu eller noe lignende) som plutselig kastet seg mot oss og bjeffet sint så både Diva og jeg skvatt minst 1 meter til siden – vi hadde ikke sett den en gang før den begynte å kjefte! Attpåtil begynte eieren dens å trøste den pga at den ble så redd de store, skumle hundene – altså Diva og meg som ikke i det hele tatt hadde sett i dens retning!?! Etter å ha tuslet litt rundt omkring på området der, begynte det tydeligvis å ”brenne” i lommebøkene til Hege og Synnøve – da fant de ut at vi skulle gå inn i den enorme messehallen og se oss rundt – både finne ut hvor vi skulle være neste morgen, men de skulle nok også se om det var noe de kunne kjøpe! Og det var det selvfølgelig mer enn nok av! Ikke det at de egentlig kjøpte så mye – det var mest Hege som trengte noen vinterjakker og sånn, men det var i hvert fall veldig mye å se på! Da vi hadde gått en runde gjennom mesteparten av hallen, kom vi ut igjen på andre siden – og da sto vi rett utenfor hovedinngangen på hotellet – så praktisk! I stedet for å gå tilbake til rommene våre da vi kom opp i 9. etasje igjen, gikk vi litt nedover korridoren og Hege banket på en dør – og plutselig stakk det ut 4 kjente hoder – oldemor Mette, oldefar Roar, bestefar Milo og Zahra!! Så artig å treffe dem der i Stockholm – så langt hjemmefra!!! Jeg ble veldig glad, men de var vel egentlig ikke like gjensidig entusiastiske for å se meg… De ville også lufte seg litt – så da gikk vi ut igjen i samlet flokk – denne gangen var det i hvert fall ingen dum småbikkje som turte å bråke med oss!;-) Det varte imidlertid ikke lenge før det begynte å svi i noen kredittkort igjen – det begynte å bli tomt for hunder i hallen og butikkene holdt på å stenge, men Mette og Hege fant da en åpen bod hvor de så litt av hvert de ville ha. Bl.a. handlet de masse hundegodteri – spesielt Zahra var veldig ivrig til å peke ut ting hun ønsket seg. Synnøve på sin side gjorde ingen tegn til å skulle kjøpe noe som helst til meg (gnien er hun!), så jeg måtte bare stå litt betuttet på avstand og se på alt det de andre skulle få og kose seg med… Heldigvis har jeg en snill oldemor, så Mette forbarmet seg over meg og ga meg et griseøre jeg kunne få på rommet om kvelden. .. Resten av kvelden slappet vi av på hotellet – vi var bare på besøk på rommet til Hege og Diva en stund før vi la oss tidlig. Diva var fortsatt ganske muggen – vi lå begge på dobbeltsengen på rommet deres og slappet av, men jeg fulgte jo med på samtalen til de andre, så når de sa noe morsomt måtte jeg logre med halen – og Diva så skikkelig surt på meg en gang jeg kom borti henne da jeg viftet litt! Jeg prøvde jo for så vidt å ta litt hensyn til henne, men jeg er jo veldig vant til å overse negative holdninger til dem rundt meg fra før, så jeg lot ikke denne surmulingen gå innpå meg og ødelegge humøret mitt! Neste morgen sto vi også opp tidlig, gikk nok en luftetur før jeg måtte vente på rommet (i buret) mens Synnøve spiste frokost. Etterpå slepte vi med oss all bagasjen vår ut fra rommet, var nedom bilen med noe av det, og gikk over plassen for å stille oss i kø ved inngangen til messehallen. Heldigvis var det god flyt i køen så det gikk ikke lenge før vi ble sluppet inn døren. Det var noen som ble stoppet og måtte vise frem vaksinasjonskortet sitt, men det var ingen som spurte etter mitt. Imidlertid var det en dame som ville at jeg skulle hoppe opp på en benk for at hun skulle kikke på meg – hun påsto at hun var veterinær! Men da takket jeg høflig nei, altså – jeg har jo egen fastlege, jeg hadde henne til og med meg, og jeg følte meg helt frisk – så jeg kunne ikke se at jeg trengte noen undersøkelse av en vilt fremmed dame – for alt jeg vet er det ikke sikkert hun var veterinær en gang!! Dessverre ga hun seg ikke helt likevel – jeg fikk slippe å hoppe opp på benken, men hun skulle absolutt se på tennene mine, så da måtte hun nesten få lov til det. Spesielt siden Synnøve begynte å bli litt irritert på meg fordi jeg prøvde å protestere, og samtidig mistet hun buret, fotobagen, m.m. i gulvet og jeg så at hun begynte å få en litt stresset/hissig rødfarge i ansiktet… Det tror jeg damen også så – hun var i hvert fall veldig kjapp og vi fikk raskt gå videre innover…! Vi skulle lengst inn i den borteste hallen – Mette og Roar lå litt foran oss i løypa, og de fant en fin plass strategisk plassert like ved siden av dommerbordet i den store RR-hovedringen, og der slo vi leir for dagen! Opprinnelig var det jo meningen at den finske dommerdama som jeg sjarmerte (nesten) i senk på RR-spesialen på Malungen i vår skulle dømme alle RRene der i Stockholm også. Imidlertid viste det seg at det var veldig mange andre RRer som også trodde de skulle sjarmere henne – så mange at de trodde hun ikke fikk tid til å se på alle, så vi juniorene ble ”prakket” på en eller annen ukjent dansk dommermann i stedet!! Da Synnøve fant ut dette en stund før vi reiste, var hun ikke helt blid (hun brukte bl.a. noen ord jeg ikke har lov til å gjenta her), men så fant hun ut at vi fikk da gi denne dansken en sjanse – og det viste seg å ikke være helt dumt likevel… Den finske damen satte effektivt i gang bedømmingen og var like streng som på Malungen i vår - hun brukte hele premieskalaen. Dansken skulle se på noen sånne lavbeinte, bustete rådyrhunder (Basset-et-eller-annet) først, og tok seg svært god tid til disse i naboringen – men langt om lenge ble det da endelig RR-juniorene sin tur! Hannhundene var selvfølgelig inne først, og så ble det oss tispene. Vi var hele 10 stk som entret ringen, og jeg var nummer fire av disse. De tre foran oss ble sendt ut av ringen èn etter èn (med alt fra Very Good til KIP), og så var det min tur! Jeg begynner jo å bli ganske dreven på hele den show-greia nå, så jeg vet jo hva jeg skal gjøre. Dommermannen kjente grundig over hele meg – fra tenner til haletipp – og jeg sto bom stille hele tiden – og jeg rørte fortsatt ikke på så mye som en tå, men beholdt øyekontakten med Synnøve selv da han gikk og satte seg ved bordet for å diktere kritikken. (Riktignok lå det veldig mange godbiter på teppet rundt beina mine, og jeg hadde veldig lyst til å bøye meg ned og plukke dem opp, men jeg fikk ikke lov av Synnøve så da lot jeg det være…). Han mannen virket veldig alvorlig og seriøs, så jeg turte ikke ta sjansen på å lage noen klovnerier denne gangen… Så skulle vi løpe en runde – det var litt ekkelt å løpe der fordi det var bare lagt ut noen smale striper med teppe til å løpe på det glatte gulvet – og det var ikke like enkelt hele tiden, men det gikk da bra og etter å ha stått helt stille så pent jeg kunne en stund til, ropte endelig ringsekretæren at jeg hadde fått Excellent! Etter enda mer venting sto vi til slutt igjen bare 4 stykker som hadde fått Excellent – og da ble det enda mer løping – i flere runder – før dommermannen først pekte på oss og så på skiltet der det sto nummer 1!!! Vi vant!!! Imidlertid ville han ikke gi oss en sånn rosa sløyfe (CK) – han kom bort til oss og sa det var fordi jeg ikke hadde helt korrekt uttrykk i ansiktet – han mente at jeg er for bred i hodet!!! Hørt noe sånt!?! Det er da ingen andre som tidligere har antydet at jeg ser ut som en gutt – tvert imot har jeg da som regel hørt at jeg er feminin!!! Jeg er da ingen mynde heller – jeg skal jo ikke se ut som f.eks. min venn Azawakhen Ayorou – i motsetning til dem har jeg jo faktisk plass til en del hjerneceller mellom ørene mine!! Hmph!! Vel, vel, sa Synnøve. Vi har egentlig ikke lov til å være misfornøyde – vi vant jo faktisk klassen og jeg fikk et nytt/lengre navn!! Nå heter jeg NORDJV-11 Gyllene Ridgens I Belive In Gadi!!! Altså har jeg nå fått skriftlig bekreftet det jeg selv har visst hele tiden – jeg er Nordens – og antagelig verdens – vakreste (og kuleste) juniortispe!!! Denne utstillingen var nemlig årets nordiske vinnerutstilling – eller kanskje vi kan si mesterskap - så jeg kan kalle meg Nordisk Juniorvinner resten av livet! Kult!? Selv om jeg gjerne også skulle hatt den rosa sløyfen og fått vist meg frem for den finske dommerdama igjen helt til slutt sammen med alle de andre som fikk rosa sløyfe, sier Synnøve at det er jo ikke sikkert vi hadde fått noe mer uansett. Nei – det er jo ikke sikkert, men man vet jo aldri!? Dommerdama spurte nå i hvert fall etter juniorer da hun skulle dømme tispefinalen – hun hadde sikkert sett meg på sidelinjen og ventet på at nettopp vakre meg skulle dukke opp slik at hun kunne plassere meg høyt denne gangen også!?! (Hun kjente igjen gjengen vår og hilste i hvert fall på oss da hun kom til ringen om morgenen, så hun visste nok at jeg var der... Kanskje hun så etter deg også, mormor – regner med at hun husket min formidable heiagjeng/duskedame fra Malungen – noe annet er vel ikke mulig!?!) Apropos duskedame – det var jo dumt du ikke kunne være ”ringside” i Stockholm, men det var jo veldig langt dit så jeg skjønner det godt. Det kan jo hende dansken hadde blitt ”skremt” til å gi oss CK dersom jeg hadde hatt en heiagjeng som virkelig hadde gjort seg gjeldende under bedømmingen?! (Siden vi juniorene var henvist til naboringen var det bare Synnøve og meg som ruslet over dit – de andre i følget vårt var mer opptatt av å følge med på den finske dommerdama… Vi klarte oss jo på egen hånd, vi – men det ble ikke tatt noen bilder av oss og jubelen måtte vi stå for selv…. ;-)) Den danske dommermannen heter Kim Vigsø Nielsen, og på lappen han sendte med meg hjem står det følgende:16 mndr gammel juniortik som inte får bli mera hannhundspräglad. Korrekt bett. Utmärkt hals. Eftergivande rygg i såväl stående som gående. Utmärkt kors. Välutvecklad kropp. Väl tillbakalagda skuldrar, men kort overarm. Välvinklad bak. Rör seg löst fram och brett bak. Utmärkt pels og ridge. Bra temperament. Dessverre var det visst ingen rosett å få når man ble Nordisk Juniorvinner – vi fikk bare en liten pin/nål. Den satte Synnøve på vesten sin – jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å ha den festet i huden min!!:O I tillegg ga ringsekretæren oss et brev fra den britiske kennelklubben hvor jeg ble spesielt invitert til å være med på den berømte og tradisjonsrike Crufts-utstillingen i England i mars 2012! Imidlertid sier Synnøve at der går grensen – så vi drar nok ikke til Birmingham til våren… (Greit nok for henne å si – hun har jo vært der før – selv om hun ikke hadde med seg hund da… Kanskje du kan bli med meg, mormor??) Da vi var ferdig med vår bedømming gikk vi tilbake til de andre, og der hadde de allerede kommet så langt at veteran-hannhundene – og altså bestefar Milo – var i ringen! Dommerdama kjente også igjen ham fra i vår og likte ham fortsatt godt – han er jo tross alt bestefaren min og ganske sjarmerende han også! Av en eller annen merkelig grunn likte hun likevel en av de andre enda litt bedre, så Milo ble satt på andreplass med CK – og noe mer fikk han ikke. De neste timene gikk med til bedømming av alle de andre tispene, men jeg må innrømme at jeg fulgte ikke like nøye med på alt. Jeg slappet av i buret mitt, spiste litt godteri eller satt og kikket ut gjennom soltaket i buret på alt det rare som foregikk rundt omkring. Jeg fikk nå i hvert fall med meg at Zahra også fikk Excellent og CK, mens Diva fikk Very Good – dommeren hadde ikke helt forståelse for at det ikke er like enkelt å bli like stram under buken som før etter å ha fôret opp 11 valper. Ellers var det utrolig mange av de svenske tispene – selv de godt voksne, erfarne og høyt premierte – som syntes det var veldig skummelt både å være i messehallen og bli sett på av dommeren! Ikke skjønner jeg hva de reagerte på – jeg så ikke noe som var skummelt, jeg – og jeg har enda ikke møtt en dommer som har sett farlig ut heller! Innen Zahra, som sistemann i vår gjeng, var ferdig i ringen var det allerede et stykke ut på ettermiddagen. Vi skyndte oss derfor da å pakke sammen sakene våre og lempe alt i bilene, slik at vi kom oss på hjemveien så fort som mulig – det tok jo like mange timer å kjøre hjem også! Føret var litt varierende, men det gikk greit og vi var hjemme halv elleve på kvelden. Jeg syntes det var veldig godt å komme i bilen og slappe av, og sov som en stein hele veien hjem – med unntak av èn stopp for å tisse i Charlottenberg igjen. Diva sov hun også – ikke var hun fullt så sur heller – hun sa i hvert fall ikke noe mer til meg. Skulle bare mangle – hun hadde jo faktisk følge med en Nordisk Juniorvinner hjem! ;-) På mandag hadde Synnøve ordnet det slik at vi kunne komme litt sent på jobben. Det var veldig godt – for det var en ganske slitsom helg som nesten sitter litt i hodet enda. Arbeidskamerat Ayorou, derimot, var kjempeopplagt da jeg endelig kom på jobb – så jeg måtte til slutt bli litt sint på ham – for første gang. Ikke hadde han gjort spesielt mye nyttig før jeg kom – enda jeg har lært ham opp i flere måneder nå – og så begynte han bare å mase med det samme jeg kom inn døra om at vi skulle finne på noe! Æsj – smågutter, altså! Håper du, mamma og bestemor er fornøyde med innsatsen min, mormor – jeg gjorde i hvert fall så godt jeg kunne! Ha en fortsatt god førjulstid! Stor slafsenuss fraNordisk Juniorvinner Norske-Gadi

Brev fra Gadi kommer HELT sikkert senere... SÅ stolt!!!!

2011-12-11T13:47:00.000+01:00

Nordisk Junior vinner i Stockholm : Gyllene Ridgens I belive in Gadi ♥♥♥ Bestefar Milo 2 beste veteran med CK:) ♥ ♥ ♥ Fyttikatta, så stolt jeg er.... Mormor Gadi og mamma Diva er ikke mindre stolte, "les" har fått så mye godis idag, biteben, at de tror det er juleaften. " Muttern" er så glad idag og bruker muligheten her til å ønske alle eiere og firbenter en god advent... Oppfordrer også resten av firbentene (eiere) til å sende mail til meg, så jeg får lagt det ut på bloggen....Så stolt av dere alle sammen og "mormoren" altså jeg, vil så gjerne følge med, slik er det med "mormorer", du vet:)

Takk for telefon Synnøve, du er den beste ♥

Jeg har miste så mange umistelige i år, barnebarnet Daniel og farmor Lise til eldste barnebarnet Birgitte, og flere i familiens ytterkant, jeg sørger de alle......

Mammaen til I-kullet Diva er en sprek Dame, pappa Milo og mammaen er min Gadi :)

Så dette er en bønn til alle "valpe eiere" skriv og fortell hvordan livet med firbentene er :)

Takk i forkant, klemmer Berit, Gadi og Diva :)

Brev fra Zimba H-kullet

2011-12-05T14:38:00.000+01:00

Heia Berit,

nä er vi tilbake fra en lang og spenende helg i Wels/Österrikke.
Vi stär up Lördag morgen kl 3 og kjörte til Österrike kl 4 i morgen.

Sä kommer vi kl 8 til Wels Messe og gär rett in og stilt up kennelboxen.
Dömmingen begynner kl 10.
Lördag var det 10 Hannhunder i Äpenklasse. Men vi var veldig trödt fra lange reise og Zimba fikk bare en veldig bra.

Kritikk:
god störrelse og substans, god hode og veldig bra öyne, god pigment, veldig bra hals, god brystdypte,
Front vinkler i orden, bakk vinkler er tilstrekkelig,
Mä har mer kraft i bevegningen.
Dömmer: Frau Monika Blaha / Österrikke
Sä kjörte vi til hotell, hadde en fin tur med hundene og spiste middag.

Söndag var vi uthvilt og hadde en super start.
9 Hannhunder i Äpenklasse og Zimba fikk etter 10 Runder med läping i ringen Excellent 1 og CACA!

Dömmeren var veldig fornoyd med Zimbas bevegelse sä fikk vi ogsa CACIB og Beste Hannhund.
Wohhhoooo, det er perfekt!!

Kritikk:
big male with enough bones, a little cheeky, could have a little more under the eyes, good neck and back, acceptable crowns,
could be a little better angulated in hind quarters and upper arm, moves freely from side. A little weavy from front.
Dömmer: Frau Eva Liljekvist-Borg / Sverige

Vi er veldig stolt og fornoyd med Zimba og den fantastisk helg.
Mass Klem og nusser
Barbara & Christian med Zimba og maskot Galileo

http://www.hamzabyorfeus.com/

Brev fra norske-Gadi :)

2011-11-28T09:23:00.000+01:00

Mormor – jeg har hatt nok en slitsom helg, så nå ligger jeg rett ut foran peisen igjen…! Synnøve finner på så mye rart som jeg må være med på – men det er jo ganske morsomt, også da – selv om jeg blir så sliten…

I går var vi i Lillestrøm i en diger hall der på sånn utstillingsgreie igjen. Arrangementet het visst Dogs4All og det var mange tusen andre hunder der – ja, ikke bare RRer, altså – selv om det var veldig mange av dem også. Jeg så egentlig veldig få av alle disse tusenvis av hundene, for Synnøve hadde tatt med buret til meg – og der var det faktisk ganske godt å slappe av mesteparten av den lange dagen – vekk fra alt kaoset. Jeg hilste så vidt bare på gamle kjente – de fra Ilseng-gjengen var jo der stort sett alle sammen.

Dommerdama denne gangen var finsk – og kjent fra før at hun er veldig streng. Jeg bekymret meg ikke akkurat for det (ikke at jeg pleier å bekymre meg for noe som helst – jeg har jo stort sett alltid godt humør og gjør det beste ut av det meste). Jeg har jo sjarmert strenge, finske dommerdamer tidligere, så jeg regnet med at det skulle gå ganske greit denne gangen også. Jeg klarte det jo for så vidt på èn måte – jeg var tross alt den ene av kun tre i en stor juniorklasse som fikk Excellent! (I det hele tatt var hun relativt sparsommelig med å dele ut excellent-sløyfer denne dagen.) Jeg løp så elegant jeg kunne, sto bom stille når hun studerte meg, lot henne grave i munnen min, tittet på henne under ”blafrende” øyelokk, logret med halen og sendte henne slengnusser – og i tillegg tok jeg sjansen på å lage litt klovne-ablegøyer da hun skulle måle hvor høy jeg er! (Hun fikk lov til det, altså – jeg måtte bare få henne til å le først!)

Til tross for denne harde jobbingen fra min side hengte hun seg dessverre likevel helt opp i at hun mente kronene mine var skjeve!?!? Det syntes jeg hørtes veldig rart ut – ikke at jeg har sett dem selv – det er vanskelig å se sin egen rygg/skuldre selv med speil…! (Dessuten trodde jeg kroner var noe man hadde på hodet – ikke på ryggen??) Uansett er det ingen dommere som har sett noe feil med ridgen min før – selv ikke dem som er kjent for at de er strenge med sånt? Kanskje dama har skjeve hornhinner – det er det vel noe som heter – og det gjør at hun ser helt skjevt? I hvert fall mente hun derfor at de to andre i klassen som fikk excellent var finere enn meg (enda jeg har slått begge to før), så jeg ble plassert som nr. 3 i klassen.

Ikke fikk jeg en rosa sløyfe av henne heller – og alt fordi de derre kronene mine sitter bitte litte grann skjevt!? Hm – jeg lurer på om hun dama er helt perfekt skapt selv, jeg?? Dommerdama heter Elina Haapaniemi og kommer altså fra Finland. Hun dikterte følgende på den gule lappen om meg:15 mnd. Mycket tiltalende og vakker tispe, men stor. Vakkert skåret hode med herlige typiske øyne i vakker form. Korrekt bitt. Bra benstamme/poter. Bra skulder/bakbeinsvinkler. Tilrekkelig lang ridge – tyvärr inte helt parallelle kronor. Rør seg med bra steg.

Sender med noen bilder som Trond/Hege N. tok.

I dag hadde vi helt andre planer – som tidligere nevnt er jeg jo ikke egentlig en sånn pynte-utstillings-dukke. (Til tross for at jeg på fredag resignerte og innså at jeg ikke kom til å slippe unna å bli badet, så jeg tuslet inn i dusjkabinettet og satte meg helt av meg selv – tidligere har Synnøve måttet bære mine 38,5 kg inn dit…)

Derfor hadde vi avtalt å møte kjentfolk og –hunder i skogen et sted – inkludert Ilseng-gjengen, et par av halvbrødrene mine, og instruktør-Mari! Totalt var vi 9 RRer, og vi skulle trene feltsøk og rundering! Det er jo alt for mørkt til å være i skogen på de vanlige onsdags-treningene nå, så derfor møttes vi på en søndag i stedet. I tillegg var det jo flere der som aldri hadde prøvd noen av delene før, men som hadde lyst til å finne ut om det var noe morsomt! Og moro var det – selv om vi hundene måtte vente mye av tiden i bilen – vi fikk ikke en gang være med på grillingen av pølser!

Jeg husket ikke helt åssen det egentlig skulle gjøres – spesielt feltsøket surret jeg litt med – det var litt distraherende at flere hunder jeg ikke kjenner så godt hadde vært der før meg. Runderingen gikk bedre – i hvert fall etter at jeg hadde tenkt meg om, sett meg litt rundt og oppdaget at Hege D. satt der ute i skogen – og henne kjenner jeg jo! Det var enda to stykker til som hadde ”gått seg bort” i skogen også, men da hadde jeg jo husket åssen man gjør det, så de fant jeg lett – også hun siste som jeg nesten aldri har sett før!

De fleste av de andre, med et par unntak, var jo helt nybegynnere, men alle fikk til det de skulle og var flinke på sitt nivå! Oona var også med og hun kan jo alt det der fra før, men hun har visst aldri vært riktig så dyktig og ivrig på runderingen som hun var i dag! Hun satt i bilen og bjeffet mens hun ventet på tur og nærmest skalv av iver før hun fikk beskjed om at hun kunne løpe ut og søke – hun visste nøyaktig hva som foregikk!

Halvbrødrene mine var også ivrige – selv om de ikke ante hva de skulle eller i det hele tatt hva de drev med – de hadde jo aldri prøvd noe av det før, men de er jo alltid entusiastiske for det meste og de fikk da til noe, de også. Instruktør-Mari sa det samme til dem som hun og Synnøve har sagt til meg hele veien – det gjelder å trene hodene våre mest mulig så vi blir slitne mentalt – da er vi greiest å ha med å gjøre, er mest fornøyde og kan bli hva som helst når vi blir store!

Jeg synes nå selv at jeg alltid har vært grei, jeg da – men de siste par ukene – og spesielt på den vanlige treningen – har både Synnøve og Mari syntes at jeg har vært eksepsjonelt konsentrert og lydig! Synnøve har til og med lurt på om det er noe galt med meg, siden jeg har vært så oppmerksom og villig! (Det er nok bare på tull, altså mormor – så du trenger ikke bli bekymret – jeg er frisk som en fisk!) Jaja, sier hun – du skal se det hjelper til slutt å trene og trene og trene!?!

Håper du har det bra, mormor! Det var kjempefint vær i skogen i dag, men ellers har det blåst en del de siste dagene (også i kveld) – og de sier det er ”Berit” som gjør det. Det er vel ikke deg, mormor – du gjør vel ikke sånt??

Mildt og deilig er det også fortsatt ute om dagen – ganske annerledes enn i fjor da lille meg frøs nesten hele tiden! Hils Damene! Stor slafsenuss fraNorske-Gadi

PS. Fikk noen bilder av Hege N. fra skogsturen i dag også, men det var visst ingen av Gadi der…

Zimba har vært på utstillingshelg i Stuttgart :)

2011-11-14T09:52:00.017+01:00

Hei Berit og de brune damene,

Vi kommer hjem fra en super utstillingshelg i stuttgart.
Lördag var 16 hannhunder i äpenklasse og det var veldig masse godt komkuranse, men Zimba löper og stär perfekt og kommer i endrunden og fikk en excellent 4!!

Kritikk fra Lördag:
Sterk, rasetypisk hannhund, bra proporsjoner, uttrykksfulle maskuline hode, veldig god kroppen, bra vinkler og muskler i bakk, korrekt hale og ridge, fri beweglighet, godt presentert.
Dömmer: Frau Ahrens/Österikke
Excellent 4

Sondag var ogsä 16 hannhunder pämeldt, men det var bare 12 hunder i äpenklasse som stilte.
Zimba var veldig trödt og ikke motivert men det gikk veldig bra.
Den Österiske Dömmer liker Zimba og hann fikk excellent 3!!

Kritikk fra Sondag:

Godt proporsjonerte hannhund med typisk hode og bra eye. veldig bra kroppen, tilsterkkelig bryst, bra vinkler, flytende bevegelse, balansert og rulig hund.
Dömmer: Frau Maissen-Jahrisch / Österikke
Excellent 3
Vi er veldig fornoyd med supergutten Zimba og veldig stolt av Zimba sin suksess.

Bilder jeg sende er fra Summershow i Vejen i July.

Masse Hilse fra
Barbara og Christian med Zimba og Galileo

Nytt brev fra norske Gadi

2011-11-09T08:04:00.001+01:00

Mormor – nå begynner jeg å bli godt kjent på veien mellom her og Eidsvoll!! Sist lørdag var vi nemlig enda en tur i Letohallen!! Nå skal vi visst ikke dit på en god stund – men vi skal visst et par andre steder på sånn utstillingsgreie før jul… Også jeg som egentlig ikke er sånn fisefin utstillingshund – jeg trives best i full utfoldelse ute i naturen, jeg! (For eksempel er det mye jobb med å holde jordene fri for kråker – og andre fugler!) Høsten viser seg jo å være en bra årstid -alt jeg kan huske fra i fjor høst er bare at det var så innmari kaldt – det var en ganske traumatisk barndom sånn sett! I år er det jo bare morsomt – ikke kaldt, og herlig søle som man kan frese gjennom på jordene! Men det er jo veldig mye rart å se på sånne utstillinger også, da – så det er jo greit sånn innimellom…! Jeg fikk med meg enda et par rosetter fra Letohallen på lørdag – nok en rosa, og i tillegg en lyseblå – det har jeg jo også fra før. Den lyseblå er visst en slags reserve – vet egentlig ikke hva jeg skal med den – jeg har da ganske mange rosetter hjemme nå, så da trenger jeg vel ikke ha en i reserve?? Jeg fikk også en fin isbjørn i krystall! Heller ikke denne gangen var det noen andre juniorer som var penere enn meg – og det var faktisk bare to tisper der som dommeren likte bedre enn meg! Altså: Exc JK 1JKK Res.Cert 3.BTK Dommermannen er fra Kroatia, heter Zlatko Kraljic og mente følgende om meg:Good built female. Correct head with good expression. Correct ridge. Good topline. Good angles. Moving should be better. Hmph – han har nok ikke sett meg i full fart på jordene eller i skogen hvis han mener jeg kan bevege meg bedre – ikke akkurat lett å vise frem sitt beste i en liten sirkel inne i en hall! (Hadde jeg hatt hele hallen å løpe rundt i – da skulle han sett!!) Apropos full fart på jordene – det skjedde noe rart på jordet ”vårt” her en ettermiddag! Vi hadde hørt en sånn rar bjeffeaktig lyd som nærmet seg oss en stund, men jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det – jeg har da andre ting å drive med. Plutselig fikk imidlertid Oona, Serwa og jeg øye på en kortbeint hund som kom ut av skogen like bortenfor oss – den hadde rimelig stø kurs omtrent i samme retningen som vi var på vei. Det var den som lagde de rare lydene, så da løp vi selvfølgelig bort for å finne ut hva den holdt på med! Det merkelige var at den verken hørte eller så at vi kom – den bare fortsatte med sitt. Alle vi tre stilte oss da i en halvsirkel litt foran den, og den stoppet ikke før den nesten krasjet i oss! Da så den kjempeoverrasket og forvirret ut – bare så rart fra den ene til den andre av oss tre, og skjønte nok ikke hvor vi kom fra! (De er kanskje ikke så smarte, sånne typer hunder??) Plutselig bare bråsnudde den og løp tilbake den veien den kom! Oona og Serwa ble stående igjen litt (og nærmest bare trakk på skuldrene) før de ”jogget” tilbake til Synnøve. Jeg fulgte etter den hunden et lite stykke, for jeg ville gjerne ha snakket litt med den – høre hvem den var, hva den drev med og om jeg kunne få være med på det, og sånn. Jeg prøvde derfor nærmest å ”prikke” den på skulderen for å oppnå kontakt. Men jeg fikk ikke noe svar – den lot som om den ikke så/hørte meg, så til slutt måtte jeg bare gi opp og løp tilbake til Synnøve, jeg også. Synnøve sto bare og lo – av den andre hunden fordi den hadde blitt så overrasket og rar av at vi kom bort til den. Samtidig kikket hun rundt seg og håpet av eieren dens ikke hadde sett oss – kan hende vi hadde forstyrret rådyrjakta litt, sa hun. Rådyrjakt? Man finner da vel ikke rådyr ved å bråke sånn og si i fra på lang vei at man kommer?? Såpass har da jeg skjønt også – man må være stille hvis man skal komme overraskende på et rådyr – Oona og jeg har gjort det et par-tre ganger! Som sagt – den hunden kan umulig være veldig smart… Vi har hørt den siden også (men ikke sett den), så den er nok stadig på leting etter de rådyrene. Synnøve er ikke så glad for at den jakter akkurat der den gjør – dvs. det er ikke så ille at hunden er der, men vi håper at eieren dens kanskje ikke er så ivrig med akkurat den skytingen. Det er nemlig mange flere enn oss som går tur i det området – det går mange stier i skogen på kryss og tvers – og derfor bør de absolutt ikke fyre av noen skudd der omkring i tilfelle de bommer… Vi går nå i hvert fall fast med vester – enten orange eller selvlysende gule – både vi hunder og Synnøve, slik at vi synes på lang avstand og en evt. ”triggerhappy” jeger ikke kan unngå å se oss. Det går bra med meg ellers også. På trening er jeg veldig flink, sier Synnøve! På jobben har Ayorou og jeg fortsatt mye morsomt! Eneste som er dumt er at han begynner å bli lei av å ligge i det buret bak disken som jeg også måtte ligge en del i da jeg var mindre – og som jeg også ble lei av. Derfor hyler han litt innimellom (kan ikke huske at jeg gjorde det??), og da synes jeg fryktelig synd på ham!! Jeg prøver stadig å hjelpe ham – jeg prøver å åpne buret fra utsiden, men har enda ikke fått det til. Så da prøver jeg å bønnfalle både Synnøve og Hanne om å slippe ham ut – jeg setter på meg det mest fortvilede uttrykket jeg har, og går fra den ene til den andre og tilbake igjen for å smiske med dem. Det hjelper ingenting – jeg blir bare så skikkelig lei meg på Ayorous vegne! Det verste er at når han hyler som høyest – i stedet for å slippe ham ut slik han vil – så kommer de med en diger sprøyte med vann som de spruter på ham!! Da blir han stille – for det synes han forståelig nok er litt ekkelt – men jeg synes nok det er enda verre enn ham!! Tenk å være så slemme med en liten baby som han – han er da bare 16 uker gammel!! Jeg kan da alltids tåle litt kjeft som er rettet mot meg – det bryr jeg da meg overhodet ikke om – men at de behandler en uskyldig liten valp slik – det synes jeg er helt forferdelig!! Jeg prøver å gjemme meg lengst under disken og holde for ørene, men det hjelper ikke! Ikke hjelper det å snakke med lederen i Dyrevernsnemnda heller – han er ofte innom, men han ser ikke ut til å bry seg! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe Ayorou – jeg må nok øve mer på å åpne det buret! Noen idèer, mormor? Hils mamma Diva og bestemor Gadi! Jeg er litt misunnelig på mamma Diva som klarte å bryte seg inn og spise så mye hun orket, altså – det skulle jeg også gjerne ha gjort! Stor slafsenuss fraNorske-Gadi

Kerstin har sendt bilder av Themba :)

2011-11-06T08:44:00.001+01:00

Bilder av Ossi fra G-kullet

2011-11-02T08:11:00.001+01:00

Ossi reiste til Finnland med Meri-Tuulia :o) Her med samboer Leo..

Daniel, mitt barnebarn har forlatt oss.......

2011-10-29T11:42:00.000+02:00

Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Aldri mer tid
for trøstende armer
for naken nærhet
for vennskap
for samvær
for kjærlighet

for markjordbær
for vårens første fioler
for solskinn
for sno og snø

Aldri mer tid
for familie
for venner
for glede
for sorg

Aldri mer tid
for oss
Din smerte er heldigvis over
og minnene vil hos alle bestå.

Sta som dvergbjørka stod du imot
sykdom og smerte,
mens alle som var glad i deg håpet på et mirakel,
men selv dvergbjørka må gi tapt
når stormen blir for sterk

Hvil i fred, Daniel ♥

Brev fra norske Gadi ;=))

2011-10-29T10:58:00.000+02:00

Hei igjen mormor:)

Mormor - det er meg igjen! Jeg var i Letohallen igjen i formiddag og "hentet" enda en rosa rosett og en kaffekopp (tom, altså)! Det er visst veldig mange utstillinger for tiden - og enda er vi med på knapt halvparten - det får være grenser for hvor ivrige vi skal være, sier Synnøve. Det er jeg jo enig i - selv om man treffer en del kjente, så er det jo litt slitsomt også når man må stå opp så tidlig, og det er så mye rart å se på der. Det er jo morsommere å rase rundt på jordene eller i skogen - men heldigvis drar vi helst på de utstillingene som er relativt nære, så da rekker vi begge deler! Jeg vant juniorklassen også i dag - fikk CK, men likevel syntes dommerdama at det var 3 tisper som var penere enn meg! (2 av dem stilte i åpen klasse. Det var ganske mange flere tisper med, altså - bare så det er sagt...) Altså ble resultatet: Exc 1JKK CK 4BTK. Dommerdama er fra Belgia og heter Rita Reyniers. På den gule lappen dikterte hun: 14 months. Well developed for age. Good proportions in head and body. Good ear and tailset. Correct bite. Very good ridge, just long enough. Nice forechest. Expressive head. Depth of chest good for age. Good earset and hindquarters. Moves well, steady for age. Så da har jeg tydeligvis lykkes i å trene opp lendemuskulaturen min de siste 14 dagene... ;-) Jaja - sånn er det med utstillinger... Ørene mine var hun tydeligvis spesielt fornøyd med, siden hun nevner dem to ganger... I går hadde vi ikke tid til å dra på utstilling - på formiddagen hjalp jeg nemlig Synnøve med å trille hjul til bilen vår og sprute vann på den. Det var bare meg som fikk være med på det, og jeg tenkte at vi sikkert skulle gjøre noe som var morsomt, men så var det egentlig fryktelig kjedelig...! I hvert fall var jeg vakthund og holdt utkikk etter skumle ting mens Synnøve var konsentrert om hjulene og bilen - jeg sa høyt og tydelig fra til henne hver gang jeg hørte det rørte seg hos naboen, men hun var egentlig ikke så takknemlig for at jeg gjorde det... Etterpå gikk vi tur på jordene, og så dro vi hjem til arbeidskamerat Ayorou og Hanne. Da trodde jeg at vi skulle dit for å leke med Ayorou, men han lå visst bare inne foran ovnen og gadd ikke komme ut for å si hei engang... I stedet måtte jeg vente i bilen en stund mens Hanne og Synnøve holdt på inne i stallen - det var visst sånn hestetannpuss igjen. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hilse på ponnien Per, som jeg har møtt tidligere. Jeg synes fortsatt han var litt skummel, men kanskje ikke så mye som før - så Synnøve og Hanne gjorde ikke fullt så mye narr av meg som forrige gang jeg møtte ham... Til slutt skulle visst Per frisere seg - dvs. klippe håret sitt, så da dro vi hjem. Etter at vi kom hjem fra Letohallen i dag dro vi også en tur på jordene. Det er like morsomt hver eneste gang, det - å spurte over jordene og løpe av seg masse energi! I tillegg var det i dag godt å få bort noe av den verste ren hund shampo-lukta. Jeg måtte jo vaske meg i går kveld - igjen - og da rant møkkvannet i dusjen... Deilig da i dag å få tilbake det beskyttende jord/gjørmelaget som jeg er overbevist om at huden trenger... Alle var med på turen, selvfølgelig - Inka, Serwa er jo på besøk hos oss igjen om dagen - mormor Eva har lang høstferie i Spania. Sender med bilder som Mette G./Hege N. tok i dag. Det er bl.a. et bilde der jeg hilser på en baby som har flyttet inn hos ene broren til Bee. Jeg har aldri sett et så lite menneske før - det var ganske rart, men morsomt! Hun fikk et stort nuss av meg, og det syntes hun var helt greit! (På det bildet ser du forresten det nyeste halsbåndet mitt - det er visst håndlaget til meg av noen Masai-damer i Kenya - det har visst noe med Fair Trade å gjøre!) Ellers driver vi med de vanlige tingene – jobber, trener og går tur. De siste par ukene har vi vært på mini-RR-treff på tirsdager der vi trener litt lydighet, utstilling og sånn. Bl.a. så har flere av halvbrødrene mine vært der – og i tillegg til at de ligner på meg utenpå så har de en tendens til å gjøre ganske mye ut av seg – ergo lik meg på den måten også, sier Synnøve!?! Derfor mener hun visst at nettopp vi – Mig-barna – har ekstra godt av å trene og stimulere hodene våre regelmessig og variert slik at vi blir slitne og ikke finner på så mye hyss! På onsdager har vi da den andre treningen – nå er det litt for mørkt til å være i skogen, så vi har gått over til mer lydighet der også. Det begynner å bli ganske kaldt nå, så Synnøve lovte å ta med teppe eller helst jakke til meg neste gang, for jeg ble litt skjelven i fellesdekken til slutt forrige uke… Hils alle! Snakkes! Stor slafsenuss fraNorske-Gadi med fine ører..

Brev og bilder fra Decibel :o)

2011-10-14T09:41:00.001+02:00

Hej Berit,

Hoppas att allt är bra med er.

Vi har lagt upp lite nya bilder på Decibels blogg
ifall du vill se hur fin hon är. Denna gång är det
bilder på när hon busar med sin ridgebackkompis Bo
som är ca 8 månader gammal.

Kram från Johan, Ann-Charlott och Decibel

Brev fra norske Gadi ;=))

2011-10-11T11:19:00.001+02:00

Gratulerer med dagen, mamma Diva!! Håper du har hatt en morsom dag – bedre enn den jeg har hatt, i hvert fall… Jeg har vært i Vikingeskipet på Hamar og kastet bort mesteparten av en flott høstdag på en sånn stå-pent-og-løpe-elegant-i-ring-greie – IGJEN!! Det gikk vel ikke akkurat sånn veldig bra, men jeg fikk da Excellent og plassert som nummer 3 i juniorklassa, så da var det vel ikke helt galt …! Jeg slapp å få nok en sånn rosa rosett med hjem i dag – det var det vel i grunnen svært få som fikk – ingen av de andre juniorene heller. Dommeren hadde nok tatt på seg blå-gule eventyrbriller i dag – det var enkelte ting som var nesten litt for opplagt, og andre ting som ikke hang helt på greip, for å si det sånn… Han heter Hans Almgren, og på den gule lappen min står det:Bra størrelse. Utmerket kjønnspreg. Utmerket pigment. Velrundede øyne. Bra kjaker og bitt. Velansatte ører. Rundet hals. Fin overgang nakke/rygg. Bør få mer muskulatur i lendeparti. Lengde passende ei tispe. Mørk farge, jevn. Rørelse med noe kort steg bak. Artig temperament. Viser seg vel. Det der med at jeg ikke har nok muskulatur i lendepartiet skjønner jeg – og ikke bare jeg – fint lite av… Ett av mine kallenavn er jo nettopp Muskelbunten – og ingen skal komme og si at ikke jeg trener!! Riktignok er jeg slank (som man skal være, i følge legen min) så jeg har ikke akkurat noe spekklag i lendepartiet, og jeg har i hvert fall enorme, velutviklede muskler i hoftene/bakbeina – mulig at det gjør at lendepartiet ser litt smalt ut, men likevel…!?! Dersom dere har noen tips om å trene opp muskulaturen i lendepartiet (uten at lårmusklene blir større – de er nesten for store som de er), er det bare å komme med dem… Personlig så tenker jeg at jeg må få lov til å hoppe opp mer med forbeina – opp på bord/benker/mennesker, osv. – det er jo Synnøve sin skyld at jeg ikke gjør mer av det – hun blir jo så sur! Kanskje han hadde sett bevegelsene mine bedre og sett at jeg har lange nok steg dersom jeg hadde fått lov til å løpe en runde eller to alene??? Jeg var nemlig den eneste som ikke fikk anledning til det – jeg løp bare i fellesrundene først og til sist med de andre…!! Synnøve var ikke akkurat fornøyd med det – hun mistenker at dommeren for lengst hadde bestemt seg og gadd ikke bruke mer tid… Vel, vel – i hvert fall har jeg et ”artig temperament”….!! Det er da noe! Og jeg var veldig flink, sa Synnøve. Ikke var jeg redd for dommermannen – jeg lot ham klå på meg over alt, jeg sto stille og pent hele tiden jeg skulle, og jeg løp så godt jeg kunne da jeg fikk lov til det – det var det ikke alle som gjorde… De fleste andre kjente i den vanlige gjengen var der – i tillegg til mange andre – og det er vel så som så hvor fornøyde de er også… Jeg synes det var kjempemorsomt at Malin G. også var der – hun tullet masse med meg, og jeg er jo ikke akkurat den som er vanskelig å trekke opp…. Oldemor Mette tøyset litt med meg hun også, så vi fikk da noe moro ut av timene vi var der! (Synnøve sitter jo bare der og sier ”nei; nei, sa jeg; legg deg; ro deg ned; ikke dra i båndet; ikke rot i den ryggsekken”, osv, osv – hun er jo bare så negativ og så kjedelig å være med på tur…!!) Etterpå dro vi hjem og gikk en tur på jordet – og jeg fortsatte spurttreningen min på de store, åpne flatene – så kanskje det til slutt hjelper på lendepartiet…?;-) Nå ligger jeg på sofaen og er kjempesliten – jeg orker nok ikke store feiringen på dine vegne i dag, mamma… ”Onkel” Erland har visst også bursdag i dag – han er ute på en båt og skvalper rundt i Nordsjøen et sted… Sender med noen bilder – et av dem fra da jeg fikk smake bløtkake for hittil eneste gang. Det var ikke på bursdagen min, men bare et par dager etterpå…! (Men det var ikke noe lys på kaka, og den smakte egentlig litt rart…) Har du fått kake i dag, mamma? Også er det et par bilder der jeg trener kroppen min – bl.a. et fra da jeg har ”kick” på svabergene ved Mjøsa – det er ganske kult å rase rundt der nede og samtidig prøve å unngå bølgene!! Håper det går greit med dere! Stor bursdagsnuss til mamma Diva, slafsenuss til bestemor Gadi og et stort slafsenuss til mormor Berit!fraen sliten Gadi med lite muskler, men et artig temperament…

Jeg gratulerer H-kullet med 4 års dagen :o)

2011-10-08T01:41:00.000+02:00

N Uch Exgate's Orfeus by Forrest "Milo" og Gyllene Ridgens Gadiwana Gala var foreldrene til H-kullet.

Det kom 8 valper, 4 tisper og 4 hanner den 8. oktober 2007.

Slafsenusser fra mamma Gadi og søster Diva, og ønsker om en flott bursdag fra "mormor" Berit

Brev fra norske-Gadi

2011-10-03T11:16:00.000+02:00

Mormor – rosa er ikke helt min farge, men det er tydeligvis noen som synes det!

Jeg har nemlig vært på sånn fesjå igjen i dag – og fikk med meg enda en rosa rosett hjem – i tillegg til et glass - men ikke noe mer. Nå begynner jeg å få ganske mange rosa rosetter… Venninna mi Gypsy fikk en sånn rød, hvit og blå en, hun – det ønsker jeg meg også…

Det offisielle resultatet heter visst Exc, 1 JKK, CK (Jeg vant altså juniorklassa også denne gangen!)

Dommermannen som så på meg i dag heter Rui Oliveira og er fra Portugal. Han var ganske sparsommelig med ordene, men noe står det da på den gule lappen jeg fikk med meg hjem:

Nice head, very nice shape. Good front and corpus. Very nice shape and movement.

Heldigvis var vi inne i dag – i det derre store huset som heter Letohallen – der har jeg jo vært flere ganger før. Da slapp vi å bli så våte – for det har jo regnet en del i dag også. Derfor gikk vi ikke noen tur senere på dagen heller – Synnøve mente visst at jeg fikk klare meg med utstillingsopplevelsen, selv om vi ikke var der så lenge. Mange av de andre hadde vært der i går også, men det gadd ikke vi – da var jeg på rådyrjakt i stedet…(Hysj….)!! I ettermiddag har vi derfor bl.a. kost oss på sofaen – sender med bilder. ;-)

Ellers har jeg det bra om dagen – du har jo sett av bildene jeg har sendt deg før at jeg har det travelt på jobben. Det er ganske krevende å lære opp han derre Yoro, altså – i tillegg til makulering, kundebehandling og andre ting som i hvert fall jeg ser på som mine arbeidsoppgaver!

Blodsportreningen er over for i år nå – det ble egentlig mye morsommere igjen etter sommerferien – før det syntes jeg egentlig at hele greia hadde blitt fryktelig kjedelig… Imidlertid fikk visst Synnøve litt ekstra hjelp av Hege N. nå utover høsten for å gjøre det enklere for meg – de mente visst begge to at jeg var ”umoden”, og at det var derfor jeg ikke gadd å konsentrere meg skikkelig om å gå lange, 24 timer gamle spor!!? Hørt noe så dumt?! Jeg er da ingen frukt heller – og dessuten - hvis de insinuerer at jeg er barnslig, så er jeg ikke det så!! Jeg er da tross alt fortsatt verdens kuleste tenåring – ja, nå er jeg faktisk nesten voksen, og jeg kan og vet det meste – for ikke å si alt – jeg trenger her i livet! (Bare så synd at jeg har havnet sammen med Synnøve som stadig er like sta, herskesyk og uenig med meg…) Jaja – i hvert fall ble Synnøve og Hege N. mer fornøyde med meg, og det er jo lettere å følge sporet når det er ferskere og mer blod… Jeg tenker at jeg tar den derre sporingen på strak labb når våren kommer igjen.

Vi har også vært en del ganger på den andre hundetreningen etter sommerpausen. De par første gangene trente vi lydighet på en parkeringsplass på Hamar hvor det var så grov grus at det ikke gikk an verken å sette eller legge seg – æsj! Senere har vi vært i skogen og trent bruks – det er bare SÅ kjempemorsomt – og jeg får masse ros!!! Det vi har gjort mest av så langt er feltsøk – der jeg skal finne igjen forskjellige ting som Synnøve har mistet på et område i skogen. Kjempelett, egentlig – men det er ikke alltid jeg gidder å ta med de tingene jeg finner tilbake til Synnøve sånn med én gang. Imidlertid viser det seg at jeg får absolutt mest ros når jeg tar dem med og legger dem rett i hånda til Synnøve, så da gjør jeg det alltid til slutt- På én måte er det jo litt dumt av Synnøve å ikke passe bedre på tingene sine, men siden det er så morsomt å finne dem igjen så har jeg foreløpig ikke sagt noe på det…

Forrige uke skulle vi prøve en ny ting på trening. Jeg skjønte ikke helt hva det gikk ut på til å begynne med, jeg. Rundering kalte de det. Noen sto ute i skogen bak trærne og klappet i hendene – og så mente visst Synnøve at jeg skulle finne ut hvor hun/han hadde gjemt seg og hvem det var??!?? For det første var det nesten mørkt da det endelig var min tur – så det var umulig å se vedkommende skikkelig, og dessuten skal man da ikke bare storme bort til den/de/det man finner der ute i bushen – å gjøre sånt i den afrikanske villmarken kan jo være direkte livsfarlig!! Imidlertid viste det seg etter hvert at jeg kjente veldig godt alle de tre som hadde gjemt seg – og de hadde masse ros og godteri til meg da jeg skjønte hvem det var!! Så da var det egentlig ganske morsomt likevel, og de lo av meg og jeg følte meg kanskje litt dum for at jeg hadde bjeffet sånn på dem… (Ikke det at jeg var sint på ordentlig, altså – jeg bare ropte til dem at hvis de ikke passet seg så kom jeg til å stikke og overlate alt til Synnøve…) Neste gang skal jeg få prøve mens det fortsatt er dagslys – da tror jeg det blir enklere…

Heldigvis har det ikke regnet riktig hver dag i det siste – det er da noen dager innimellom hvor vi kan løpe i skogen eller på jordene uten å bli alt for våte og møkkete! Vi hundene har nå på oss oransje ”vester” når vi er på tur – det er for at vi ikke skal ligne for mye på rådyrene. Det er nemlig jakttider rundt her, og Synnøve og Eva har mer enn én gang fått høre fra rådyrjegere at vi RRer er veldig lik rådyr – men vi regner med at rådyr ikke har på seg slike vester, så da håper vi at evt. jegere ser forskjell…:-O

Jeg tror jeg har glemt å fortelle deg om den fotosessionen som det var snakk om i forbindelse med bursdagen min! Det viste seg at det de skulle ha bilder av var hoftene og albuene mine – og jeg skulle sove gjennom hele seansen!! Derfor husker jeg nesten ikke noe av det – jeg fikk bare et sånn stikk i låret, og da var jeg bare helt utafor resten av dagen slik jeg var før en gang… Dette skjedde på jobben – allerede dagen etter fødselsdagen! Bildene ble sånne rare svart/hvite, og Synnøve sendte dem til noen i Oslo som så på dem – og på en eller annen måte så de en B i hoftene mine og en 0 (A) på albuene mine!?! Jeg aner ikke hva det betyr, men Synnøve sier at det vil si at jeg sannsynligvis aldri kommer til å få vondt noen av de stedene, og at jeg tåler å drive med all den fysiske treningen jeg bare orker! Det er jo ganske kjekt å vite, og selv om jeg følte meg litt rar en stund var det ikke vondt eller noe. Jeg oppfordrer derfor alle søsknene mine som ennå ikke har gjort det, til å ta en tur til veterinæren og be om røntgen av hofter og albuer! Dessuten vet jeg om flere som også er interessert i å vite resultatene – pappa Mig har visstnok sett seg ut flere damer (han må være veldig dameglad, og ikke spesielt trofast…?), og da er det veldig viktig å vite mest mulig om oss barna hans som allerede er her!

Apropos fysisk trening – nettopp fordi Synnøve var fornøyd med åssen hoftene og albuene mine ser ut inni, fant hun ut her en dag at det var på tide at jeg skulle få prøve meg som trekkhund!! Hun kjøpte ordentlig sele til meg og belte til seg selv – og så ble Oona og jeg spent fast og vi la av gårde bortover veien. Jeg fikk være lederhund – og det var egentlig kjempemoro! Eneste som var litt dumt er at det er visst ikke lov til å snuse noe særlig – verken på den ene eller andre siden av veien – det blir i grunnen akkurat som når man går i vanlig bånd – og det er i hvert fall ikke lov til å snuse litt på høyre side av veien, og så krysse over til venstre side, og sånn frem og tilbake! Imidlertid fikk jeg veldig mye ros da jeg gikk rett frem og trakk i selen! Jeg trakk i grunnen både Oona og Synnøve, jeg – Oona hadde også på sele og gikk bak meg, og hun var heller ikke spesielt fornøyd med at jeg virret frem og tilbake over veien – hun så ganske oppgitt ut en stund… Mot slutten av turen kom det en fremmed dame gående bak oss et stykke – og hun sa til Synnøve at hun kunne godt forstå at det var slitsomt med valp (vet ikke helt hvem hun mente da - ikke jeg i hvert fall, for jeg er da ikke valp lenger?!?), men at det var veldig morsomt å se noen med så mye humør og livsglede! (DA mente hun i alle fall meg – jeg nærmest danset jo bortover veien med logrende hale og kikket meg rundt på alt som var å se – livet er jo herlig!)

Sender med noen bilder av litt av hvert!
Snakkes! Håper det går bedre med deg.

Stor slafsenuss til alle dere fra

Norske-Gadi

Norske Gadi har det gøy med sin nye medarbeider på veterinærklinikken :)

2011-09-30T09:53:00.001+02:00

Hei igjen!

Flere bilder av Yoro og Gadi som jeg har fått oversendt fra Hanne (Yoros eier).

Morsomt på jobben!!

Synnøve og Gadi

Hilsen fra Fabian og Gunnar

2011-09-26T08:38:00.000+02:00

Hallo,

Her har du en liten hilsen fra meg igjen. Jeg har det veldig bra : -)).

Mvh

Fabian og Gunnar

Brev fra norske_Gadi

2011-09-05T09:08:00.000+02:00

Hei mormor!

Legger med et bilde av dagens fangst!!! Jeg har vært i Drammen på 2
utstillinger på èn dag: Både med Norsk Leonberger Klubb og liten
spesialutstilling med Norsk Rhodesian Ridgeback KlubOppsummert resultat: 2 x Exc., 2 x CK, 2 x 1JKK - men uplassert i begge tispefinalene.

NRRK hadde premier til alle klassevinnerne. Leonbergerklubben kåret i
tillegg beste Junior - jeg ble BIR og BIG Junior, men uplassert i
BIS-finalen!!

Ikke verst med tanke på at det regnet mer eller mindre hele dagen - jeg
HATER regn og syntes hele dagen var kald, våt, ufyselig og totalt poengløs!
(Hadde kanskje hjulpet litt om jeg hadde fått smake litt på premiene jeg
vant, men det fikk jeg jo ikke lov til...) Jeg ville helst ligge under
teppet i teltet hele tiden, men innimellom ble jeg likevel dratt med ut og
det ble forventet at jeg liksom skulle konsentrere meg og se pen ut i det
forferdelige været..! Synnøve mente visst at det burde være mulig for meg
også å glemme været litt slik som de fleste andre, og prøve å gjøre en liten
innsats så kanskje jeg kunne ha fått enda flere premier - lett for henne å
si som sto der med fullt regntøy med hette! Jeg gir blaffen i at de andre
ikke så ut til å synes det var så ille som meg - JEG syntes det var over
grensen til dyreplageri slik som jeg frøs og så våt som jeg ble - da bør
ingen klage når jeg likevel fikk med meg to klasseseire, to CK, en BIG og en
haug med premier!! (NRRK-dommeren lurte til og med på om jeg hadde skadet
meg fordi jeg sto og løftet på det ene beinet, men det gjorde jeg bare fordi
det var så vått på bakken og jeg klarte bare å holde ett bein i lufta om
gangen...)

Min eks-heiagjeng feiget forresten ut og sviktet denne gangen også - jeg
gikk jo videre til BIG og BIS-finaler, men de dro hjem før vi kom så langt.
De skyldte på at de skulle i bursdag, men jeg vet nå ikke jeg...;-) (De så
faktisk veldig våte ut alle sammen - min gode venninne Gypsy søkte på et
tidspunkt tilflukt i teltet mitt hun også og ville helst ligge under teppet
med meg, men det gikk ikke lenge før hun ble tauet ut igjen hun heller...)

Ingen av oss orket verken å stille opp for eller ta bilder heller, så senderbare med et bilde av alle premiene.

Jeg fikk med meg et par gule lapper hjem også. På den fra Norsk Leonberger
Klubb har dommer Paolo Dondina fra Italia diktert følgende:

Correct bite. Feminine head. Dark eyes. Correct body shape, front and feet. Good pigment. Moves with enough drive.

På den fra Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb ville John-Sigve Berg fra Norge
at det skulle stå:

12 mnd. Utmerket type og størrelse. Feminin helhet. Bra hode, noe luftige
ører. Mørke fine øyne. Korrekt bitt. Utmerket hals. Korrekt over- og
underlinje. Godt utviklet front for alder. Moderate vinkler foran - bra bak.
Utmerkede bevegelser og bra stabil for alder. Korrekt ridge. Bra farge og
pels. Utmerket vist. Bra temperament.

Jeg ble veldig sliten etter en sånn dag - har sovet nesten sammenhengende
fra da jeg endelig fikk lov til å legge meg i bilen og til nå. Jeg har
heller ikke orket å tisse i det hele tatt siden vi dro hjemmefra kl 7 i dag
(nå er klokka 21.30) - det er alt for vått!! (Og bæsje er i hvert fall helt
uaktuelt!!) Jeg hadde nok med å komme meg fra garasjen og inn i huset da vi
kom hjem kl 20 pga det regnet så kraftig - ønsker meg en garasje som er
innebygget i huset med bare en dør imellom...

Håper det går greit med deg, mormor. Jeg hører at du har problemer med noen
steiner. Legen min har alltid sagt til meg at jeg ikke har lov til å spise
steiner, for da kan det fort skje at jeg må operere dem ut igjen. Har ingen
sagt det til deg, mormor?? Krysser labbene for at alt går bra, i hvert fall.

Stor, trøtt slafsenuss fra

Gadi (leder for foreningen Ridgebacker mot regnvær...)

Premier Drammen 04.09.11.JPG

Brev og bilder fra Susanne Mölborn, Fasibi, Simba og Bakiri. Fasibi er fra F-kullet :)

2011-09-01T23:29:00.001+02:00

Hej!

Fasibi mår alldeles utmärkt, han är matglad och mattefixerad. :) Jag har tatt tatt lite nya bilder på dem:)

Kram Susanne

Simba forsøker å få igang Fasibi

Vakre Fasibi fra F-kullet

Hele gjengen

Hundenes senger :)

Brev fra Synnøve og norske Gadi

2011-08-29T11:31:00.000+02:00

Vi fant 4 kg kantareller på turen i dag!

Og noen ble veldig slitne etter 3,5 timer i skogen… (Og fikk to små kutt under labben, er litt halt nå og måtte dusje/understellsbehandling på alle oppskrapingene/sårene/overfladiske hudbetennelsen på magen og nedover beina etter at vi kom hjem i kveld…)

Vi lagde deilig suppe av noe av soppen vi fant i dag. I løpet av siste 6 dager har vi – hovedsakelig jeg – plukket 9 kg kantareller – dette i tillegg til anslagsvis 3 kg tidligere i sommer. Ganske fornøyd med det – og har nå fryseren full av kantarell!

Takk for hyggelig samtale før i dag. Snakkes!

Klem fra Synnøve

Slafsenuss fra sopp-lei Gadi (sopp-plukking er bare sååå kjedelig!)

Brev och foto ifrån Marita och Wilma

2011-08-22T16:32:00.000+02:00

Hejsan Berit!!

Nu äntligen fick jag tummen ur å skicka bilder. Ledsen att det dröjt, men men. Med Älskade Wilma är allt bara bra.

Önskade iblant jag hade hennes energi å leklust. Efter oprationen när dom tog bort livmodern, tycker jag att hon blivit mer lekfull.

Matlusten är det inget fel på;) Expert på att öppna skåp å kolla in vad som finns på bord å bänkar.

Skickar några bilder som jag tog i dag.

MVH

Marita & Wilma

Brev fra Kerstin och Themba

2011-08-18T21:28:00.000+02:00

Har varit och HD/ED röntgat Themba idag.

Det var digitalt så det var ingen tydlig bild i svartvitt utan en bild i vitbeiga/ ljusgråa nyanser så det var omöjligt att se tydligt hur det såg ut då det inte fanns någon klar avgränsning mellan ledkulan och ledskålen men illa var det inte i alla fall, det lilla jag kunde urskilja.
Före det hade vi tid hos veterinär för hans kisande. Naturligtvis kisade han inte då, det gör han bara ibland. (Perra gjorde dock en lysande imitation av det för veterinären)
Veterinären kollade om han hade någon synnedsättning (vilket han inte hade) och reflexerna (som var dåliga på vänstra ögat.) Hon lyste sedan ögat med 3 olika instrument och hittade inget fel.Hon är nästan klar med sin utbildning till auktoriserad ögonlysare och gjorde en ögonlysning, dock gäller den inte officiellt eftersom man ska ha något medel i ögat innan ögonlysningen och veterinären ska vara auktoriserad .
Hon tyckte inte att ögonlysning av en auktoriserad veterinär var nödvändig, hade något varit fel hade hon sett det.
Så diagnosen är nervskada. Hur den kan ha uppkommit eller om den var medfödd och utvecklats under uppväxten kunde hon inte svara på.
Att det skulle bero på att Essi flätade till honom när han var valp fann hon otroligt då det var så långt ner på kinden och detta kom ett par månader efteråt.
Han ska ha ögondroppar som är långvarigt återfuktande 2 gånger dagligen resten av livet, kisandet kan bero på att han inte blinkar så ofta som han ska med det ögat så det blir torrt.
Får se om kisandet går bort med ögondropparna och i så fall om ögondropparna räknas som doping eller om det går att ställa ut honom. Det hade ju varit roligt att ställa ut honom några gånger (och lite mer om det gått bra) men inget jag lider av att det troligen inte kommer att gå att göra.
Themba uppförde sig exemplariskt hos veterinären. (Hade mina tvivel om det, han är stökig just nu.)
Vägde honom där, 42 kg , han är ca 70 hög. Vet inte om jag sagt det tidigare, men han är fulltandad. (Bad dessutom veterinären kontrollräkna idag.)

Kram Kerstin

Hurra, hurra, hurra......

2011-08-15T18:56:00.000+02:00

X-Ray Resultater fra Zimba er kommet:-))))

HD: A2 ED: 0
OCD: free

Vi gleder oss masse!!!
Hilsen
Barbara

Barbara Vogel & Christian Nordheim

Adolf-Ehmann-Strasse 11

73257 Köngen

Telefon 07024-868258

Mobil 0174-2000958

Vi gleder oss og gratulere, klem og puss:o) Berit, Gadi og søster Diva

http://www.hamzabyorfeus.com/

Brev og bilde fra Fabian og Gunnar G-kullet

2011-08-14T11:29:00.000+02:00

Hei, her kommer det en liten sommerhilsen fra Sørlandet.

Her står det bra til selv om sommeren har vært så som så. Selv om været ikke har vært så bra, har det ihvertfall vært bra nok for våre daglige turer i skog og mark.

Hvordan står det til hos dere?
Mvh fra

Fabian og Gunnar

Gratulerer med dagen I-kullet

2011-08-11T08:52:00.000+02:00

Brev fra Norske-Gadi

Hei mormor!!!

Kan du synge en sang til meg i dag?? Jeg vet nemlig ikke om det er noen andre som kommer til å synge bursdagssangen til meg i dag!!!

For det er jo ett-årsdagen vår i dag!!! Hurra, hurra, hurra for meg (og de andre)!!! Jeg tror kanskje jeg må ordne feiringen selv – med mindre det er noen som planlegger et skikkelig ”surprise-party” for meg, men jeg tviler egentlig… Oona har fortalt at bursdagsfeiringer ikke pleier å være noen ”big deal” her i huset – det beste jeg visstnok kan håpe på er å få slikke et nesten tomt yoghurt-beger i lunsjen på jobben…! Det er ganske dårlig gjort, da – dersom jeg ikke får gaver eller noen ting – spesielt siden det tross alt denne gangen dreier seg om meg og min første bursdag!!!

Jaja – vi får se – vi skal visst jobbe til klokka i hvert fall er halv seks også, så det blir kanskje ikke tid til den helt store festen. Det hadde jo vært kjempekult om for eksempel Gunhild og Birgit og jeg (altså Gypsy og Bee) kunne ha et heidundranes ”tenårings-partai” – fortrinnsvis alene hjemme!!! Bare tenk deg hvor moro vi kunne hatt det! Det kan jo hende vi uansett kan treffes for en skikkelig løpetur snart – nå har de så smått begynt å treske jordene rundt her, så vi kan løpe over alt – og småsøsknene til Birgit skal snart flytte, så da får hun litt bedre tid.

Synnøve har visst forresten sagt at jeg ikke kan få noen gave fordi hun har ikke helt oversikten over hvor mye penger vi har – verken her hjemme eller på klinikkens bedriftskonto. (Ikke får hun betalt regninger heller, men det kan da umulig være et problem?) Hun kommer nemlig ikke inn på nettbanken for å sjekke før hun har rukket en tur i banken – ”noen” drev visst og ryddet her inne på stua en dag mens hun var ute i hagen en liten tur, og hun påstår at den derre bank ID-brikken ikke helt tålte den ryddemetoden som ble brukt…(?) Ja, ikke vet jeg – men ting skal da ikke bare ligge og slenge rundt omkring heller!

Når jeg tenker meg om har det visst vært litt snakk om at jeg skal få en tur til fotografen – eller noe sånt – de var i hvert fall snakk om å ta noen bilder, men det merkelige er at det var visst av hoftene og albuene mine – ikke det pene hodet mitt (altså det 4. vakreste hodet i Norge)… Jeg er litt usikker på om det kan klassifiseres som gave – men den fotosessionen er i hvert fall noe som skal skje i og med at jeg fyller ett år – og det kommer visst til å skje i løpet av de nærmeste dagene, antagelig (litt etter hvor travelt vi har det på jobben – og når Synnøve får tak i ny bank ID-brikke så hun kan få betalt noen for å se på bildene…(?)).

Jeg kan godt skrive litt om den turen til Ransäter – bare gi meg noen dager. Vi har hatt det fryktelig travelt på jobben i det siste – veldig mye å følge med på hele dagen, og etterpå har vi ofte vært i skogen og løpt en tur. Og da løper jeg nesten full speed i en time – innlagt diverse raid rundt omkring for å utrede forskjellige lukter m.m. – så når vi endelig er hjemme igjen er jeg så sliten at jeg nærmest bare sjangler inn døra og rett i buret for å legge meg nedpå litegrann… Når det har gått nærmere 1 time så krabber jeg ut for å spise middag, og så stuper jeg inn igjen for å hvile litt til… Først ved ti-tida på kvelden er jeg såpass at jeg kommer inn i stua for å kose litt med Synnøve i sofaen før det er leggetid… Det er ganske slitsomt med sånne dager, men det er fryktelig moro også, da… Synnøve er også godt fornøyd – for jeg har ikke overskudd til å finne på så mye hyss på når jeg er så sliten…. Men jeg skal ta meg sammen og sette meg ned å skrive litt de nærmeste dagene, mormor… Vi tok ingen bilder i Ransäter, men det har vel du…

Jeg kunne forresten ha skrevet på dagen i går –på morgenen hadde jeg overhodet ikke lyst til å gå ut i det hele tatt – jeg ble tvunget ut og fikk ikke komme inn igjen før jeg hadde tisset, og etter frokosten prøvde jeg å nekte plent å komme ut av buret igjen da vi skulle dra på jobben. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kunne få lov til å være igjen hjemme?! Det var jo et så forferdelig ekkelt vær ute – det regnet noe fryktelig til langt utpå dagen – det kom visst nærmere 30 mm i løpet av morgenen/dagen! Oona har jo regnfrakk – men jeg har ikke fått dét engang, jeg!! Æsj og fysj så ekkelt det er med regnvær!! Heldigvis ble det fint vær utpå ettermiddagen, så da gikk vi i en skog der jeg ikke har vært så mange ganger før – og det var ganske artig med nye lukter.

Jeg lurer forresten på om jeg skulle ha vært på sånn understellbehandling som du var på med Pajeroen din… Jeg tror kanskje det hadde vært lurt å sprøyte magen og beina mine med olje (eller kanskje jeg kan bruke sånn tykk vaselin som sånne feltritts/terrengritt-hester bruker?). Jeg er nemlig fryktelig oppskrapet, full av riper og småsår under hele magen (begynner midt på den hvite flekken min og brer seg bakover), og nedover alle beina. Legen sier at det kommer av at jeg ganske ukritisk løper gjennom alt som er av kvist, kvast, bringebærkratt, brennesle, tistler, osv – det er visst bare flaks at jeg (foreløpig) ikke har måttet sy flere ganger! (Oona sydde ett sting på det ene kneet for bare et par uker siden – hun har visst hatt ett eller to sting både her og der flere ganger denne sommeren og fått flere nye arr…) Det klør litt å være så oppskrapet og irritert i huden, men det hjelper litt å få på en slags spray – selv om den er litt ekkel… Legen truer også med at jeg må dusje med en spesialshampo en av de nærmeste dagene – den skal visst også lindre og hjelpe litt på den overfladiske hudbetennelsen… Æsj… Jeg har egentlig ikke noe i mot å gå på badet – jeg går dit ofte helt av meg selv, jeg – men jeg blir veldig mistenksom og løper og gjemmer meg når Synnøve plutselig absolutt vil at jeg skal være med på badet…

Fortsatt god bedring, mormor! Stor slafsenuss fra
Bursdagsbarnet Gadi!!

Mormor Gadi og mamma Diva gratulerer :)

Gammelmormor, mormor Gadi og mamma Diva gratulerer dere alle sammen og håper dere får den beste dagen:

Happy birthday to you, happy birthday to you you, happy birthday to I - kullet. Happy birhtday to you! :)

Brev og bilde fra norske -Gadi

2011-08-01T07:06:00.000+02:00

Hei igjen, mormor!
Jeg håper de som ikke ha svart på dette tidligere har et lignende uttrykk som meg på det ene bildet her… (Sånn som jeg får når jeg vet at jeg har gjort noe jeg ikke burde, men håper på tilgivelse likevel…J) Jeg bruker det egentlig ganske ofte – håper at det sparer meg for litt kjeft, men er ikke sikker på hvor godt det virker egentlig… Synnøve mener også at det er ganske avslørende – det er ikke alltid hun egentlig har sett hva jeg driver med, men når hun snakker til meg og jeg kommer med et sånt uttrykk vet hun i hvert fall at jeg har gjort noe som ikke er lov…

Noe annet som jeg har begynt å benytte meg av mer og mer i det siste – uten at det vel egentlig har hatt den store suksessen så langt – er tydelige, oppgitte, høylytte sukk… For eksempel når Synnøve maser om at jeg skal legge meg og jeg slett ikke har lyst – da sitter jeg bare og ser meg rundt – og sukker dypt… Og så tenker jeg at det er urettferdig at det alltid er meg som må gi meg – kan ikke hun gi seg av og til også??

Jeg har blitt helt hektet på bringebær, mormor! Nå lar jeg alle fugler seile sin egen sjø – alt for mye jobb å få tak i dem uansett – da er det mye enklere og bedre med bringebær! Jeg bruker nesa og øynene når vi er i skogen og søker meg frem til det som er av bringebærkratt, og det viser seg å være ganske mye av det over alt! Der blir jeg stående til de andre har gått langt videre – noe som for øvrig er dårlig gjort – de kunne jo vente på meg! Bringebær er jo bare så innmari godt!!!!

Gleder meg til du skal være heiagjeng for meg igjen! Håper det ikke blir alt for mye regn…

Slafsenuss fra
Bringebær Gadi
PS! Vi kommer nå den 13.08. vi, da – fortsatt…

Sender med noen andre bilder også – der jeg driver og tuller litt med Oona og Sture Struts (han lever enda – så vidt…).

Themba letar gömda korvbitar

2011-07-29T12:04:00.001+02:00

Brev og bilder fra Therese och Kira:o)

2011-07-26T19:58:00.002+02:00

Hejsan

Jag kommer gärna på valpträffen bara det är lungt här hemma.. Så du kan ju räkna med mig i alla fall så hoppas jag att jag kan komma..

Jag skulle anmäla Kira till ras specialen i askersund den 14:e augusti. men så hade jag visst missat att bli medlem i srrs :( så jag han inte..

Men jag ska ställa i ransäter och så funderar jag på Backamoutställningen den 28/8. Har ju inte blivit så mycket ställande nu när jag mått dåligt men ska försöka åka på de som går nu.. Funderar även på stora stockholm och My dog. Får se vad plånboken säger ;)

Kira har varit lite hängig nu ett tag, hon hade en jätte reaktion på en fästing och fick en jätte svullnad av den.. Men det har lagt sig nu och jag tror inte det är någon risk för borelia.. Hon reagerar ganska kraftigt på bett överhuvud taget..

Vi går fortfarande kurs och Kira är jätte duktig, men hon är överallt och ingenstanns hela tiden på kursen.. lite svårt att fokucera ;) Men det är ju så när man är ridgeback och ung.. svårt att få ordning på huvudet och kroppen på en gång ;P

Kira är ett riktigt vattendjur :) Hon blir helt galen då hon ser vatten, det kvittar om det bara är lite i ett dike eller en stor sjö så ska hon bada. Hon var så upptagen av ett dike på en promenad för någon vecka sedan så hon missade ett träd som stog precis brevid diket. Det upptäckte hon först då hon i räserfart sprang med huvudet före in i trädet. Det tog tvärstopp, men det var bara att ruska av sig och fortsätta..

Kira är otroligt försiktig med valpar har vi märkt. Vi var och hälsade på en liten stövare på 10 veckor och Kira tog hand om henne som en liten porslinsdocka ;) Men hon var lite äcklig när hon kom och ville busa när Kira ville vila, Usch tycket Kira då, men den lille fick väll hållas då ;)

Massa kramar Therese och Kira

Brev og bilder fra norske-Gadi

2011-07-23T10:05:00.001+02:00

Jeg har fått en ny rosett, mormor!

I dag har Synnøve og jeg vært på tur til Våler i Solør – sammen med mange andre mennesker og hunder!

Da vi sto opp i dag tidlig sa Synnøve at vi skulle til Vålerbanen i dag. ”Tøft”, tenkte jeg – Vålerbanen er jo en sånn racerbane (for biler) – så da tenkte jeg at vi sikkert skulle kjøre rundt der i full fart i Honda’en vår og ha det skikkelig kult!! Det tror jeg hadde vært noe for meg! Men da vi kom dit fikk vi bare beskjed om at vi måtte parkere bilen på banen, og så måtte vi gå et stykke videre – helt til vi traff på noen kjentfolk! Det viste seg at hele Ilseng-gjengen var på plass, i tillegg til en del andre mennesker som jeg også har sett før! Det krydde visst også av halvbrødre der – både store og små! Jeg snakket i grunnen ikke så mye med noen av dem, jeg – holdt meg mest sammen med Bee og Gypsy som jeg kjenner best. Vi satte oss ned midt i hele gjengen – og der ble vi sittende en stund og vente. Det viste seg jo at det ikke var noe race vi skulle være med på – bare en sånn greie hvor vi skulle stå og vise frem hvor vakre vi er og også løpe en runde eller to.

Etter langt om lenge ble det endelig vår tur til å vise oss frem for dommeren (etter prikkedyrene denne gangen også). Siden utstillingen foregikk på en racerbane skulle man tro at det var plass nok til å lage en utstillingsring som var stor nok til at vi RRer skulle få vist frem hvor mye fart det er i oss, men det var visst ingen andre som hadde tenkt på det…! Dommerdama var hyggelig, vi løp litt rundt i sirkler (bokstavelig talt – det var jo ikke akkurat noen langsider der) og jeg sto så pent jeg kunne. Dommerdama bestemte til slutt at jeg skulle få to røde og ett rosa silkebånd – det betydde at hun syntes jeg var Excellent, og jeg vant juniorklassen og fikk CK!! På plassen bak meg kom oldemor Mette og Gypsy – og de fikk også lov til å være med inn igjen litt senere da vi skulle løpe med de andre som hadde fått rosa sløyfe. Imidlertid måtte de gå ut av ringen igjen ganske fort den andre gangen – sammen med flere andre. Til slutt sto vi igjen fem stykker i ringen, og da kom dommeren bort til oss og sa takk for i dag – og det betydde visst at også vi måtte gå ut – så det ble ikke flere sløyfer på meg i dag. Men fordi jeg hadde fått det rosa båndet kunne vi etterpå gå bort til en bod og hente en stor rosa rosett, og så fikk vi med et håndkle (som jeg kan bruke på stranda eller når jeg dusjer) og litt godteri! Det var jo ikke verst!!

Jeg var i grunnen ganske sliten innen vi var ferdig med alt sammen – det var en ganske varm dag, og mye rart å se, lukte og høre. Synnøve sa jeg var veldig flink – ikke bare i ringen, men vi hadde ikke med bur i dag, og likevel lå jeg mye av tiden helt rolig på teppet eller gresset ved siden av Bee og Gypsy og bare så meg rundt.(!)

Før vi dro hjem fikk vi med oss at storebror fikk hannhund-certet, og èn av lillebrødrene mine ble BIM valp! (Pappa Mig er altså pappaen til dem også.)

Dommerdama var svensk og heter Tina Permo og på den gule lappen hun dikterte om meg står det:

Feminin, utmerket hode/uttrykk. Korrekt bitt. Bra øyne/ører. Utmerket hals/overlinje/kropp. Bra ridge. Korrekt svans. Utmerkede vinkler/ben og tasser. Fin pels. Rør seg med bra steg.

Sender med bilde som Mette tok av meg til slutt.

Stor slafsenuss fra

Norske-Gadi

Norske-Gadi på besøk ;=))

2011-07-19T11:53:00.001+02:00

På lørdagen 9/7 fikk vi besøk av Eva, Synnøve og Norske-Gadi. De handlet litt først og så kom de som avtalt hit og tok med seg sol, nydelige blomster og godt humør.

Norske-Gadi hilste pent når Synnøve slapp henne ut av bilen og jeg stod der med sjøbeina mine, trygg trodde jeg...Det blir jo gjerne litt klemming og prat da , så like oppmerksom var jeg tydeligvis ikke hele tiden, sukk...Så der lå jeg strak ut med kameraet gud vet hvor, mens Gadirampen koste gørren av seg, Veldig morro og det går jo ikke ann å si noe etterpå, men jeg skal "konse" veldig neste gang du kommer altså Gadi, ler.....

Vi hadde en fortreffelig dag to og firbente. Spiste og slappet av i solen mens praten gikk og de firbente løp rundt og *lekte* hvem løper fortest, eller noe slikt! Etter en matpause, skiftet vi bentøy og la ut på tur i skogen. Det var rimelig varmt og skogen har enda noen dype lommer med vann som det var godt å rulle seg i for Damene og junioren..... Mamma Diva satte opp farta og jeg tror faktisk junioren hennes syntes hun løp frekt fort:)) Tenke seg da at mammaen løp fortere enn henne til tider, men gøy måtte hun syntes det var, for når Diva la seg ned i vann eller myr, så var hun der og pirket på henne: Kom igjen da muttern! Det ble mye og god løp og lek på hundene.

På ettermiddagen renset vi jorbær på terassen alle quinder, ler....og koste oss med jordbær og fløte! Eva og jeg, som er fra veldig møblerte hjem, gapler..fikk også et glass hvitvin til! Synnøve var sjåfør og fikk bare en minisipp...for å se om vinen var brukanes og det var den faktisk!

Tusen takk for en veldig hyggelig dag Eva, Synnøve og Norske-Gadi, dette blir ikke siste gangen! Vi gleder oss til å se dere igjen.

Slafsenusser fra Damene og en stor klem fra meg Berit

Hilsen fra Papito (g-kullet)

2011-07-14T15:13:00.001+02:00

Hei mormor, søster Gadi og Speedy Gonzales-Diva! Takk for sist! Det var gøy å se dere igjen i forrige uke for nå var det jammen lenge siden sist jeg var der. Muttern har sagt at det ikke blir så lenge til neste gang vi kommer altså!

Gadi, Diva og meg øverst...som seg hør og bør...må jo passe på damene!

Her står vi på "utsiktsposten" vår og speider etter noe interessant....det var litt dårlig med det denne dagen..

...min kjære søster Gadi...

meg og speedy i bakgrunnen....

...speedy hadde ett rolig øyeblikk så da rakk muttern å ta noen bilder av fartsfantomet...

...ellers så er det ofte sånn bildene av Diva blir på tur i skogen...hihi...

Diva har det med å sneie forbi oss litt eldre og verdige...nesten så vi kolliderer av og til og da tenkte jeg at nå får jeg vise jentungen en gang for alle at slik gjør man bare ikke!....Weeeeeeeee....no kjem eg Diva...med eller uten et lite prolaps i ryggen og noen ekstra kilo på panseret...

Moooahhhhh............

.....her skjønner Diva at de gamle fortsatt er eldst.....smart jente!

Idag fikk vi en veldig trist beskjed om at pappan min: Shavano's Boss Quentin sovnet stille inn igår, 12 år gammel. Rest In Peace, fatter'n! Vi tenker masse på matte Åsa og vet hun er veldig lei seg nå. Varme klemmer til deg!

Matte Åsa tok dette bildet av pappa Q 18 juni.

Ha det bra mormor, mange klemmer til deg og jentene fra Papito....muttern hilser.

Brev fra Norske-Gadi

2011-07-10T10:10:00.001+02:00

Mormor – jeg er en fuglehund!!

Ja – ikke en slik stresset, masete setter eller noe sånt, altså – det blir for slitsomt - pluss at de er jo ikke fuglehunder sånn på ordentlig – de skal jo bare peke på fuglene… Nei – en ordentlig fuglehund fanger jo fuglene helt selv!!! Så langt har jeg fått tak i to stykker!! Og jeg jobber iherdig hver gang vi er ute i skogen for å få tak i flere – jeg skal nok klare det! Det er flest av dem på de store flatene der skogen ble hugget i vinter. De ligger nede i kvisthaugene, og så flyr de av gårde når de ser at jeg kommer! Jeg tror at de prøver å erte meg, for de flyr veldig lavt i luften foran meg – så da kan de ha det så godt når jeg får tak i dem! Synnøve sier imidlertid at det nok ikke er sant – antagelig prøver de å lokke meg vekk fra redene sine… Æsj – spiller det noen rolle, da? Det er da vel nok fugler i verden – det kryr jo av dem over alt, og tross alt har jeg ikke tatt så mange?!? Synnøve og mormor Eva er ikke så glade for min nye interesse – de sier det er stygt gjort og at jeg kan bli satt i fengsel for miljøkriminalitet! Er det sant, mormor?? Jeg spiser ikke opp dem, altså – jeg slipper dem etter en stund – ”catch-and-release” er det noe som heter – det er jaktformen som jeg praktiserer. Imidlertid påstår dyrlegen at det ikke går an å gjøre med fugler – om ikke andre skader så får de sjokk og dør av langt mindre – og det vil ikke hjelpe med umiddelbar veterinærbehandling… Jaja – som sagt, er det så nøye..?

Sender med noen bilder så du kan se selv – de er kanskje ikke helt skarpe, men man må løpe mye og fort for å få tak i de fuglene! På et par av bildene kan du se at jeg har fugl i munnen – så jeg skrøner ikke!

Jeg trener fortsatt blodspor ukentlig, men nå som jeg har oppdaget fuglejakt synes jeg egentlig det er mye mer actionfylt og spennende! Det kan man i hvert fall ikke si om blodspor – synes egentlig det er litt kjedelig, jeg…

Ellers har vi det veldig travelt på jobben om dagen – mange hunder og katter som går inn og ut, så det er mye å følge med på. Jeg har i hvert fall blitt litt flinkere til å stort sett holde meg bak disken og bare kikke på avstand på alle som passerer forbi (da får jeg mest ros og godbiter også). Det er mye rart, altså… Jeg er veldig fascinert av kattunger – jeg ønsker meg veldig en – eller i hvert fall å få hilst på en… Men Synnøve sier at det tør hun ikke – hun synes visst at jeg er vel intens i min interesse…(?)

I helga var jeg forresten i 70-års dag. Det var litt kjedelig, for jeg måtte ligge en del i bilen, men innimellom var det artig også! Det var noen barn der som gjerne ville hilse på meg, leke med meg og kose med meg! Det var så gøy – barn er morsomme skapninger!

Håper dere har det bra!

Snakkes!

Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi

PS! Jeg har jammen noen flotte søsken – og ikke minst verdens kuleste brødre! Så fin Maximus’ TV-sofa har blitt – jeg har stor forståelse for det der med ”bus i kroppen”! ”Pubertets-råtte” hørtes kjent ut - mulig noe sånt har blitt sagt om meg også…?

Brev ifrån Maximus :)

2011-07-06T11:33:00.001+02:00

Hej käraste gammel Matte!!

Här kommer en liten hälsning ifrån skärgården och framför allt mig, Maximus! ...som har det hur bra som helst här på landet. Jag leker och badar glatt, men ligger ofta och vilar av mig värmen i skuggan. Men trots allt ligger jag helst och vaktar lilla Savannas vagn! Jag får förja med på alla promenader och springturer med vagnen och då när hon vill hålla i kopplet går jag snällt bredvid.

Matte tycker att jag varit jätte duktig, men ibland blir hon arg när jag hittar på bus. Då skäller hon på mig och kallar mig "Pubertets-råtta!!" - vad nu det ska betyda?? Allt jag vet är att det liksom bara sprudlar till av bus i hela kroppen ibland och då måste man ju få leka av sig! Tex, bita lite i tv-soffan, eller hoppa runt i mattes säng och bita sönder kuddarna, eller röja Benjamins rum är ju också kul. Jag har ju t.o.m. lärt mig hur man öppnar dörrar och en gång lyckades jag faktiskt att låsa upp ytterdörren då matte gått ut en stund. Men jag låg snällt kvar i hallen när matte kom hem. Då blev hon så glad och förskräckt att hon började gråta! Så det gjör jag inte om ;)

Hoppas att ni alla mår bra och att solen skiner ordentligt på er.
Matte hälsar så jätte mycket till dig, Berit och skickar en stor, stor kram.

xx Max

Brev fra Kerstin och Themba

2011-07-03T11:22:00.000+02:00

Hej!

Essi börjar närma sig höglöpet, jag är förvånad över att Themba tar det så lugnt. Visst han är intresserad av henne, särskilt hennes kiss och bakdel (som hon gärna vänder upp) men inte mer än så. Ännu...

Han går bra ihop med andra hundar, valpar som vuxna, även hanar.

Han gillar att bära, så jag har en "repknut" med mig när vi går ut som han får bära en bit, annars håller han mig i handen eller bär kopplet. Han lägger ner den när han ska lukta/ kissa, sedan tar han upp den när han är klar och ska gå vidare.

Repknuten är bra då han aldrig blir trött på att matte så ofta "tappar" den så han får leta reda på den.

Den är min så den har han bara till låns när vi är ute och jag bestämmer att han får ha den. Förr låg den på hatthyllan, ur fickan stal han den, men numera ligger den i en låda i hallen då han hämtade ner den från hatthyllan för att leka med den.

Den stora glassbiten på en halvliter som han stal ur 2-litersbyttan sjönk tänderna ner i och fastnade så den kunde husse lätt plocka ur munnen på honom. Kunde inte låta bli att skratta åt honom: där stod han med en jättebit gräddglass i munnen och kunde inte tugga och svälja.

Han vaktar ingenting, allt går att plocka ifrån honom även ätbart direkt från munnen ( om man hinner innan han har svalt det) om än något motvilligt. Han stjäl annat också men tuggar inte sönder något, strimlar bara papperslappar ibland, och släpper direkt om man sträcker fram handen och säger tack.

Till hans fördel ska också sägas att han har slutat med att hoppa upp och slå tassarna i bröstkorgen på en när man kommer hem eller han bara vill påkalla uppmärksamhet.

Eftersom jag inte går upp kl. 4 på morgonen (som Themba tycker att jag borde göra eftersom alla andra gör det) trots att han pussar mig och sedan när jag dragit täcket över huvudet kärleksfullt gör rent det öra som går att nå (begriper inte hur han får ner sin stora tunga så långt ner i hörselgången) har han numera börjat med att köra upp någon slemmig leksak i ansiktet på mig när jag konstigt nog inte pigg och leksugen ivrigt hoppar upp ur sängen fast han frestat mig med att fara runt och leka med den i sovrummet.

Kram Kerstin

Brev fra Decibel! Se even bloggen :)

2011-06-29T12:41:00.001+02:00

Hej Berit,

Hoppas att allt är bra!
Jag har uppdaterat Decibels blogg med lite nya bilder.

Vi har kört både långt och kort med Decibel i bilen och hon
sköter sig utmärkt (sover) vad vi än gör. För ett par veckor
sedan var vi på namngivningskalas tillsammans med 25 andra,
både barn och vuxna, i en tvårumslägenhet. Efter 10minuter
la sig Decibel mitt på golvet i vardagsrummet och sov.

Vi hade räknat med kaos, men så blev det inte =)

Klem fra Decibel, Ann-Charlott och Johan

http://decibel.aaspere.se/

Ines på utstilling i Avesta den 20:juni 2011:O))

2011-06-26T12:05:00.001+02:00

På lördagsmorgonen packade jag och Anna bilen för att åka till Avesta på deras nationella utställning. Jag skulle ställa ut Ines och Anna skulle visa upp sin 5 månader gamla Schnauzervalp Sally för uppfödaren. Jag hade med mig tygburen för första gången och hade föreställt mig att jag skulle sitta vid ringen och titta på bedömningen med en kaffekopp i handen och en hund i buren.

Avesta är en av mina favoritutställningar, det är stora gräsmattor och gott om utrymme, ingen fin bruksmiljö eller slottspark bara en vanlig idrottsplats men så skönt att kunna röra sig utan att behöva trampa på någon annans packning.

Det var 25 anmälda i rasen och i juniorklassen startade 5 tikar. Domaren, Laura Cox, från Irland var jättetrevlig och bra med hundarna. Hon tog ganska lång tid på sig med varje hund och kände igenom dem ordentligt. När det var dags för att titta på bettet så backade Ines lite, jag tog tag i hakskinnet för att hålla fast henne men det tillät inte domaren. Hon ville inte skrämma Ines utan tog sig tid och pratade och kelade lite med henne tills hon fick se på tänderna. Klok människa.

Ines skötte sig bra i ringen idag, även om hon är livlig och har svårt för att vara still, och vi fick en riktigt bra kritik och ett CK, jag har uppdaterat under resultat. För övrigt så gick det inte så bra med buren, Ines vägrade att sitta där när det fanns så mycket roligt att göra. Hon vill helst bara leka med alla. Men jag blev tröstad av en snäll man med RR-hane som kom fram och hälsade på Ines och sa att jag hade en så fin och så glad hund. "Det är så här dom ska vara som juniorer om det ska bli bra när dom är 2 år, dom måste tycka att utställning är roligt" och det är väl sant kanske även om matte blir helt slut.

Brev fra Mygg-Gadi :(

2011-06-23T11:46:00.000+02:00

Mormor – jeg har vært på sportrening!!!

…og jeg var ikke alene… Det var minst èn million mygg der også – og alle var visst ute etter meg….

Disse bildene er tatt for ca 4 timer siden da vi kom hjem fra treningen. Heldigvis har jeg egen lege – og det var veldig kjekt så jeg kunne få en heftig sprøyte med kortison så fort vi kom hjem… Det har hjulpet litt – alle vablene på kroppen er nesten borte nå, og jeg er ikke riktig fullt så hoven i ansiktet lenger… Legen sier at hun aldri har sett en så allergisk reaksjon på myggstikk (for det kan ikke ha vært noe annet), men så har hun aldri sett så mange mygg på ett sted heller, da… (Store var de også – Flisa-myggen blir jo bare en mini-mygg i forhold…)

Det klør litt, men det går visst bra hvis jeg ligger helt stille og sover – det gikk greit å spise middag også, heldigvis.

Nå skal jeg visst få anti-mygg midler (kanskje et sånt kjekt halsbånd som mamma og bestemor har) og antagelig også allergi-medisiner før vi drar på trening neste gang…

Synnøve sier at jeg ligner mest på en Shar Pei – og jeg tror ikke hun mener det som et kompliment… Hadde hun villet hatt Shar Pei, så hadde hun kjøpt seg en, sier hun…

Forsiktig nuss fra

Mygg-Gadi

Brev og bilder fra Norske-Gadi

2011-06-21T07:00:00.033+02:00

Mormor – du er den beste duskedame og heiagjeng jeg har hatt!!!

Så bra at du (og mamma Diva og bestemor Gadi) kunne komme og være heiagjeng for meg på RR-spesialen i helga!!! Det var jo tydelig at det hjalp!!! Til og med dommeren skjønte nok at den ”duskedama” som sto og heiet på sidelinjen var mormoren min!!! (Ikke rart hun ikke turte annet enn å sende med meg noen sløyfer og rosetter hjem…!)

Bortsett fra at vi måtte stå veldig tidlig opp to dager på rad – enda det var helg – var det ganske artig medd RR-dagene! Det vil si – søndagen var best, da – lørdagen var litt kjedelig innimellom for det regnet en del, men Oona, Serwa, Inka og jeg lå jo tørt og godt og slappet av i teltet vårt. Søndag morgen var det jo mye bedre vær, og da vi kom til Malungen var jo du på plass allerede – så artig! Plutselig var det i gang og det vår tur – jeg skulle jo inn i juniorklassen – for første gang på offisiell ”voksenutstilling”! Jeg var faktisk den yngste av alle som var med i den offisielle utstillingen – jeg hadde jo fylt 10 måneder bare dagen før! Det var mange deltagere så det var lenge å vente før dommeren og eleven hennes skulle se litt nøyere på meg. De virket jo ganske hyggelige og hilste pent på meg før de begynte å plukke og ta på meg overalt. Det var jo greit nok – jeg syntes bare de var litt uhøflige da de begynte å diskutere snuta mi bokstavelig talt rett over hodet på meg – som om jeg ikke var der! Dommeren mente visst at den var noe kort – vel, vel – jeg har blitt kalt ”pitbulltryne” før, jeg – det var visst en periode i barndommen min da snuta mi virket enda kortere og bredere enn det den er nå – så jeg tok meg ikke spesielt nær av det… Til slutt ville dommerdama at jeg skulle løpe – og det er jo alltid morsomt, så Synnøve og jeg løp av gårde rundt i den store ringen – og jeg prøvde å løpe så elegant jeg kunne! Dommeren hadde sagt dagen før at hun ønsket at RRer skulle se ut som om de kunne dra på ”lejonjakt” uten å bli ”lejonmat”, så jeg forsøkte å vise at jeg har masse muskler og spenst så jeg kan klare å hoppe unna en løve! Vi måtte løpe flere runder før hun var fornøyd, og til slutt kom den hyggelige ringsekretæren med et rødt bånd til oss og sa at jeg var ”Excellent” – derfor skulle jeg få komme inn og løpe mer litt senere!!!

Synnøve sa at jeg hadde vært kjempeflink og endelig fikk jeg litt godbiter!!! Det hadde vært smått med dem tidligere, men det var visst fordi dommerdama hadde sagt at det ikke var lov i ringen – hun mener visst at vi hunder skal kunne stå stille lenge nok og bli sett på og tatt på av dommeren uten å måtte bli distrahert/fôret med godteri! Alle ble jo først litt overrasket av dette, men så sa Synnøve etter at hun hadde tenkt seg om at det var jo egentlig greit nok – i en lydighetsring er det jo heller ikke lov med godbiter, så da bør det egentlig ikke være noe annerledes i en utstillingsring. Det gjelder bare å ha trent nok på forhånd! Imidlertid innrømmet hun at hun var overrasket over at jeg klarte å stå så stille med så god kontakt og konsentrere meg så lenge uten annet enn verbal belønning!! Hrmf – akkurat som om jeg ikke kan når jeg vil!! Jeg er da ikke dum, heller – trent mye lydighet har jeg også!!

Etter enda mer venting fikk vi komme inn i ringen igjen. Da skulle vi løpe om kapp med de andre som hadde fått rødt bånd av ringsekretæren – det var ikke så veldig mange andre tatt i betraktning at vi var opprinnelig 14 stykker i klassen. Vi løp og løp – i flere runder – og til slutt var det bare oss og en ekvipasje til som løp. Den andre hunden løp først foran meg, men så viftet dommeren med armene og Synnøve og jeg satte opp farten, passerte den andre hunden og kom først frem til den røde hundefiguren som sto fremst på kortsiden der dere satt – det vil si vi vant! Det var da jeg fikk øye på deg, mormor – du hoppet og danset og viftet og skrek!! Jeg syntes det så kjempemorsomt ut og ble veldig glad – Synnøve begynte også å le – og det gjorde jammen ganske mange av de andre som satt rundt der også!! Så kom den hyggelige ringsekretæren tilbake og ga oss et nytt rødt bånd i tillegg til et rosa – det betydde visst at vi skulle få komme tilbake og løpe enda mer, myye senere på dagen! Attpåtil fikk vi en fin bok om nesearbeid – der står det visst mange nyttige tips om ting vi kan gjøre så jeg kan få brukt nesa mi enda mer enn det jeg gjør allerede – og ikke minst fikk vi en stor sekk med fôr – en av de sekkene som hadde vært innom hos oss på klinikken før de ble kjørt ut til Malungen, og akkurat den sekken som jeg hadde tenkt jeg skulle åpne for kvalitetskontroll på jobben før Synnøve kom og halte meg vekk….!!

Da alle – du også, mormor – endelig hadde roet seg litt, sa Synnøve at det var best jeg gikk og la meg i buret sammen med Oona for å hvile meg før vi skulle inn igjen. Først fikk jeg heldigvis resten av frokosten min – det glemte jeg nemlig å fortelle deg, mormor – jeg hadde jo nesten ikke fått frokost den morgenen!! Alle de 3 andre hadde fått vanlig frokostporsjon, mens jeg bare fikk noen få, usle fôrknupper… Forrett, kalte Synnøve det – visstnok fordi jeg skulle være ekstra skjerpet i utstillingsringen! Dummeste jeg har hørt – hvordan kan man være ekstra skjerpet hvis man står der med blodsukkeret langt nede i klørne??? Stålvilje og konkurranseinstinkt, kaller jeg det – at jeg altså likevel klarte å vise meg frem fra min beste side til tross for at jeg var nærmest halvt ihjelsultet!! Uansett var det i hvert fall godt å endelig få et skikkelig måltid før jeg kunne tusle inn i teltet vårt og ta meg en god lur.

Langt utpå dagen hadde dommeren endelig sett på alle tispene, og vi skulle inn i ringen igjen og løpe med alle de andre som også hadde fått rosa bånd. Vi sto aller fremst i rekka og ledet an hele forsamlingen rundt i ringen. Vi løp og stoppet, løp enda mer og stoppet igjen flere ganger – for hver gang vi stoppet sendte dommeren noen av de andre ut av ringen – de var nok for trege til å løpe... Til slutt sto vi bare fire stykker igjen!! Da hadde vi god plass og kunne gi alt! Vi ledet også i siste løperunden, men da vi passerte dommeren stoppet hun oss ved den grønne hundefiguren så vi endte sist av de fire… Det var jo litt dumt, tenkte jeg – men før jeg fikk tenkt noe mer, kom jo du, mormor, i full fart inn i ringen og både jeg og Synnøve fikk masse nusser og klemmer – så da var det sikkert ikke så dumt likevel…! Da vi fikk summet oss litt oppdaget vi at det var oldemor Mette og Zahra (samboeren til bestefar Milo) som sto på plassen foran oss – og det viste seg at de andre foran oss også var sjampinjonger (eller er det championer?) fra før – og altså en del eldre enn meg! Det vil si – hun svenske som vant (og som også ble BIR) var ikke norsk sjampinjong fra før, men fikk certet og ble det der og da. Jeg måtte derfor nøye meg med reserve certet – og det er jo bra det også! Jeg fikk i hvert fall en stor, lyseblå rosett til samlingen min! Alle sa jeg hadde vært kjempeflink og er kjempepen (alt det der visste jeg jo fra før) – og jeg fikk masse gratulasjoner fra en haug med mennesker – og det tror jeg du også gjorde, mormor?!

Tidligere på dagen hadde ringsekretæren også gitt meg en lapp hvor det sto at jeg også skulle være med å konkurrere om premien for beste/peneste hode! Vi skulle derfor enda en gang inn i ringen igjen, men denne gangen slapp vi å løpe og det var heller ikke så nøye at vi skulle stå veldig pent. Det viktigste var at vi skulle se på dommeren og sette opp det vakreste uttrykket i ansiktet som vi kunne – og det faller jo selvfølgelig svært naturlig for meg… Igjen var det opprinnelig mange i ringen, igjen sendte dommeren ut den ene etter den andre – og igjen var vi blant de fire siste! Jeg konsentrerte meg så hardt jeg kunne for vise mitt mest sjarmerende meg, men av en eller annen merkelig grunn valgte hun likevel ut en annen som fikk premien… Det var greit, sa Synnøve – hun er visst ikke SÅ glad i champagne… (Hadde jeg visst på forhånd at premien kun var godteri beregnet på mennesker, vet jeg ikke om jeg hadde giddet å prøve så hardt, altså…)

Til slutt fikk vi med oss at bestefar Milo ble BIR Veteran (heia bestefatter’n) – så da må vi i vår familie si oss fornøyde med RR-dagene 2011! Endelig kunne vi så pakke sammen hele flyttelasset vårt og dra hjem for å slappe av litt etter en begivenhetsrik dag. Det var kjempekoselig at du, mamma Diva og bestemor Gadi ville bli med hjem til mormor Eva etterpå – da fikk jeg anledning til å vise dere litt av Stange vestbygd, og at vi har det ganske fint her også med god plass til å løpe!!

Dommerdama heter forresten Leni Finne, og på den lappen jeg fikk av henne hadde hun diktert følgende:

Korrekte proporsjoner. Kraftig benstamme. Korrekt hodeform, dog anelse kort i snutepartiet. Trevligt uttrykk. Vackra mørke øyne. Velb. øron. Korrekt hals og overlinje. Knapt forbryst. Anelse brandt overarm. Korrekt brystk. Velvinklet bak. Tilrekkelig ridge. Korrekt steglengde. Anelse utådvridne haser.

Tusen, tusen takk, mormor – for at du kunne komme og heie meg frem!! Det er jo umulig å si hvordan det hadde gått dersom du ikke hadde vært der og trådt til for fullt!!!
Det verste med hele greia – sier Synnøve – er at det kan hende vi nesten er ”nødt” til å være med på flere utstillinger nå – siden det gikk så bra på denne… Du stiller vel da, mormor??

Snakkes!
Stor slafsenuss fra
Norske-Gadi

Norske Gadi

mormor Gadi

Mamma Diva

Sommeren 2011 Stacy fra G-kullet og Zoe fra I-kullet på sitt smultronställe :)

2011-06-17T18:20:00.000+02:00

Brev fra Zimba (H-kullet) og familie

2011-06-16T09:34:00.000+02:00

Hei Berit.

Nä er det en stund siden vi har skrevet til deg, her er alt bare i fineste orden.
Som du sikkert har fätt med deg har vi siden januar en hannhund som ble omplassert til oss, Zimba og Leo har gätt veldig fint ilag fra dag en, Leo er en skikkelig gladgutt som bare vill leke ä det er ikke alltid sä enkelt for Zimba siden han er en voksen hund og ha en unghund rundt seg hele tiden men Zimba er veldig tälmodig med Leo og fölger med pä leken sä godt han klarer.

Vi er kjempeglad for at vi har to hunder her nä, da er det ikke sä kjedelig for zimba eller for oss, de to er bare kjempekoselig og sörger for at vi har noe og gjöre til en hver tid, det er helt utrolig og tenke pä at zimba blir 4 är i är tiden flyr vekk när man har det göy :)

I är har det ikke blitt sä mye med utstillling siden vi fikk Leo og han hadde litt problemer i starten med andre mennesker og var veldig usikker og nervös men det er heldigvis gätt over takket vaere mye arbeid fra väres side og zimba sä klart.

Vi gleder oss veldig til i juli da drar vi pä en fire dagers sommershow til Vejen i danmark med fire dager utstilling med fire forskjellige dommere.

I Helgen var vi i saarbrucken og kom pä en fjerde plass i äpen klasse med ti andre hunder i ringen.

Kritikk: 3.5 är hannhund,stor oppbygd hannhund,veldig substans-full,fint hode ä utrykk,faste linjer pä overkroppen,bakbeiner lite vinklet,god brystdybde,for ikke lovt til og bli tykkere!,må hevde seg i front bevegelse.

Plassering: SG4 (Sehr Gut 4)
Häper alt er bra med deg og de firbeinte.

Mange hilsner fra

Barbara,Christian,Leo og Zimba

RR spesialen 2011

2011-06-13T16:27:00.000+02:00

I år var RR spesialen på Malungen Gjestegård i Stange. Norske-Gadi skulle stille søndagen den 11 juni tidlig, da hun debuterte som junior. Synnøve, eier, var der på vakt alle 3 dagene som vetterinær! Norske-Gadi har lenge klagd litt på liten entusiasme i heiagjengen og nå skulle hun debutere i klassen for juniorer. Da ble de i heiagjengen konkurenter og mamma Diva, mormor Gadi og jeg gjorde oss klare til å være heiagjeng/duskedamer for henne.

Med det meste pakket og klart, fikk Damene luftet seg og fikk mat kl.04.00 og 05.30 var vi reiseklare. Været var veldig bra på kjøreturen, overskyet og to, tre dråper regn kom på veien oppover. Vi hadde sjekket YR jevnlig i dagene føre og det så lovende ut på denne dagen. På denne tiden av døgnet var det liten trafikk og vi kom raskt og greit frem.

Vel fremme møtte vi mange gode venner og kjente som alltid. Synnøve og Gadi var der og hele Ilsenggjengen var også på plass. Hege D. og Synnøve hadde telt vi kunne være i og komme unna været, også hvis solen meldte seg.

Solen skinte, som bestilt, etter hvert, og det ble en helt toppen dag for to og firbente og så spennende da! Den spenningen stod Synnøve og norske-Gadi for. Norske-Gadi stilte for første gang i klassen juniorer og var den yngste i sin klasse. Dommeren var finsk og streng. Det ble mange blåfargede bånd hun delte ut. Det var utrolig mange i hver klasse. Totalt var det en 120-125 RR der av begge kjønn.

Norske-Gadi og handler Synnøve løp som en drøm, som vanlig. Oppstillingen for dommeren, med en dommerelev hun lærte opp tok sin tid, men der sto Gadi stødig og lot seg ikke affisere. Dommeren hadde også sagt tydelig ifra om at godbiter i ringen var IKKE lov, det ble vanskelig for mange, da det stort sett er godbiten og kontakten med handleren som får alle hundene til å stå der så lenge! Og ingen løp en eller to ganger for denne dommeren nei, her var det runde på runde i solsteika. Veldig varmt ble det etterhvert, men Gadi klarte den bøjen også hun og virket veldig på allerten over hele dagen. Norske-Gadi og Synnøve vant tilslutt juniorklassen!!! JIPPIII, så stolte vi var. Hejagjengen, altså vi og alle rundt oss, klappet, ropte og skrek G A D I og viftet verre, til og med dommeren smilte aldri så lite:o)

Så var det så klart også mange andre som skulle i ilden, mens norske-Gadi kunne hvile seg litt til neste runde, med resten av tispene.

Morfar Milo hadde dagen før fått pris for beste velbeholdte veteran og ble denne dagen BIR-veteran, vi gratulerer så mye. Vel fortjent Milo og Mette.
Alle resultatene blir å se på NRRK's nettsider, så jeg tar meg friheten til å konsentrere meg om vår going:O)

Norske-Gadi's andre mormor Eva, mammaen til Synnøve kom litt etter Gadi vant juniorklassen. Hun hadde kommet hjem fra Spania om natten, men jammen orket hun å komme og heie hun også. Det er neimen ikke noen dårlig heiagjeng norske-Gadi har. Den er av det trofaste slaget. Vi fikk hilst på Eva også og satt i sammen når Gadi skulle inn igjen. Hvordan skulle dette gå da, med den alle disse utrolig fine RR-Damene i tispeklassen....og så mange de var. Her måtte de deles opp og det var runde på runde for alle sammen. Alle disse hadde jo fått Exelent og rød sløyfe.

Dommeren gikk jo rundt og takket flere og flere som måtte gå ut. Synnøve og Gadi gikk hun forbi, i runde etter runde og jeg kan betro dere at min hvilepuls var høy;=)) Tilslutt var det fire-4 tisper igjen og Synnøve og Gadi var med i den gruppa så vi var vel omtrent spinnville der og da!

På denne spesialutstillingen stilte junior-Gadi opp som yngste og endte opp som 4 beste tispe med reserve certet.

GRATULERER så mye Synnøve og rosett-Gadi, dette var helt toppen og vi var så stolte og glade alle sammen.

Når alt var ferdig på utstillingen ble vi innvitert hjem til Eva på grilling og god mat! Vi takket ikke nei til det! Eva har et nydelig hus og god plass til hunder som kan løpe frie. For en herlig slutt på en helt toppen dag for oss. Vi var ikke hjemme før 22.30 da fikk damene luftet seg igjen og spist, så velvet vi over og sovnet fornøyde alle tre.

Tusen takk til Eva, Synnøve og rosett vinneren Gadi for en spennende og veldig hyggelig dag. Vi gleder oss til dere kommer på besøk hit.

Stor takk til Ilsengjengen ungdommen og voksne, som tok seg så godt av Damene og meg selv.

Klemmer fra Berit, Gadi og Diva

Brev fra Norske-Gadi

2011-06-08T08:28:00.000+02:00

Er du fornøyd med nussene du fikk av meg, mormor??

Jeg lovte deg at du skulle få mange, og jeg holder i hvert fall det jeg lover!! Og jeg er like god på nusser som da jeg var liten og bodde hjemme hos deg, synes du ikke? Hvordan går det med tenna – sitter de på plass enda? Jeg tror egentlig jeg var ganske forsiktig…

Tusen takk for i går, forresten! Det var kjempemorsomt å få komme på besøk! Det som var litt rart var at alt hadde krympet veldig mye siden jeg var der sist…! Stua og terrassen var ikke lenger så stor, og tomta ute var heller ikke så uendelig diger som jeg husket den!? Det var også litt merkelig at den stolen du viste frem og som du sa valper hadde tygget på, var ødelagt aller nederst – nesten på undersiden. Jeg kan i hvert fall ikke ha vært med på å tygge på den – det må ha vært noen av de andre – jeg har aldri gjort sånn ugang, og dessuten hadde jeg i så fall ikke gnaget på den der nede – så liten har da aldri jeg vært!

Beklager at jeg veltet deg (hihi!), men jeg ble jo bare så veldig glad for å se deg igjen – og jeg så at du ikke helt hadde oppmerksomheten på hvor jeg var og hva jeg drev med, men snakket med Synnøve i stedet…!! Du slo deg vel ikke – det var ikke meningen å skade deg, altså – bare finne på litt ”hyss” fordi jeg ble så glad!?

Det var morsomt å få hilse på mamma Diva og bestemor Gadi igjen også – men aller mest moro var det å få leke med søster Kira igjen!! Hun var så kul å ”buse” med – akkurat som før!! Hadde det ikke vært så varmt så hadde vi orket enda mer! Bestemor Gadi var litt unødvendig streng, synes jeg – enda jeg til og med er oppkalt etter henne – men så har jeg jo møtt bestefaren min tidligere og skjønt at sånne besteforeldre tydeligvis kan være både strenge og humørløse, så det beste er nok bare å overse gamlingene – evt. ta igjen med dem... Det hjalp jo ikke på saken at Synnøve oppmuntret både henne og mamma Diva til å sette meg ordentlig på plass enda mye mer enn de faktisk gjorde – hun påstår at jeg trenger det fordi de jeg bor sammen med til daglig ikke er streng nok med meg – den oppsetsige tenåringen kaller hun meg! Det er da ikke sant – sånn unødvendig kjefting trenger jeg da ikke – jeg er gammel nok til å bestemme selv, og dessuten kunne jeg jo i verste fall ende opp med en knekk i selvtilliten…!! Dårlig gjort synes jeg også det var at mamma Diva ikke ble med oss på tur i skogen, men fant et eller annet tydeligvis helt fortreffelig å spise som hun ikke ville dele med oss andre eller fortelle hvor hun fant det! Kira og jeg er da tross alt døtrene hennes, så det minste hun kunne gjøre var å ta oss med til delikatessene!

De andre menneskene som var der virket ganske hyggelige de også. Den eneste jeg ikke er helt sikker på var hun ene, da – hun som sa at hun var min største fan – men samtidig var hun ikke villig til å dele rekesmørbrødet sine med meg!! Jeg tror faktisk hun satte en av de dumme rekene i halsen også – det måtte jo være derfor hun kom med de rare, kremtelignende lydene?? Jeg velger i hvert fall å tro at det var det som skjedde – det kan jo ikke være det at hun ble sur på meg bare fordi jeg slikket litt på maten hennes…?? Det ville i så fall være litt drøyt, da – å liksom skulle irettesette meg - Gadi – mormors egen lille gullklump – rett foran øynene på deg, mormor – og på din egen terrasse!! Da måtte jeg jo også evt. ha sett meg nødt til å vurdere eksklusjon fra fanklubben… Men jeg er storsinnet av natur og blir ikke lett fornærmet, så jeg velger å tro det beste – spesielt siden hun jo ellers virket ganske ålreit… Mener å huske at jeg har hilst på henne før også…

Jeg (og Synnøve) kommer veldig gjerne på besøk mange flere ganger og ser allerede frem til neste invitasjon! I mellomtiden håper jeg at du får anledning til å være sjef for heiagjengen min på RR-spesialen neste søndag (den 12. juni)! Jeg trenger deg virkelig da, for jeg mistenker at den vanlige heiagjengen min svikter meg helt – de skal visstnok til og med prøve å konkurrere mot meg!! Hvis du kommer så kan jeg til og med vurdere om jeg skal holde en aldri så liten turnoppvisning for deg – det er bare det at jeg tror Synnøve ikke blir så blid for det… (Men da kan jo du hjelpe meg? Du og jeg, vet du, mormor!!)

Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Stor slafs og enda flere nusser fra

Norske-Gadi

Minitreffen 4.juni 2011

2011-06-06T10:30:00.001+02:00

Alt lå til rette på minitreffen, sol og sommer, glade teenvalper og maskotten Daffy. Mammaene Therese og Synnøve og fanklubben til I-kullet Veronica og Kent-Erik kom for å se på "ungdomsslynglene". Synnøve og Norske-Gadi var først ute og mormor Gadi, mamma Diva og jeg var raskt på plass for å hilse, veldig spente for å se Norske-Gadi live! Ut kom hun sprettende vakker som en sommerdag:) Hun hilste først på mammaen sin og mormor Gadi. Synnøve og jeg hadde jo også et hilserituale og praten gikk;=)) Når Norske-Gadi ble oppmerksom på meg, var jeg ikke forberedt for å si det slik.. Ut av det grønne kom det fra oven en brun kanonkule på 37,5 kg og "mormora" gikk rett i bakken så brillene spratt meteren unna! Så fort jeg fikk igjen pusten kom latteren og jeg lå lenge nede å bare lo, mens hun, Norske-Gadi syntes det var fælandes gøy og overøste meg med nusser, mange og våte!

Så kom Therese med sin Kira og Daffy. Daffy er en springer spaniel! Kira er så vakker og litt mer forsiktig enn Norske-Gadi, så jeg ble ikke overasket denne gangen, men jeg gikk jo med sjøben resten av dagen:O) Alle disse tre jentene var fortsatt i løp. Så vi tobenten deres tok på oss tursko og vandret inn i skogen, så de kunne blir kjente med hverandre! Åhh hvor de hadde det gøy, ruste rundt og hadde seg i et tempo du sjeldent ser, vi snakker jo RR her da, ler.....jeg ble fort klar over at Diva ikke hang med på turen og jeg visste med en gang at hun hadde funnet noe spiselig. Det er jo uten tvil det eneste som kunne ha lokket henne fra å være med på dette var MAT i noen form:(

Ikke kom hun under turen heller og jeg vet jo at Diva alltid vet hvor jeg er og aldri "går hun seg bort" heller! Hun dukket opp nede på tomten når vi kom hjem igjen, siklende og ikke helt seg selv. Lurer veldig på hva hun fikk i seg, opprørt mage hadde hun ihvertfall og kroppspråket var lavt!

Med mine Damer på soveværelset, så Diva fikk det litt kjølig og rolig, ble det mat på tobentene. Veronica meldte også sin ankomst og Kent-Erik kom etter på motorsykkelen. Nyoperert i magen var han og det var veldig modig med tanke på flyvende store hunder, men de hadde fått rast av seg det meste i skogen og veldig varmt var det! Så for hans del, gikk det veldig greit:)

Praten rundt bordet gikk livelig og det ble mange en god latter, når vi fortalte om hyss på våre firbenter ;=)) Jeg koste "gørren" av meg for å si det slik! Makan til herlige valpeeiere og vakre, goe hunder, skal du lete lenge etter.

En lang, toppen dag og mere lek på de firbente etter de hadde tatt seg en siesta i varmen! Synnøve og Therese tok mange fine bilder og de sendte de til meg samme kveld:) Objektiv som bare en "mormor" kan være så syntes jeg disse jentene mine var det vakreste jeg har sett og for et lynne, helt i min smak!!!

Dette er ikke siste gangen vi skal treffes, det ble vi enige om. I løpet av sommeren kommer nok flere valper og da kommer disse to også så gjerne igjen, hvis de har den minste mulighet!

Tusen takk for en herlig dag alle to og firbenter hilser den stolte "mormora"

Vi sees snart igjen:O)) Klem Berit

PS: Mormor Gadi rødt halsbånd
     Mamma Diva blått halsbånd
     Kira uten halsbånd
     Norske-Gadi brunt halsbånd
     Daffy = Daffy

Litt breveksling mellom Gadi og meg føre minitreffen på lørdag :O)

2011-06-02T16:53:00.001+02:00

Hei mormor!

Pr. akkurat nå i skrivende stund har jeg ingen bandasjer eller åpne sår noen steder! (Små, tørre skorper etter diverse overfladiske oppskrapinger teller ikke…) Poten min grodde egentlig ganske fort, så den er helt i orden igjen. Jeg har imidlertid en liten kul under huden i nakken akkurat nå – den dukket plutselig opp for noen dager siden og vi vet ikke helt hva det er, men den holder på å krympe så vi satser på at det ikke er noe å bry seg om. Løpetid har jeg fortsatt, men den begynner å bli ”bedre” den også…

Jeg har snakket med legen min og hun har allerede lagt klotanga i bilen – det var nok en lur idè for hun kan være litt glemsk på enkelte ting. (På andre ting, for eksempel hva som er lov og ikke lov og sånt, har hun irriterende nok en hukommelse som en elefant – glemmer aldri…) Hun prøver også veldig hardt å huske på å ta med markkur til meg fra jobben i morgen – er visst et krav om at jeg skal spise det mens jeg er på besøk hos dere og før vi reiser til Norge igjen – det ville være litt flaut å glemme det hvis noen oppdaget. (Skulle vært artig og visst om reven(e) som tusler rundt i skogen hos dere husker på å spise sånn markkur etter forskriftene når den krysser grensen – og også fyller ut egenerklæringsskjemaet som den må ha med seg – kanskje den går med det i baklomma…??)

Vi holder også et øye med yr.no og håper de får rett i sine beregninger – det hender jo at de har det… Det hadde vært perfekt om det blir godt, varmt vær så vi kan være mest mulig ute – og vi skal komme beredt for en tur i skogen! (Jeg er jo selvfølgelig født klar til enhver tid, og Synnøve hadde også allerede tenkt tanken på at hun skulle ha med/på passende klær/sko.)

Alltid morsomt å hilse på nye mennesker – enten de har hørt om meg fra før eller ikke!! (Samtidig gjør det kanskje ingenting om de vet litt om meg fra før – da er de jo litt forberedt…) Selv om ”vi” jobber med ”saken” har jeg nok en tendens til fortsatt å bli litt vel entusiastisk når jeg treffer mennesker som jeg synes ser hyggelige ut (og det gjør jo de fleste) – og spesielt hvis jeg allerede har lagt inn turboen – noe som nok fort kan skje på lørdag når jeg får hilse på dere igjen! Evt. nyopererte – og spesielt i magen – og jeg er nok kanskje ikke beste matchen da, nei… (37,5 kg meg dunk rett i magen er vel ikke akkurat anbefalt eller spesielt behagelig…) Jeg må nok evt. i hvert fall ha litt hjelp av Synnøve til å roe litt for å vise hensyn til vedkommende, og det går det også hvis det er nødvendig – jeg får jo ikke lov til å være helt ”villstyring” når det ikke passer seg. (Jeg kan være – og er stort sett – rolig altså, men det kan jo fort ”ta litt av” for meg når det foregår morsomme ting rundt meg….)

Du skal få mange nuss av meg, mormor – jeg er ganske raus med dem - kanskje du må holde litt på tenna, men jeg kan både nusse, slafse og kose forsiktig også… Jeg er som før nevnt ganske god til å bare kose med å legge hodet inntil skulderen/hodet og/eller kinn mot kinn (og av og til bite bare lite grann i øret samtidig…).

Jeg ser at søster Ines også hadde hatt lyst til å komme, men ikke kan pga jobbing – det var jo litt dumt. Du må nok ha et treff til senere en gang, mormor – vi kan komme da også, vi – og søndager går jo greit for oss også (det får ikke hjelpe om mormor Eva ikke får kvoten fra Systembolaget hver gang noen av oss er i Sverige…). Jeg tror at Ines og jeg kunne ha funnet på mye gøy sammen – det er tydelig at hun er min søster med historiene om at hun raser rundt i skogen/hogstfelt og steinrøyser – det er jo i grunnen akkurat sånn som jeg gjør, det…!! (Hvis hun fortsetter sånn er det vel bare et tidsspørsmål før hun også må sy litt…)

Vi gleder oss veldig vi også!! Vi kommer som sagt så fort vi kan – etter at vi har gjort runden i noen butikker – men vi kan altså ikke love at vi rekker til dere til klokken 12. Vi tror vi skal finne veien (GPS er kjekt å ha) – hvis ikke så ringer vi.

Bare si fra hvis det er noe annet vi skal ta med!
Snakkes og sees snart!

Stor slafs fra Gadi-rampen og klem fra Synnøve

Kolla Ines blogg:o) Hun har vært på utstilling....

2011-05-31T08:23:00.000+02:00

Hej Berit!

Hoppas att allt är bra med er på Gullåsen. Jag har uppdaterat bloggen med kritik från Ines första officiella utställning, tyvärr har jag inga bilder eftersom jag åkte ensam.
Ines har fortfarande inte börjat löpa, jag hoppas att hon kör igång snart och blir lite lugnare efter det. Hon är lite väl vild och oförståndig på samma gång, jag får ofta koppla henne i skogen eftersom hon letar efter de mest oframkomliga ställena och springer som en galning just där. Hon älskar att rusa runt i stenrös och i skogspartier där de röjt och ännu inte dragit undan riset, livsfarligt med alla sylvassa grenar och stammar. Jag och Ines hade gärna kommit på träff till Gullåsen men tyvärr jobbar jag den lördagen, men söndagar är jag alltid ledig ifall du ska ha någon mer träff. Vi vill gärna vara med

På torsdag ska vi testa på sök för första gången, jag tror att det kommer att passa Ines så det ska bli jätteroligt.

Ha det bra, Ines skickar slängpussar till sin mormor i Värmland. Kram.

Hilsen og bilder fra Stacy G-kullet og Zoe I kullet (bor i Stockholm)

2011-05-30T08:15:00.000+02:00

Zoe o Stacy

Zoe med sin leke

Zoe leker.....

Endelig på landet :=))

Mini treff på Gullåsen med i-kullets Kira og norske Gadi den 4 juni 2011 og norske Gadi svarer på trøstebrev fra mormor;=))

2011-05-27T08:49:00.000+02:00

Takk for det, mormor – ja, jeg har nok vært litt uheldig i det siste. Satser på at jeg er ferdig med det nå!

Det er klart vi kommer på besøk uansett! (”Med huet under armen, og armen i bind…”) Jeg lar meg ikke stoppe om jeg har noen bandasjer her og der! Forresten så tror jeg det går veldig bra og jeg har grodd sammen igjen ganske godt til da – så fremt jeg ikke har enda flere uhell, da… Det vet man jo aldri… Hege D. har jo i alle år vært imponert/overrasket over hvor mye og hvor raskt Oona beveger seg på tur (stort sett alltid innen synsvidde, men stadig på sporet av et eller annet hit og dit)... og nå henger jo jeg etter Oona så da er det visst fort gjort at ting skjer…

I kveld har jeg vært på sporkurs igjen! Nå synes jeg egentlig det begynner å bli litt morsomt, jeg også! Og i kveld var jeg veldig, veldig flink! Det syntes både Synnøve og han mannen som går bak der (og ei anna dame som var med for å se på var veldig imponert!!) Sporet gikk i masse vinkler – nesten i zikkzakk, men jeg lot meg ikke lure (selv om Synnøve nesten begynte å tvile litt, men hun valgte å stole på meg og jeg hadde jo rett!)! I dag var jeg helt sikker på hva jeg skulle gjøre så Synnøve gikk mye lenger bak enn hun har gjort tidligere, og hun trengte ikke minne meg så mye på at jeg skulle jobbe videre – jeg ordnet alt selv. Det der rådyrbeinet kjente jeg lukta av på lang avstand, og viste det til tydelig Synnøve da jeg fant det – jeg stoppet, logret med halen og så på Synnøve for at jeg skulle få pølsebitene mine! Han mannen sa til og med at det egentlig var et ganske vanskelig spor siden det var så mange vinkler. Ikke lot jeg meg lure av blodoppholdet heller – jeg skjønte at det var noen som prøvde å lure meg, men jeg bare slo en sirkel og fant tilbake til sporet og fortsatte!! I tillegg gikk vi helt inntil riksvei 3 – bare på andre siden av gjerdet – så det var mye bråk og sus fra bilene der, men jeg konsentrerte meg helt fint for det.

Serwa var også veldig flink, men hun har jo gått mye spor fra før så hun kunne jo mye mer i utgangspunktet – det er derfor jeg som har hatt størst fremgang!
Nå er jeg sliten – travel dag på jobb og et krevende spor til slutt, så nå må jeg ha en liten blund.

Skal hilse fra Oona og Synnøve og si takk også.

Stor slafs fra
Sporhund-Gadi (med bandasje)

Brev og bilder fra norske Gadi

2011-05-23T08:11:00.000+02:00

Mormor – jeg er skadet – igjen!!!

Denne gangen slapp jeg heldigvis å sy – det var akkurat ikke dypt nok. Det skjedde i går – i skogen på tur som vanlig. Jeg må ha tråkket på noe skarpt – det er ikke noe søppel/glasskår eller lignende der vi går, men det kan jo har vært en skarp stein eller noe. Det begynte i hvert fall plutselig å gjøre litt vondt å tråkke på det høyre forbeinet mitt – Synnøve tok en kikk, og da hadde jeg fått et ca 2 cm langt, men altså ikke så veldig dypt, kutt litt på siden av den store tredeputen… Så da var det hjem og rense og sette på bandasje… Jeg må i hvert fall ha på bandasje utendørs, sier legen min – så såret holder seg rent, men det vil ta litt tid før det gror siden det er på undersiden av labben… Og det var bare tre dager siden stingene fra forrige skade ble tatt ut…

Ikke nok med det – Oona har også skadet seg! Det skjedde i dag – søndag – under et skikkelig ”raid” hun og jeg hadde i skogen. Jeg kom tilbake uten bandasje – den som Synnøve hadde trodd var tapet godt fast - og Oona kom tilbake med et par-tre små blødende sår i tillegg til ett litt større og dypere kutt på baksiden av venstre bakbein nedenfor hasen… Så da var det hennes tur til å sy - igjen – som tidligere nevnt var forrige gang rundt juletider for henne… Jeg fikk være med inn på jobben og se på – jeg skulle jo ha meg ny bandasje. Oona er så dreven på det der at hun står helt stille på undersøkelsesbordet og lar seg bli lappet sammen bare med lokalbedøvelse i såret uten et eneste lite kny!! (Faktisk så ser det ut til at hun synes det er verre å få klørne sine klippet – hun er mye mer urolig da!!) Hun slapp i hvert fall å bli så rar og susete i hodet, hun da…

Så nå har vi hver vår bandasje… Det høres kanskje ut som om det noe merkelig med skogen der vi går siden vi skader oss stadig vekk – det er egentlig ikke det, altså – det er bare sånn det blir når man løper fort og mye… Synnøve kan bare ikke begripe hvorfor dette bare skjer med oss RRer i vår familie – hun kjenner ingen andre RRer som får så mye skader ute i skogen, og det bor da en del andre her i distriktet…

Det er noe annet rart som skjer med kroppen min om dagen også – løpetid heter det visst i følge legen. Jeg er vet ikke om jeg synes noe om det – jeg får for eksempel ikke lov til å ligge i senga til Synnøve om kveldene lenger – og det er visst pga den den derre løpetiden. Bortsett fra det så prøver jeg i grunnen å tenke minst mulig på det og la meg affisere minst mulig…

De siste to ukene har jeg vært med på sånn blodsporkurs! Jeg er ikke helt sikker på om jeg helt skjønner vitsen med det enda – selvfølgelig kjenner jeg at det lukter blod der, men hvorfor må jeg gå akkurat etter den stripen med bloddråper? Det er da så mye mer spennende ting man kan gjøre i en skog – uten at man har den ekle blodlukta i nesa!?! Den første kvelden på kurset lurte jeg veldig – jeg tenkte fortsatt på at det kanskje kunne sitte en morder eller noe sånt bak et tre, så jeg var veldig forsiktig og brukte mye tid på å stå og se meg rundt for å være sikker på at det ikke var noe bakholdsangrep eller annet lureri. Bak meg maste Synnøve hele tiden om at jeg skulle gå videre etter bloddråpene, og han mannen som gikk bak der igjen lurte på om jeg ikke var vant til å være i skogen!?! Også jeg – som er født i et hus i skogen! Selvfølgelig er jeg jo det – jeg måtte bare ha litt tid på være sikker på at det var trygt, siden en eller annen hadde gått og blødd innover i skogen der! Etter hvert har jeg funnet ut at hvis jeg bare følger lukta av blodflekkene så kommer jeg frem til et sted der et rådyr har gått av seg det ene beinet sitt (ganske mistenkelig i seg selv, egentlig) – og da får jeg masse ros og godbiter! Og det er jo greit nok – alltid morsomt med ros og godteri! Men jeg får aldri lov til å gnage ordentlig på rådyrbeinet, for det vil han mannen ha tilbake med det samme. Det er i grunnen det som er litt rart med hele opplegget – i tillegg til blodet så lukter det jo ganske tydelig at han mannen har gått samme vei som blodsporene før på dagen han også – og han har tatt på de rådyrbeina som han er så ivrig på å få tilbake. Hvorfor i all verden passer han ikke bedre på de skankene når han går og valser rundt i skogen der, da – i stedet for at jeg skal bruke tid på å finne dem igjen for ham etter at han har mistet dem – gang på gang – når jeg helt sikkert kunne ha gjort mye annet morsomt i den skogen??

Jeg har prøvd å snakke om det der med Serwa, som også er med på blodsporkurset, men hun sier bare at jeg ikke skal bry meg om sånne bagateller og heller bare tenke på hvor morsomt det er. Hun, som ellers er så utrolig rolig og avslappet, blir jo helt vill når hun skjønner at hun skal gå spor. Hun sitter igjen i bilen og hyler når det er min tur til å komme ut – hun ville nok mye heller at det skulle vært hennes tur èn gang til – og for meg kunne hun gjerne ha gått mitt spor også, men det er visst ikke sånn det foregår… Når det endelig er hennes tur så danser hun nærmest bortover vegen frem til sporstart, trekker i båndet og logrer med halen – det hender også at hun bjeffer høyt av glede – sånn som bare hun kan! Hun er rar, altså…

Hils mamma Diva og bestemor Gadi!
Stor slafs fra

Norske-Gadi

Kira har varit på utstälning igjen och har börjat löpa :)

2011-05-16T11:55:00.000+02:00

Grattis på födelsedagen från oss alla här i Forshaga
Vi har varit på tredje utställningen med Kira. På Ângevi i Forshaga
Kira skötte sig som vanligt perfekt trotts flera timmars väntan.
Kira blev än en gång BIR och BIG med HP
Mycket vacker tikvalp
Vackert huvud och uttryck!Tillräckliga kropp för åldern
Välmusklad, goda vinklar runtom
Rör sig härligt från alla håll
Välpresenterad

Tyvärr har vi inga bilder denna gång. Dåliga med kameran, måste bättra oss..
Ha det gott
Kramar Therese och Kira

Brev og bilder fra norske-Gadi

2011-05-12T12:28:00.000+02:00

Mormor – jeg er skadet!

Og nå er jeg fryktelig susete og rar i hodet og føler meg helt ”utafor”..

Det begynte med at Serwa, Synnøve og jeg var på tur i skogen i ettermiddag. (Oona fikk ikke være med – hun er sykmeldt noen dager etter at hun begynte å halte og hadde vondt i skulderen i forrige uke; mormor Eva har også vært syk noen dager; og Inka nekter å gå tur uten at Eva er med når hun først er hjemme…) Jeg løp jo litt rundt – hit og dit og på kryss og tvers som vanlig – og da vi var nesten fremme ved bilen igjen så var jeg så varm at jeg bestemte meg for å avkjøle meg litt i bekken enda en gang. (Synnøve sier at på den måten der er jeg ikke typisk ridgeback – jeg har ikke noe i mot å bli verken våt og/eller møkkete…!) Som tenkt, så gjort – jeg hoppet nedi og ut av bekken mange ganger og også galopperte jeg et stykke bortover i bekken så vannspruten sto! Tøft! Innimellom hadde jeg noen ”raid” på begge sider og til slutt spurtet jeg gjennom et lite felt med bjørkeskog tilbake igjen mot Synnøve og Serwa. Jeg kjente da at det nappet så vidt i det venstre frambeinet mitt, men jeg tenkte ikke noe mer over det før jeg var tilbake hos Synnøve og hoppet inn i bilen. Da så hun på beinet mitt, ristet oppgitt på hodet og sa noe om at det måtte vel skje før eller siden – jeg er tross alt i slekt med Oona… Først da kikket jeg selv, og da så jeg at det hadde gått hull på meg! Det var et gapende hull i huden på beinet mitt og det var litegrann blod der også!

Vi kjørte så hjem til mormor Eva igjen, og der måtte jeg i dusjen og skylle meg fordi de påsto jeg var så innmari møkkete etter å ha rast rundt i bekken og i den støvete jorda! Heldigvis tørket jeg fort, og da var det inn i bilen igjen, og Oona og jeg regnet med at vi skulle hjem så vi kunne spise middag. Men neida – vi dro til jobben – på en søndag kveld! Det var bare jeg som fikk være med inn – og før jeg visste ordet av det hadde Synnøve stukket meg i låret – og det var etter det jeg ble så fryktelig slapp og rar… Sånn har jeg aldri kjent meg før. Det neste jeg husker var at mormor Eva og Synnøve sto over meg og sa at jeg måtte våkne. Jeg hadde nesten ikke kontroll på kroppen, men jeg klarte da til slutt å stavre meg på beina og sjangle ut i bilen igjen. Endelig kom vi hjem, og da var jeg i hvert fall såpass at jeg fikk spist middag før jeg tuslet opp i sofaen og her ligger jeg, da – ikke akkurat i toppform – ganske annerledes enn jeg var bare for 3-4 timer siden… I kveld er det enda bedre å kose på fanget enn vanlig – piper litt gjør jeg også innimellom – ikke fordi det er vondt, for jeg har fått medisiner – jeg føler meg bare så dårlig… Jeg er jo tross alt bare en liten valp…

Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at noen på et eller annet tidspunkt har satt på en slags bandasje på beinet mitt. Den kan få sitte der for nå, men jeg synes ikke det er spesielt pent så jeg skal nok ta den av så fort jeg kommer i litt bedre form igjen… Bare ikke akkurat i kveld, tror jeg… Jeg tror jeg hørte Synnøve sa det er viktig at jeg lar bandasjen og noe hun kalte sting være i fred for at det skal gro best mulig – jeg er jo påmeldt utstilling i pinsen – men jeg regner med at det har ordnet seg hvis jeg tar en kikk om en dag eller to… Stort lenger kan det da umulig ta?

Oona synes visst ikke spesielt synd på meg – det der har hun gjort mange ganger, sier hun - senest ved juletider gikk jo hun med bandasje på labben i flere uker, og ellers har hun arr over hele kroppen. Sånt må man regne med når man ”tar’n helt ut” i skogen, mener hun – først da er man ekte RR!

Synnøve er glad for at hun kan ordne dette selv – spesielt hvis jeg må lappes sammen like ofte som Oona – sånn ca 1-2 ganger i året… (Noe skal man da ha igjen for en lang og dyr utdannelse…)

Håper dere har det bra – og ikke har hatt en like dårlig kveld som meg… Heldigvis sier legen min at jeg kommer til å overleve helt fint, så da får vi tro på det…

Stor, trøtt slafs fra

Norske-Gadi

Siste oppdatering fra Synnøve:

Den bandasjen ble jo, som forventet, litt vanskelig å la være i fred... Allerede mandag morgen mens jeg var på badet hadde det sneket seg noen ”mus” inn i buret hennes og gnaget bare litegrann på bandasjen med små musetenner så den ble litt fillete…. Hun går nå derfor med det som Hanne for lengst har døpt ”badering” – dvs. en oppblåsbar halskrage. (Skal sende deg et bilde – har det bare ikke akkurat nå.) På mange måter er den mye finere enn en sånn ”plastparabol”, men bakdelen er nok at det er litt vanskeligere å finne en komfortabel liggestilling med den tykke ringen rundt halsen. I går og i dag har hun derfor vært litt mer masete og urolig enn vanlig – og har i tillegg selvfølgelig lett for å rive med seg ting i det hun passerer forbi… I kveld har Hege N. og jeg vært på et lite seminar i Oslo (om smertebehandling på katt) og da var Gadi og Oona hos barnevakt ”mormor” Eva. Gadi hadde jo vært snill, men urolig og fryktelig vanskelig for å legge seg ned for å slappe av – igjen mest sannsynlig pga kragen. De andre hundene ble irriterte på henne fordi hun var urolig, og også dunket hun borti dem med kragen – og det hjalp jo heller ikke på saken… De var i grunnen litt slitne og mellomfornøyde alle sammen da jeg kom for å hente de to – nå har hun endelig sloknet sånn noenlunde… Det blir nok noen litt urolige dager, men hun må bare finne seg i det – det blir jo bare tull dersom hun får slikket og tygget på stingene. Hun har på èn måte akseptert at kragen skal sitte der – hun prøver ikke å få den av eller styrer med den – det er bare det at hun er litt mer urolig enn vanlig.

På torsdag begynner vi forresten med den praktiske delen av blodsporkurset – så da regner jeg med at hun er rolig resten av kvelden uansett krage eller ikke (tar av kragen når hun går spor, selvfølgelig). Kurset begynte med en teorikveld nå på mandag. Det blir veldig spennende å se hvordan det går!

Bortsett fra nevnte problem er ellers humøret til Gadi på topp og det går i full fart som vanlig! Som sagt er det litt uvant å ha en ridgeback som ikke bryr seg om å bli våt og møkkete – det har knapt skjedd tidligere at vi har måttet skylle av så mye søle og jord etter en skogstur!! Kanskje hun vokser det av seg…?? Serwa ble helt ”disgusted” på tur på mandag – hun hadde vasset rolig uti en liten kulp for å avkjøle seg litt – plutselig kom den derre ”svenskpuken” susende gjennom lufta og landet i vannet med et gedigent plask og sprutet sølevann på Serwa! (Serwa betyr jo ”den edle kvinne” på ghanesisk, men egentlig hadde det passet enda bedre at også hun het Diva – hun er absolutt en diva i både sinn og skinn…) Og ikke nok med det – før Serwa hadde fått kommet seg helt opp igjen av kulpen hadde udyret tatt seg en runde til og hoppet i vannet med et nytt plask – bare fordi det var så gøy! UUÆÆSSJ stod det skrevet over hele fjeset på Serwa….!

Hilsen med bilde av Fabian fra G-kullet

2011-05-09T18:01:00.001+02:00

Hei og gratulerer med din oppkommende fødeselsdag! Her på Sørlandet er det litt sommer/vår sammen med frisk vind. Fabian har litt problemer med sin nedre kjeve. Sist fredag måtte han trekke fire fortenner nede (foran), og veterinæren var bekymret for at dette kunne være noe alvorlig. Så krysser vi fingrene og venter engstelig på svar fra vevsprøvene. Men bortsett fra det er han fremdeles verdens beste RR : -). Jeg har aldri hatt det så bra sammen med noen av de andre hundene jeg har hatt som med han.

Mvh

Gunnar og Fabian

min gode hjelper:)

Kira har vært på sin andre utstilling, hilsen og bilder!

2011-05-04T07:00:00.003+02:00

Hejsan
Kira är så himla duktig, är så stolt över henne!!
Jag måste tacka dig än en gång att du låtit denna underbara hund bo hos oss.
Hon skötte sig perfekt på utställningen, även om det var mycket folk och hundar där!
Först var det lite läskigt, Kira försökte skrämma bort några hundar när vi gick in på utställnings plattsen men hon kom snabbt till ro i buren med Daffy. Och sen var det inga problem.. Lilla

Domaren var lite läskig förs när hon kom dykande ner i munnen utan att hälsa men när matte sa det magiska ordet "visa" så stod hon helt stilla och lät domaren titta färdigt

Domaren tyckte ändå att Kira var bästa valpen för dagen och Kira blev både BIR och BIG med HP!!

Kritiken:
Utmärkt typ
Utmärkt huvud och bett
Utmärkt hals och över-/under linje
Tillräckliga vinklar fram och bak något lång i länden
Rör sig mycket bra från alla håll
Trevligt temperament.

Massa kramar Therese och Kira

Norske Gadi har vært på sin 3 utstilling, brev og bilder!

2011-05-01T09:41:00.000+02:00

Mormor – nå har samlingen min med sløyfer og rosetter økt igjen!

Jeg fikk i dag nemlig enda en gul og rød rosett (BIR) og i tillegg en litt større hvit og blå en (BIG)!!

Også har jeg fått egne lysestaker – 2 stk til og med – OG jeg har vunnet en pose med mat bare til meg!!

Jeg har nemlig vært på tur igjen i dag – til Eidsvoll og Letohallen også denne gangen, dvs. vi tilbrakte mesteparten av dagen i sola utenfor hallen. Hege D. og Wicki kom og hentet oss i morges – jeg prøvde å få med Wicki på å leke baki bilen mens vi kjørte, men hun ville ikke så da måtte jeg til slutt bare legge meg ned og slappe av jeg også… Endelig kom vi da frem, fikk parkert, og gikk laaangt før vi til slutt fikk satt fra oss alt vi hadde med, satt opp buret til meg og rigget oss til. Etter hvert kom det flere kjentfolk – oldemor Mette, Hege N., Gypsy, Bee - og mange andre som jeg ikke kjenner så godt.

Da prikkedyrene var ferdige ble det vår, dvs. RRene, sin tur – og jeg var blant de første av dem. Dommermannen var litt snål – han var ikke spesielt høflig og hilste ikke eller noe før han bare begynte å rote rundt inne i munnen min… Jeg syntes det var litt merkelig fremgangsmåte, men tenkte at han fikk da bare drive på til han var ferdig så det var da greit nok for meg. (Noen av de andre – både RRer og flere – syntes at han virket skummel med hele fremtoningen sin, men jeg tenkte i grunnen ikke over det, jeg…) I hvert fall så rotet og rotet han rundt i munnen min og telte og telte – og fant til slutt ut at jeg har èn mindre tann enn det som står i anatomiboka at hunder vanligvis har…! Det har selvfølgelig Synnøve visst hele tiden så det kom ikke som noen overraskelse, men hun syntes det var opp til dommeren å finne det ut hvis han syntes det var så viktig. Selv kan jeg ikke akkurat si at jeg har tenkt over det – jeg har da aldri hatt problemer med å få i meg maten, så jeg kan ikke skjønne at det er noe å henge seg opp i?!

Han syntes visst at jeg løp litt rart også – etter det som står på lappen som han sendte med meg hjem - uten at noen andre helt forsto hva han mente med det. Tvert imot sa alle andre at jeg var veldig flink, løp veldig bra og har fine bevegelser… (Men vi hadde en veldig liten ring selv om det var utendørs!) Uansett skjønte han tydeligvis likevel at jeg (selvfølgelig) var den vakreste og smarteste RR-valpen, så han kunne ikke annet enn å gi meg den gule og røde rosetten!

Dommermannen heter Walter Van Den Broeck og er fra Belgia. På den gule lappen jeg fikk med meg hjem står det: Good head. Good ridge. Misses P2 left under. A little straight behind. Good coat. Moves inregulary. (Skal kanskje være “irregularly”?)

Etterpå kunne vi slappe av og kose oss i sola – ja, jeg måtte stort sett være i det buret med soltak som vanlig – se på de voksne RRene og skravle med folk før vi utpå ettermiddagen gikk inn i hallen for at jeg skulle løpe mer der inne. Der møtte jeg ei annen, mye hyggeligere dommerdame – og det var hun som ga meg den hvite og blå rosetten pluss den største lysestaken og fôrposen. På plassen bak meg kom det en Basset Hound og Synnøve måtte nesten le litt da hun hørte eieren si at den fikk ”fnatt” av høyttaleranlegget – for oss andre så den til forveksling helt rolig ut med sine hudfolder, hengende øyelokk, utovervridde forbein og tassende ganglag…

Fordi jeg fikk den hvite og blå rosetten skulle jeg visst være med å løpe i ring enda en siste gang! Jeg løp så flott og elegant jeg kunne inn i den store ringen, men den dommerdama som sto der da så jo nesten ikke på meg en gang! Jeg begynte å bli sliten, men jeg stilte meg opp og logret og hilste høflig på dama da hun kom forbi. Av en eller annen merkelig grunn syntes hun nok ikke likevel at jeg fortjente å få med meg enda flere rosetter eller mer krystall og fôr hjem. Hun plukket i stedet frem noen andre hårete ulldotter til slutt, og vi måtte bare gå ut igjen uten å få med oss noen ting…! Synnøve – og resten av heiagjengen fra Ilseng – sa imidlertid at det gjorde ingenting og at jeg uansett hadde vært kjempeflink i dag!!! Ikke hadde jeg noen turnoppvisning eller fant på noen andre krumspring i dag, heller – så handleren min ble ikke så rød i ansiktet eller streng i stemmen på noe tidspunkt – i det hele tatt så oppførte jeg meg minst like bra som de voksne hundene! (Bortsett fra at jeg kanskje fortsatt har litt vanskelig for å slappe av hvis jeg ikke er inne i det buret, mener Synnøve…) Synnøve sa at hun var aller mest fornøyd med at jeg ikke lot meg ”vippe av pinnen” av den første dommermannen som var så brå og uhøflig – ikke akkurat den beste valpedommeren, men jeg lot meg altså ikke affisere i motsetning til flere av hundene som er eldre enn meg.

Det var veldig godt å komme hjem igjen og få slappet av ordentlig etter en sånn lang og begivenhetsrik dag! Det eneste dumme er at jeg enda ikke har fått lov til å smake på maten jeg vant! Og jeg hadde egentlig lyst til å smake på den allerede mens vi enda var inne i ringen… Den er da min!! Hm – kanskje jeg får den til frokost på sengen i morgen?

Sender med en del bilder som Hege Dufseth tok i dag, så kan du se selv!

Stor slafs fra en trøtt, sliten, men fornøyd

Norske -Gadi

Brev og bilder fra norske-Gadi

2011-04-27T10:00:00.028+02:00

Mormor – kan jeg ha sett for mye påskekrim??

Synnøve beskylder meg for det – hun påstår i hvert fall at jeg innbiller meg ting som ikke har skjedd/kommer til å skje. Men hva skal man tro, da – når man kommer til et sted i skogen hvor mosen har blitt sparket opp og det er masse blodsøl der??? Og man løfter hodet litt og lukter/ser litt fremover, og blodflekkene fortsetter i en liten stripe innover i skogen? Da er det vel naturlig å tro at det må ha hendt noe forferdelig, og man kan aldri vite hva som skjuler seg bak trærne – kan jo hende det sitter en morder på lur som bare er ute etter å skade en liten hundevalp!?! Greit nok at jeg er ganske tøff, men dumdristig er jeg virkelig ikke – jeg har da ikke så veldig lyst til å gå foran og rett inn i en sånn potensiell farlig situasjon! Til slutt fikk Synnøve overtalt meg – så vi gikk på en måte sammen etter den stripa med blod, og jeg fikk masse ros hver gang jeg satte nesa nedi blodet og viste henne hvor det gikk. Heldigvis gikk det ikke mer enn 10-15 meter før blodstripa sluttet, og akkurat ved de siste dråpene lå det en haug med godteri, og da jeg kom dit fikk jeg enda mer ros mens jeg spiste godteriet! Så da var det kanskje verdt det – og tross alt skjedde det jo ikke noe skummelt… Mulig jeg skal prøve litt hardere neste gang, for da kommer jeg antagelig enda fortere frem til godteriet og får enda mer ros… For vi skal visst gjøre det flere ganger – mange flere ganger, sier Synnøve. Dette var bare ”oppvarming” til det kurset jeg er påmeldt…

Jeg har ikke sett noe til noen påskekyllinger, påskeharer eller påskesjokolade, men vi har i hvert fall påskeferie nå og det er veldig deilig med et fantastisk vær!! Vi er mye ute om dagen – vi ligger nesten hele dagen på terrassen og koser oss i sola. Serwa og Inka er hos oss på påskeferie mens mormor Eva er et eller annet sted som heter India og Himalaya eller noe sånt. (Vet ikke helt hvor det er, men hun tok toget dit i hvert fall – vi kjørte henne til stasjonen.) Vi kan derfor ikke gå noe lengre turer enn vi pleier eller finne på alt for mye rundt omkring, for gamle Inka blir fort sliten så da må vi visst ta hensyn til henne og gjøre ting slik som hun vil, dvs. være mye hjemme og ta det med ro – hun blir jo snart 13 år gammel. Innimellom er det litt kjedelig, men det er jo egentlig ganske godt også da – å ligge rett ut i sola og bli varm og god i hele kroppen! Når vi først er i skogen kan vi nå løpe overalt – all snøen er borte og det er nesten helt tørt, så det er bare å gi full gass på kryss og tvers! Mye spennende å lukte på er det også!

Noen ganger prøver jeg også å fange litt fluer – de er ganske irriterende og jeg synes ikke at vi trenger å ha dem verken inne eller ute. Dessverre viser det seg å være ganske vanskelig, så det er ikke mange jeg får tak i…

Jeg har forresten fått eget rom nå! Synnøve syntes det var på tide at jeg var stor nok til å flytte fra soverommet til vaskerommet hvor det stooore buret står! Det var greit for meg – jeg er da ingen baby lenger, så det er klart jeg kan sove på eget rom om natta! Det er godt med plass i det store buret – det er bare at det trengs en del opprydding inni der – tydelig at ingen har sovet der på en stund. Jeg bruker derfor litt tid hver natt på å få den tykke madrassen, fleeceteppet jeg fikk av deg, og den store dyna til å ligge riktig…

Dessverre har også Svanhild Svane mistet øynene sine nå. Det må nok være en familie-svakhet…! Så da kan ikke hun være førersvane for Sture lenger… Heldigvis har også hun humøret og lyden sitt fortsatt i behold, så da gjør det ikke så mye…

Håper dere har det bra, kan koble ut alt det andre og kose dere i påsken! Også bør dere altså ikke se for mye på – eller lese for mye – påskekrim, for det er nok ikke lurt, tror jeg… (Og enda har ikke jeg sett på alt som har vært på TV – mange kvelder går jeg og strekker meg ut for meg selv på senga til Synnøve på soverommet lenge før leggetid…)

Hils mamma Diva og bestemor Gadi!

Stor påskebrun slafs fra

Norske-Gadi

Oona og Gadi

Brev og bilder fra Kira

2011-04-24T14:15:00.000+02:00

Hej mormor
Jag har varit hos doktorn igen! Denna gång hade jag sprungit och busat i skogen med Daffy, helt plöttsligt gjorde det ont i min tass och när matte tittade på den sa hon något om att det var sporren som skadats så hon körde iväg mig till veterinären där det fanns MASSOR av roliga hundar att boffa på. Det var några konstiga människor som kände på mig, jag förstår inte varför dom var tvugna att ta på min onda tass, jag hade väll inte gjort dom något? Men matte var med och lugnade så det kändes snabbt bättre. Men sen var det en främmande människa som satte ett konstigt koppel på mig och tog mig ifrån min matte, sen stack dom mig och jag blev väldigt sömnig. Detta gillade jag inte riktigt, ville ju ha matte med. När jag vaknade kändes det väldigt konstigt, allt var så snurrigt. Jag hade ett bandage på benet och en stor plast parabol runt huvudet. Jag saknade fortfarande min matte, undrar var hon var? Tillslut kom matte och barnen och hämtade mig i alla fall. Det var skönt att komma hem och sova i sin egen mjuka soffa med matte och husse. Matte tycker att jag är jätte duktig för jag låter bli mitt sår på benet. Och det är väll bäst att fortsätta vara duktig annars får jag säkert den stora plastparabolen runt huvudet igen.

Hoppas allt är bra med er. Matte undrar om vi kan komma och hälsa på dig snart? Vore kul att träffa mamma igen kanske.

Massa nosavtryck Kira

PS min matte säger hela tiden att jag är vackrast i världen DS

Brev og bilder fra norske-Gadi

2011-04-21T07:30:00.001+02:00

Mormor – jeg tror jeg liker sånn vår, jeg!

Det eneste er at jeg blir fryktelig trøtt og sliten av all vårluften, men det gjør egentlig ikke noe… (I hvert fall synes ikke de jeg bor sammen med at det gjør noe – tvert imot!?!) Nå er det bare noen få, små flekker med snø igjen – og jeg har endelig begynt å få til det der med at det går an å gå på do annet enn på snø… Nå som gresset utenfor huset vårt har blitt ganske tørt, kan jeg til og med så vidt gå på det – men det har vært noen ”jobbige” uker med tilvenning, altså…! (Jeg må innrømme at det har blitt et par-tre dammer inne…) Synnøve sier at snø er sjelden vare i det sørlige Afrika (hun har vært der), så derfor mener hun det ikke burde være noe problem for meg å klare meg uten den snøen…

Jeg liker også at det er mye varmere ute – i helgen og i dag var det opp til 15-16 grader i skyggen – mer i sola. Jeg trodde nesten ikke at det gikk an å bli så varmt her i Norge, jeg – jeg har jo ikke opplevd det siden jeg var bitteliten og bodde hjemme hos deg! Nå går det an å være ute i mange timer om gangen – både løpe rundt, sjekke ut og snuse på alt det spennende som har kommet frem under snøen, men også å ligge på trappa og sole seg..

Det er enda morsommere å være på tur også nå – både i skogen og så kan vi gå på jordene nå før det begynner å kjøre traktorer rundt på dem! Før var det kjempeartig å hoppe rundt i dypsnøen, men nå kan jeg jo løpe og løpe kjempefort rundt og rundt og frem og tilbake!! Artig!

På lørdag var vi på gårdsbesøk hos Hanne – jeg har jo vært der før, men da var jeg så liten at jeg nesten ikke husker noe av det – det var artigere denne gangen. Det er veldig mye spennende å se over på en gård! Det eneste dumme er de derre ekle dyrene hennes – hun har jo tre sånne corgier, da –også er det mange hester – seks stykker, tror jeg. Æsj – skjønner ærlig talt ikke hva hun skal med alle sammen, jeg. De corgiene er jo bare sure, så det går jo ikke an å snakke med dem. Den eldste av dem har vært med på jobb igjen flere ganger i det siste – og hun er jo også en sånn type som skal bestemme alt og ikke gir seg selv om jeg prøver å svare henne når jeg synes hun har vært sur lenge nok på meg – da blir hun bare enda sintere… Ikke får jeg lov til å bite på ting som hun påstår er sine (uten at hun har kvittering på det) og ikke får jeg lov til å gå over eller rett forbi henne hvis hun ligger i veien når jeg skal frem… De to andre corgiene – visstnok barna til hun gamle – er ikke mye bedre, så dem er det nesten ingen vits i å prøve og bli kjent med en gang. Jeg fikk lov til å hilse på et par av hestene, da – men de var jo omtrent like kjedelige som hundene. Han ene – Per heter han – er antagelig både blind og døv. Det virket i hvert fall som han verken så eller hørte meg – uansett hva jeg fant på. Du trenger ikke si det til noen, mormor, men jeg er egentlig litt usikker på hvordan jeg skal omgås hester… Derfor prøvde jeg litt forskjellige metoder – alt fra å snuse litt forsiktig på dem til å hoppe rundt og bjeffe på dem – og også prøvde jeg meg litt på å glefse etter snuta på dem – ja, bare ut i lufta altså – slik at det smalt sånn tøft i tennene mine som jeg er så god på – uten at de reagerte nevneverdig... Jeg har jo hilst på hester før – men det er så lenge siden og jeg var så liten da, at jeg har glemt åssen de var… Hanne og Synnøve mente visst at jeg var tøysete, så vi skal visst dra på gårdsbesøk igjen om ikke alt for lenge, for jeg trenger mer trening med hest , sa de…(?)

Da var det mye artigere å hilse på lillebroren min en dag forrige uke. Han som flyttet fra Ilseng til Hamar for et par uker siden, altså. Han kom innom på jobben – først og fremst for å hilse på meg, går jeg ut i fra. Han var jo ikke syk og ikke var det tid for vaksinen hans, så når de førstes var ute på miljøtreningstur skjønner jeg godt at han valgte å besøke den kule søsteren sin! Han er ganske søt og morsom og han ville gjerne leke, men vi fikk ikke lov til så mye denne gangen heller…

I går, søndag, var vi mye av dagen hos Serwa, Inka og mormor Eva. Eva og Synnøve holdt på med bilene – trillet hjul rundt omkring og sprutet vann på dem. Jeg er helt sikker på at det er mye jeg kunne ha bidratt med for å hjelpe til, men jeg og de andre måtte være bak gjerdet i hagen og fikk bare stå og se på… Det var skikkelig dumt! De andre sa jeg bare fikk legge meg ned og sole meg og slappe av sammen med dem, men jeg er da ikke SÅ kjedelig så jeg prøvde å finne på noe selv, jeg. Bl.a. kom jeg på at jeg kunne hjelpe til med å spa opp – dvs. grave opp – kjøkkenhagen så den var klar til såing. Jeg gravde derfor et stort fint hull som jeg er ganske fornøyd med, hvis jeg skal si det selv – det er jo tross alt mitt første hull! Imidlertid var ikke mormor Eva fullt så takknemlig som jeg hadde forventet – hun mente at man ikke trenger sånne dype hull når man skal så salat, reddiker og sånn…! Akkurat det vet ikke jeg så mye om, men jeg tenkte kanskje hun kunne ha plantet en rose eller noe sånt, jeg da –hun er jo så glad i det!? Ikke mye ros og oppmuntring å få, altså – selv når jeg bruker eget initiativ og legger ned mye jobb og gjør så godt jeg kan!

Mormor Eva og jeg hadde forresten et uhell for et par uker siden – dvs. det var vel egentlig sånn at det var jeg som hadde uhellet og dessverre gikk det utover mormor Eva… Jeg var ute og løp i skogen som vanlig og var på vei mot stien, og plutselig så snublet jeg og gikk ordentlig ”på snørra”, mistet helt kontrollen og deiset rett inn i beinet hennes fra siden. Det var visst veldig vondt å få 34 kg hund sidelengs på kneet, og neste dag var det fryktelig stivt og hovent. Fysioterapeuten sa at det ikke var skjedd noen stor skade – bare en skikkelig strekk/vridning og at hun kom til å bli bra igjen i løpet av noen uker… Hun er bedre nå, men kjenner det godt fortsatt. Inka gjorde visst noe lignende med Synnøve da hun var på samme alder som jeg er nå – og Synnøve kjente det i flere måneder etterpå.

Ellers i helga var vi også en del ute hjemme – Synnøve rotet bl.a. litt i bed og under busker rundt huset, trillet trillebår, plukket hundebæsj og sånt. Oona lå stort sett og solte seg – hun prøver sikkert på å bli så mørk brun som meg. Jeg syntes i grunnen de var litt kjedelige så jeg tenkte jeg kunne gå og sjekke ut naboens gård litt – han driver jo bl.a. på med å bygge ut grisehuset sitt, så det er mye å se over. Og det er jo tross alt bare på andre siden av hekken, så det er jo ikke som om jeg stikker langt av gårde hvis jeg bare går meg en liten tur... Men som vanlig ble Synnøve sur for at jeg gikk – selv om vi ikke skulle noe sted eller gjøre noe spesielt, og hun visste godt hvor jeg var… Etter to forsøk endte det med at jeg måtte ha på meg et tau som slepte rundt etter meg, og da var det ikke så morsomt å gå noe sted… Det tauet henger hun forresten ofte på meg om morgenen og andre ganger når jeg er ute for tiden. Hun påstår det er fordi jeg har problemer med ørene mine om dagen, men det er da ikke sant!? (Uansett så har vel ikke det at jeg har på meg tau noe med ørene å gjøre??) De er kanskje lite grann møkkete, men ikke er de vonde og ikke klør de eller lukter vondt eller noe sånt – hører godt gjør jeg da også – så da skjønner jeg ikke hvorfor hun sier det? (OK – så gjør jeg ikke alltid som hun sier, men det er jo ikke fordi jeg ikke hører – det er fordi det ikke passer meg der og da…) Som sagt, leger vet ikke så mye som de tror… Det verste er at hun sier det til andre mennesker også – hvis hun har sagt det til deg så må du ikke være bekymret altså, mormor. Du kan ta det helt med ro – ørene mine er helt fine! Jeg er frisk som bare det!

Etter en sånn slitsom helg med mye frisk luft var det tidlig opp og på jobb i morges. Jeg var fryktelig trøtt i dag – jeg var det i grunnen hele dagen, og jeg fikk mye ros på jobben fordi jeg var så rolig og ikke fant på så mange hyss som jeg pleier…! Synnøve og Hanne var veldig enige om at det var godt med sånne dager hvor jeg stort sett bare lå og sov uten å bry meg med alt som foregikk… Jeg våknet til mer utpå ettermiddagen da vi kom hjem fra jobb, så jeg var ganske opplagt til å dra på hundetreff i kveld. Dvs. det har visst blitt mer trening enn treff det også nå – Synnøve har fått for seg at hun skal kreve mer og jeg må jobbe hardere og konsentrere meg bedre. Jeg synes nå egentlig at vi kunne spare den seriøse treningen til tirsdager og heller ”sose” rundt og leke med kjentfolk på mandager, men jeg får jo mer godbiter og ros hvis jeg gjør som hun sier, så det lønner seg vel kanskje det… Hege, Hege og Mette og mange andre var der, men som sagt fikk jeg nesten ikke hilst på noen av dem…

Til slutt må jeg nesten fortelle at Svanhild har flyttet inn hos oss. Svanhild Svane er en fjern slektning av Sture Struts – det ser man på at de har det samme tomme, stirrende blikket (ja – det Sture hadde før han mistet øynene, altså), og de har samme morsomme lyden når man klemmer på magene deres. Svanhild skal være en slags avlaster for Sture – og foreløpig har hun klart seg bra…

Hils til mamma Diva og bestemor Gadi!

Stor slafs fra

Norske-Gadi

Hilsen og bilder fra Themba

2011-04-18T07:30:00.009+02:00

Hej!

Hoppas att det är bra med er, det är bra med oss.

Skickar några bilder på Themba, tyvärr glömmer jag alltid att ta med kameran när vi går ut.

Kram Kerstin

Hilsen og bilde fra Kira

2011-04-15T07:30:00.005+02:00

Hejsan
Hoppas allt är bra med er alla två och fyrbenta..
Här rullar det på, Kira är så go. Vi var och hälsade på min faster idag, det var massa ungar som sprang omkring och busade men Kira hon kollade bara läget och la sig sedan under bordet vid mattes fötter. Duktiga Kira.

Vi kämpar på med träningen, just nu håller vi på med att lära in bus, vi tränar rulla runt och high five. Men det är lite svårt att koncentrera sig på vad matte säger när man är galen i maten som hon har i handen.

Igår tog sig Kira lite extra mat på egen hand. Hon smög in i köket och stoppade hela huvudet i fodersäcken, ha ha ha vilken min hon fick när jag kom på henne. Hon är en MYCKET matglad liten dam. Och hon tycker själv att ALLT som går att äta är hennes....

1:a Maj ska vi på utställning igen! Då blir det i Mariebergsskogen i Karlstad.

Ha det gott
Kramar Kira m fam

Ines har vært på utstilling, hilsen og bilder.

2011-04-12T07:30:00.002+02:00

Hej!

Nu finns kritik och bilder från dagens utställning på min blogg. Ines skötte sig jättebra i ringen men hon var överdryg utanför ringen då hon ville fram till alla hundar och deras ägare för och hälsa, leka med alla barnen som var där och jaga hårtussar från pudlar (och andra pälsraser) som flög runt på golvet. Inte en till utställning utan bur, det blir till att köra igång med burträning bums.

Hon fick bra kritik, ser på bilderna att jag ställde till det med halsskinnet själv, såg så bra ut från min sida men jag borde ha dragit ner det, för det såg inte bra ut från domarens sida.

För övrigt så håller jag med om allt som domaren skrev:

Dalarnas kennelklubbs valp- junior och veteranutställning i Avesta 110409.
Domare: Sonny Ström.
Placering 1, HP, BIR, Grupp 2
Domarkritik: Tikvalp feminint huvud och uttryck. Vackra ögon. Bra skalle. Ngt hakskinn, utm hals och rygg, ngt avfallande kors. Utm ben och tassar. Ngt knappa vinklar fram, välvinklad bak. Rör sig med bra drive, fin päls, färg och ridge. Öppen, trevlig.

Nu ligger en trött Ines och sover men snart ska hon väckas för kvällspromenad med tre Collies, en Beagle, en Schnauzer och en Cairnterrier, salig blandning av hundar.

Ha det bra, kram. Ines blogg.

Hilsen og bilder fra Hera

2011-04-09T07:30:00.041+02:00

Hej Berit & Co!!

Här rullar livet på bra, jag lär mig nya saker varje dag!! Jag har löp å det var lite konstigt men nu är det över. Går vardagslydnads kurs å det är kul att träffa andra hundar å man hittar ju på massa saker. Vi skulle öva inkallning men det kan jag ju redan. Så när det va dags för min tur å husse gick iväg en bit och tog fram den där jätte roliga leksaken då visse ju jag redan va jag skulle göra så jag tog med mig våran ”lärare” så hon föll pladask på magen, men det struntade jag i för jag fick ju leka med min leksak å husse.

Många kramar Hera med fam.